Barnefar ringer ikke sønnen sin, ei heller sender gave...

[Anonym bruker]

når han har bursdag. Han bor 15 min med bil herfra Er så trist.

[Anonym bruker]

Send ham et brev, og forklar at han ved å være så avvisende ikke straffer deg men skuffer og straffer sønnen sin noe vanvittig. At han knuser hjertet på et lite barn som ikke har gjort noe galt og som helt sikkert ville satt pris på å høre fra pappa og få en oppmerksomhet i blant. Umoden, ego og emosjonelt avstumpet kaller man slikt. stakkar lille gutten. Han bør så definitivt få høre hvor ondskapsfullt/tankeløst det er det han gjør.

[Anonym bruker]

Han har ny samboer og de har fått en datter sammen, så hans sønn fra tidligere, bryr han seg svært lite om. Sønnen min blir 9 år, så han skjønner ting. Han ringte pappaen sin før sommeren å spurte om å få komme en helg, men da sa pappaen at det ikke passet, så nå vil ikke sønnen min ringe han mer. Uff.

[Anonym bruker]

Det er hjerteskjærende hvor slemme og onde enkelte menn er mot barna sine. Slutter aldri å forundre meg, men klarer ikke å forstå det. Stakkars gutten din.

[Anonym bruker]

Uff vet hvor trist dette er! Men min datter e ikke rukket å bli mer enn 3,5 år å griner hvertfall 3ganger i uken for pappa ikke vil komme å besøke henne... selv om han aldri har hatt noe med henne å gjøre uten en time en gang i uka i fire uker i sommer, da gadd han ikke mer å dette har virkelig gått inn på henne! pappaen her har også fått nye barn som han elsker å vere pappa for

 

Tror vi som mammaer bare må trøste barna når de e lei, de e ikke vår feil å desverre ikke vi som kan styre det!!

[Anonym bruker]

fatter bare ikke hvordan de klarer.om jeg får flere barn, er sønnen min gullet mitt uansett. bare ved å se på han gjør meg lykkelig. kunne aldri sviktet han, aldri. hvordan kan noen bry seg om kun et barn, ikke det andre.

[Anonym bruker]

Jeg har både en søster og en venninne som sliter med barnefedre som ikke stiller opp. Man gir til slutt opp kampen og bruker tiden på å gjøre hverdagen mest mulig bra for ungen.

 

Den ene eksen er rett og slett en dust, mens den andre ble far mot sin vilje. Sistnevnte er aldri en god oppskrift på å få en oppofrende barnefar.

[Anonym bruker]

Jeg tipper det har litt å gjøre med den nye dama.Jeg tror nemlig av og til at nye damer føler seg truet av at mannen har barn fra før - et tydelig tegn på at han har en fortid uten henne. Dette kan gjerne være ubevisst. Men det vil gjerne føre til surmuling hvis far skal være sammen med sitt første barn : "Du jobber jo så mye, på fritiden må du jo prioritere oss - familien din.., vil du likssom heller være sammen med ham enn oss...hvorfor er han viktigere.. osv" Dette på tross av at mannen selvsagt ser dem mer enn sitt første barn, men kvinner har en tendens til å ikke se slike sannheter, og overvurdere eget behov for at han er til stede. Siden mange menn er pyser og har store problemer med å få til flere ting på en gang, gir de lett etter. Og har konstant dårlig samvittighet, noe som får dem til å trekke seg unna enda mer.

Mitt hjerte blør for den lille gutten din. Det er viktig at han blir anerkjent av faren - selv om han er en idiot. Vær ekstremt konstruktiv. Be om å få snakke med eksen din, og fortell ham uten å være sinna hvor vondt dette er for gutten. Og snakk med dama hans. Ring henne og be om hjelp - fra en mor til en annen. Hadde hun lest dette innlegget, ville mammahjertet hennes ha blitt knust for den lille gutten som aldri hører fra pappaen sin. Men i hverdagen hennes er han bare en trussel mot hennes tid med mannen sin. Be henne være snill og hjelpe sin mann til å huske på bursdager og å ta vare på barnet sitt. Jeg aner ikke hva slags forhold dere har, men de fleste mødre er villige til å strekke seg et stykke for et barn som har det vondt, så lenge det blir presentert på riktig måte.

[Anonym bruker]

Uff, så vondt å lese. Men hvordan klarer en dame å få en mann til ikke å ha sitt eget barn? Det skjer støtt og stadig. Om en mann begynte slik med meg, hadde jeg hevet han til helvete.

[Anonym bruker]

Det viktigste er at sønnen din skjønner at det ikke er hans feil at faren ikke vil ha kontakt.

 

Her må du som mor stille opp, og omså ta en hvit løgn. Si til din sønn at faren hans er syk, og derfor handler han som han gjør. Dikt omså opp en mental tilstand. Gjør hva som helst, så lenge du klarer å få sønnen din til å forstå at det ikke er hans feil.

[Anonym bruker]

Ja det gjelder å velge med omhu hvem som blir far til dine barn!!!

[Anonym bruker]

Spar deg hurpe. Tro ikke at ting ikke kan ramme deg og dine barn også.

[Anonym bruker]

Tåpelig svar du kommer med over her, du som er frekk. Jeg fikk barn med verdens beste mann. Vi ble skilt, hadde en datter sammen. Han er nå gift og gidder omtrent ikke å se jenta si i det hele tatt, så man kan ikke vite slikt. Og av en eller annen grunn, er det flest menn som dropper ungene sine, hvorfor, det vet jeg ikke.

Men at de klarer, det er meg en gåte.

[Anonym bruker]

Jeg leser med gru over her at det er den nye dama sin feil at far ikke vil ha noe med barnet å gjøre. Det blir helt feil. Det er kun far som bestemmer hva han gjør og har ansvar for sine feil.

 

Hilsen en som er den nye dama og elsker stebarnet sitt.

[Anonym bruker]

Hvordan kan stemor få skylden, det lurer jeg også på? Er det ikke pappaen som i bunn og grunn bestemmer dette selv? Da er det HANS skyld, IKKE stemor.

[Anonym bruker]

Jada, bare legg skylda på den nye dama, for all del. Alle som har mann med barn fra før er jo selvsagt noen rasshøl som gjør alt de kan for å skille far og barn!

 

Har tanken noensinne slått deg at det er fedrene det her er noe galt med? Ingen mann vender ryggen til sine egne barn om det ikke passer ham. Det er hans barn, hans valg. Noen mannfolk er tette, sånn er det bare, akkurat som enkelte kvinnfolk er blåst i hodet. Det finnes nok av de historiene hvor mor nekter far samvær for så å si at den fæle faren ikke vi ha noe med barnet å gjøre.

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er selvsagt BF som sitter med ansvaret for å neglisjere barnet sitt, men noen stemødre bidrar med dårlig stemning i forhold til stebarnet.

[Anonym bruker]

Ja, men har man en ryggrad, så aksepterer man da ikke en slik holdning av stemor? Da hiver man henne ut!! Fungerer det ikke mellom barn og stemor, så fungerer da ikke forholdet heller!

[Anonym bruker]

Ja det kan man drømme om, men altfor mange barn må forholde seg til virkeligheten der far OG stemor ikke vil vite av dem.

[Anonym bruker]

Hallo, damer! Jeg er anonym 14:12. Jeg vet at mange stemødre elsker barna til sine partnere veldig høyt. Og det er virkelig ikke damas ansvar. Men i en sånn situasjon, er det viktig å utforske alle muligheter. Jeg mener det er utrolig lite konstruktivt å sitte å si at faren er en dritt; det skjønner alle. Poenget er å finne løsninger. Hvis det KAN ligge en løsning i at stemoren kan bidra til å pushe mannen sin til samvær i stedet for å surmule når han bruker tid borte fra dem (jeg aner ikke om akkurat hun gjøre det, men alle vet at dette forekommer), vil barnet vinne på det. Her er det målet, ikke middelet, som er viktig. Alle skulle ønske at faren var mindre dust, men det er han dessverre ikke.

[Anonym bruker]

Dama hans kan ikke akkurat være den skarpeste kniven i skuffen, når hun velger å få barn med en mann som ikke ønsker kontakt med det første barnet sitt.

For meg er det vanskelig å forstå at en dame velger å få barn med en slik mann. Men det er som regel de dummeste damene disse barnefedrene får da. Så de får seile rundt i sin egen sjø

 

Barnefar her har barnet som regel når han skal, men da han fikk seg dame dabbet det merkverdig av. De har nå et barn sammen, og det er ingen hemmelighet hvilket av barna som far bryr seg mest om.

Men jeg orker ikke bruke mer energi på å få far til å bry seg. Min datter har en farsfigur i min samboer og han stiller opp på alle måter.

Hun vil helst slippe å være hos sin far sier hun flere ganger, men hun vet at hun "må". Hun blir desverre satt i bakerste rekke når hun er det borte. Det er hvertfall hennes ord.

[Anonym bruker]

Vil bare si at jeg ikke legger skylden på dama og det andre barnet i innlegget mitt over. Det er far som er skylden i dette. Men samværet tok en helt annen vendig når den nye dama kom i bildet, og hun ble etter kort tid gravid.

Men igjen, far sin skyld, det er jeg sikker på. Tviler på at hun påvirker han til å ikke ha barnet sitt. Da er hun hvertfall en god skuespiller.