Hva feiler det meg?

[Anonym bruker]

For og gjøre en lang historie kort så har mannen hatt fødselsdepresjon noen mnder nå. Han er på bedringens vei og psykologen mener han er så og si "frisk" nå.

 

Denne perioden har alt i huset blitt lagt på meg og jeg har vært veldig sliten. Utmattet er vel egentlig ordet..

 

Jeg har fått 3 timer for meg selv nå i det siste og vi hadde noen timers barnevakt forrige helg. Men jeg føler meg helt rar. Jeg gjør ikke ting av glede lengere, men fordi jeg må.

 

Jeg begynner å lure på om jeg nå har fått depresjon eller noe. Jeg tør ikke ta dette opp med legen da mannen min akkurat har hatt/har fødselsdepresjon. Da blir mini sikkert tatt fra oss eller bv blir innkalt.

 

Jeg føler at mini har det bedre med pappaen sin enn meg.. Og bare at jeg føler det gjør at jeg får veldig dårlig samvittighet. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme ut av dette eller hva som feiler meg?!!?

 

Mini er 8 mnder nå.

[Anonym bruker]

Det tar nok litt lengre tid enn tre-fire timer å få opp lagrene dine nå. Det høres ut som om du har vært gjennom noe kjempeslitsomt der det har vært lite rom for deg. Babyen har sine behov og mannen din har hatt sine. I dine ledige stunder har du sikkert tatt deg av hus, hjem, regninger og slike praktiske greier, og da har du kanskje "forsvunnet" i det hele? Gi deg selv ordentlige og minst ukentlige pauser, dvs, finn på noe som kan gi deg glede. I begynnelsen kan det hende du ikke finner glede i noe, og kanskje du må lete etter nye ting du liker, men at du er langt under nullpunktet mht energi og tiltakslyst er vel helt forståelig.

 

Du kan gjerne ha en depresjon, altså, men jeg vil bare si at ut fra situasjonen din høres det helt normalt ut at du er usigelig tappet for tiden. Sikkert også helt normalt at det skjer når mannen din er på bedringens vei, før det har du sikkert gått med sammenbitte tenner og stress-skuldre de lux, men du har jo ganske enkelt ikke hatt muligheten til å bryte sammen bittelitt.

Jeg tror du må være veldig sterk, jeg:) Lykke til.

[Gjest sug lut]

Du har måttet være sterk. Så da har du holdt ut så lenge du måtte. Når du nå kan slappe av litt blir du ikke glad og uthvilt, for du har hatt det for tungt uten å kunne la deg sjøl kjenne etter hvor tungt det faktisk var. Nå får du en knekk "fordi du kan", rett og slett - du kan slippe opp littegrann på kontrollen og da har du åtte måneder å gjøre opp for. Det er helt klassisk - og slett ikke noe barnevernet tar barnet ditt for! Det er nøyaktig det samme (bare i en annen form og grad) som at man ikke er glad men bare tom etter en eksamen, eller at veldig mange opplever sykdom i feriene, fordi de slapper av nok til at kroppen "klarer" å bli syk - og det gjelder fysisk så vel som psykisk. Det er slett ikke sikkert du har fått en depresjon - du trenger hvile og mye av det, tid for deg selv, tid til å ikke være sterk hele tiden, tid til å ta vare på deg selv, og så videre. Lykke til, ikke vær redd.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar dere to. Jeg var virkelig bekymra for at jeg og nå var blitt deprimert og at mini har to rare foreldre som ikke strekker til.. Jeg snakket med min samboer i går kveld og han sa at jeg skulle få litt tid for meg selv. Det ble jeg glad for, men samtidig vet jeg ikke hva jeg skal finne på.

 

Skal prøve og få tatt en tur på spa før jeg begynner å jobbe igjen om 2 uker. Må si jeg er redd jeg kommer til å bli helt utkjørt av å jobbe. Og at jeg ikke kommer til å strekke til med mini, husarbeid og alt annet. Men det er en annen sak.

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal slappe av lengere. Men får vel finne ut av det på en eller annen måte