Gå til innhold

Dere mødre som har barn rundt 1 år og bor med barnefar.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvor ofte er dere ute? Som uten dem? På kafe/byen med venninner.

 

Jeg har ikke vært ute en eneste gang siden barnet vårt kom til verden.

 

Da jeg var gravid så var det jo klart at jeg ikke orket å farte noe særlig da heller.

 

Hvordan står det til hos dere andre mødre?

 

(vi har bare 1 barn)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Aldri. Vil jeg ut, må jeg sørge for barnevakt selv. Slik var det med eldstemann som er 3 år, og slik er det med yngstemann. Skulle ønske jeg hadde det like lett som barnefar. Han sier "jeg stikker ut, jeg", og borte er han.

Skrevet

Om jeg vil dra ut på noe sånn, så kan jeg bare gjøre det.

Jeg har 3 barn på 9 mnd, 2 år og 8 år.

 

Men jeg har ikke det helt store behovet, kan du si.

Så kanskje et par ganger i måneden? Noen timer hver gang.

Skrevet

Oi :S Har det var slik i 3 år? Hvordan holder du ut? Men så du deg ikke lei med første når det var slik? Altså at mannen aldri trår til. Tror det hadde snappet for meg om mannen her hadde prøvd seg på noe sånt.

 

HI

Skrevet

11.05. Husker du når du fikk behovet med førstemann? For jeg føler aldri for å ut. Jeg står fritt til å ta meg en tur akkurat når jeg vil, men er jo livredd for å gå glipp av noe her hjemme hehe :)

 

HI

Skrevet

11.03 her.

 

Jeg var sant og si drittlei! Jeg går aldri ut uten barn, men tar barna med meg uansett hvor jeg skal (går bare på barnevennlige ting da). Jeg har bare blitt vant til det nå, tror jeg. Gidder ikke å bry meg. Syns uansett at jeg er mer mor enn han er far. Men jeg planlegger å ansette en barnevakt som jeg kan ringe i ny og ne.

Skrevet

Hei 11.03 :)

 

Har du og han det greit ellers?

 

HI

Skrevet

Jeg er 11.05. :)

Jeg var i teater da eldste var 4 mnd, med hjerteklapp og stressvette hele tiden. Haha. Det gikk fint altså, hun hadde det knall med sin far.

 

Vi gikk fra hverandre da hun var 11 mnd, og etter at hun ble 1 var hun hos sin far en ettermiddag i uken,annenher helg + litt om sommeren. Jeg måtte pent venne meg til å ikke være sammen med henne selv om jeg ville.

 

I årene da jeg var alene med henne fikk jeg min dose med alenetid, kunne gå på kino, cafe, dra ut på byen osv når hun var sammen med far. Jeg savner det ikke, jeg vil heller være sammen med barna mine.

 

Når det er sagt, er det nok sunt å dra ut litt også. ;)

Så jeg tvinger meg til det, og har det så festlig så.

Og barna lider ingen nød med far.

Skrevet

Om du ikke føler behovet er der så trenger du jo ikke å gå ut. Du må ikke føle deg presset til å ta deg en tur ut bare fordi "alle andre gjøre det". Du kan jo heller invitere noen venner hjem til deg for en jentekveld med god mat og snop.

 

Selv var jeg og samboeren ute hver for oss i begynnelsen, mens nå vil vi heller gå ut sjeldnere og ordne barnevakt så vi kan gå ut sammen. Så nå er det kansje 1 gang i mnd. Vi har masse familie som ringer og spør om de kan passe småen da, så der er vi heldige:)

 

 

Skrevet

11:03

Hvorfor har du det ikke like lett som barnefar? Hvorfor kan ikke du si "jeg stikker ut, jeg" og bli borte?

Skrevet

11.03 her igjen...

 

Jada, vi har det fint. Enda finere nå når jeg slipper å mase om hvor mye jeg hater å gå hjemme og at han er mye friere enn meg.

 

Det var ikke så fint for forholdet at jeg var sur hele tiden for at han gikk ut hele tiden, mens jeg var hjemme. Bedre å leve med det, og ordne opp i det selv.

Og han er flink til å gjøre husarbeid og sånn uten at jeg må be ham.

Skrevet

11.03 her.

 

Han blir sur da. Han kjeder seg hjemme alene. Men det er ikke noe problem for ham å trå til om jeg er i nærheten.

 

Sikkert veldig urettferdig at han slipper å planlegge å gå ut, mens jeg må planlegge i lang tid på forhånd, men jeg gidder ikke å bry meg. Det kunne vært verre. Hadde han vært en drittsekk som aldri gjorde noe i huset, hadde det nok vært verre.

Skrevet

To ting sjokkerer meg.

 

1. at så mange mødre ikke går ut like lett som far, og/eller ikke har lyst å gå ut

 

2. ikke går ut fordi de ikke klarer å være borte fra barnet.

 

Her hjemme går vi ut når vi vil. Jenta vår er 1 år og 10 mnd. Siden hun ble født har jeg vært på helgetur til Aberddeen, og en ukes jentetur til Barcelona. Pappa har vært å fartet rundt et par plasser med hobbyen sin. Vi har også reist sammen og "plassert" ungen hus svigers.

 

Ellers går mannen ut fast 1 gang pr. uke i forhold til hobby. Jeg går ikke på noe fast hver uke, men går på quis-kveld med venner, i såkalt syklubb, kino, litteraturarr. osv.

 

Føler ikke jeg er ute så utrolig ofte, men hadde det blitt sjeldnere enn det det er så tror jeg at jeg hadde følt meg kvalt. Barnet miitt betyr alt for meg, men at jeg er lykkelig og tilfreds betyr noe for barnet. Synes også det er deilig å "overlate" barnet til pappa og bare tenke på meg selv i noen timer. Så jeg oppfordrer alle dere som ikke er så mye borte fra ungene, KOM DERE UT. Livet stopper ikke å eksistere fordi dere har fått unger. Og livet handler helelr ikke BARE om unger.

Skrevet

Nå har jo ungen begynt i barnehagen da, så jeg har som regel lyst til å være mest mulig familie i helgene. Men hvis jeg vet at mange av venninnene mine skal treffes til lunsj på lørdagen slenger jeg meg som oftest med.

 

På ukedagene er det jo ikke noe problem, gutten min sovner jo til syv og da har jeg jo massevis av tid til å finne på ting. Noen ganger går vi ut som et par (har barnevakt), men som oftest gjør jeg ting med mine venner og han med sine. Går på teater, trener, ut å ta seg en kaffe/vin, kino osv. Er vel ute et par, tre ganger pr uke vil jeg tro. Noen ganger drar jeg på ting rett etter jobb og, men liker å ha ettermidaggene med barnet mitt da.

 

Ellers har jeg vært på jentehelg til utlandet, konferanse i en annen by i tre dager, offshore i et par uker ++ det første leveåret. Fantastisk å være familie, men for meg er det viktig å ta vare på personen "meg" og ikke bare mammaen ;-)

Skrevet

Ungene er livet mitt, og det er jeg veldig fornøyd med. Var ikke sosial før heller, så nå når jeg går på babytreff er jeg mer sosial enn noen gang. Men det var ikke noe vanskelig å overlate mini til pappa, jeg har bare ikke noe lyst til å gå noe sted. Går mye på teater og sånn med ungene.

Skrevet

Ja, er det ikke helt forferdelig sjokkerende at alle ikke er som DEG, eggstokk???

 

Dustete uttalelse.

Skrevet

Herlighet, eggstokk. Jeg elsker livet hjemme med barna. At jeg aldri går ut er jo ikke feil... Er det mulig? Skal jeg liksom si da at det er feil å gå ut. for det er kun barna som er livet nå. nei. det kan man ikke si.

Skrevet

Hvordan i huleste har du rukket alt det der? Tiden flyr jo når de er så små. Før en har blunket så er de jo skoleklare.

 

Nå skal jeg SJOKKERE deg. Jeg har ikke vært ute uten barna mine på 4 år. oioioi.. Nå må du ikke få hjerteinfarkt, eggstokk :P hehehe

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...