delt daglig omsorg

[Anonym bruker]

Hei!

Min eksmann og jeg har delt omsorg for våre to barn, 8 og 9 år. De ukene de er hos far, har de hatt med mobiltelefone, og vi har ringt og sendt meldinger til hverandre innimellom. Nå mener far at dette er forstyrrende, og nekter dem å ta med telefonene. Dersom jeg må ha kontakt med dem når de er hos han, kan jeg ringe på hans telefon. Han mener også at de ikke skal ha kontakt (f.eks møtes på cafe) med meg de ukene de er hos han. Hva mener dere? Er dette til det beste for barna? Til meg gir de klart uttrykk for at de ønsker å møte meg disse ukene, og forstår ikke hvorfor far hindrer dette når han likvel er på jobb. Er redd jeg kun ser dette fra min synsvinkel, og blir takknemmelig for svar

[Anonym bruker]

Jeg har også delt omsorg med min eks for barna våre på 8 og 6 år. Vi har et veldig fleksibelt forhold til "ukene våre". Om han trenger barnevakt en kveld, så er ungene hos meg og omvendt. Er det kjøring som ikke passer den ene, tar den andre det osv. Nå har ikke ungene våre mobiltelefoner, men jeg ser på det som helt naturlig at HVIS de hadde det så kunne jeg sende sms og ringe dem når jeg ville og omvendt.

 

Jeg og min eks har et relativt konfliktfritt forhold nå, men det var ikke slik i begynnelsen. Uansett har samarbeidet om ungene vært konfliktfri sone - mye pga innstillingen vi begge har hatt på at samlivsbruddet skulle oppleves så problemfritt som mulig for ungene.

 

Jeg personlig syns ikke det virker som om du har grunn til å tvile på din egen bedømming av situasjonen, men du kan jo snakke med din eks og spørre hvorfor han mener du ikke skal ha kontakt med ungene i "hans" uker. Syns han du er en trussel for hans posisjon i forhold til dem? Kanskje han er redd for at de skal "velge" deg, eller noe sånt.

Prøv å være åpen og ta opp problemene før de blir større, og ikke minst før ungene blir en part i tvisten!

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror at faren til barna kan se på det som forstyrrende. Du vet jo ikke hvordan barna oppfører seg etter kontakten med deg. Han ønsker sikker ro og fred den uken han har barna.

Har selv sett hvordan barn kan reager på telefonsamtaler med moren. Spesiellt om hun bruker all kontakt hun har med barna på å fortelle dem hvor mye hun savner dem og gleder seg til at dei skal komme hjem. Barna får dårlig samvittighet fordi MOR må være ALENE.

Far blir da sur fordi mor aldri kan holde fred og for at far skal få fred så tar han mobiler slik at han kan styre kontakten. Sile den gjennom at all kontakt går via hans mobil og han er da alltid til stede under samtalene.

[*-*]

Jeg syns du skal respektere fars ønske og stole på at han kjenner situasjonen hos seg samt sine egne unger og vil det beste for dem.

Vi hadde en lignende situasjon hos oss for noen år siden, også delt omsorg med barn i samme alder. De hadde riktignok ikke mobiltelefoner, men hos oss ble det vanskelig hvis mor plutselig stakk innom eller ringte uanmeldt på hustelefonen i løpet av ukene de var hos oss. Vi merket at barna ble urolige etterpå og gjerne triste. Det kunne preget hele kvelden eller helgen etter at mor feks hadde vært innom eller ringt, noe som var dumt for hele familien og spesielt for barna når alt egentlig var fint. Mor tolket det at de ble triste når hun ringte som at de behøvde at hun tok oftere kontakt, mens vi opplevde det motsatte. Barna var glade og fornøyde, men ble stille og litt triste når de ble minnet på at de egentlig også burde være et annet sted. Dette gjaldt spesielt hvis vi hadde hatt det ekstra gøy eller det var spesielle dager. Kunne nesten virke som om de hadde litt sårlig samvittighet for å ha det fint uten mor og kom på det når hun ringte.

 

Hos oss forsøkte min mann og si fra flere ganger, og han fikk til en avtale om at mor skulle sende melding på hans telefon hvis det var noe og så skulle han vurdere om det var ok å ringe utfra situasjonen hos oss. Vi ble også enige om at den andre forelderen i utgangspunktet ikke tar initiativet til kontakt, men at det er barna som sier fra når de vil ringe. Det ble mye bedre når vi gjorde det sånn, men fortsatt hendte det at mor kom innom. Til slutt sa det eldste barnet hos oss at h*n helst ikke ønsket å se mor når h*n var hos oss fordi det gjorde barnet trist. H*n ville helst få lov til å være et sted av gangen og ikke tenke på den andre forelderen hele tiden. H*n hadde ikke selv sagt det til mor, men ønsket at vi skulle si det. Da skjønte moren bedre at vi hadde et poeng med det vi hadde mast om en stund.

 

Nå er dette noen år siden, og nå har vi minimalt med kontakt med barna når de er hos den andre forelderen, bare hvis det er noe spesielt som skal avtales eller avklares. Samtidig gjør det ikke barna noe osm helst lenger når vi har kontakt på tvers, enten det er skoleavslutninger, bursdager eller telefoner. Nå er de helt lugne på det og blir ikke triste eller stressa av det som de ble da de var yngre.

 

Så jeg ville nok fulgt far her, la han styre kontakten i sin tid. Ikke lag noe dramatikk ut av det, bare slutt å ringe eller smse så mye. Si for all del ikke til ungene at far vil du skal slutte å ringe, da får du i allefall stressa barn med dårlig samvittighet. Bare si at du syns det er fint sånn. Kontakt far på hans telefon om det er noe og be han la ungene ringe deg om de vil. Det blir sikkert fint!

[Anonym bruker]

Enig med deg over. Jeg er stemor og merker veldig godt at stemningen endrer seg i våre samværshelger når mor ringer. Vi har kun annen hver helg og derfor veldig liten tid med barnet. Mor har jo da 12 dager i løpet av en 14 dagers periode og derfor bør hun klare å ikke ha kontakt på to dager mener jeg. Det er spesielt de helgene vi har annonsert at vi skal noe morsomt hvor telefonen kommer.

 

Men det som er rart er at når vi har barnet i ferie hører vi mye de første dagene fra mor, så er det akkurat som om hun glemmer å ringe.

 

En ting du skal huske er at det ikke alltid passer å få telefon. Du vet jo ikke hva far og barna holder på med når du ringer eller sender sms. Derfor kan det være bedre å gå igjennom far slik at han kan bestemme om det passer eller ikke.

 

En annen ting, hvordan er kontakten med far i dine samværsuker. Oppfordrer du at de ringer han?

[Anonym bruker]

Guttungen hadde telefonen med i sommer, og mor ringte og sendte nattasms HVER DAG. Han ble mer opptatt av telefonen enn av å ha ferie med oss, så da han tilslutt mistet laderen, var vi happy alle mann. Han fant den igjen, men vi ble enige om at telefonen trengte ikke å stå på hele tiden. Og vi fikk en ny unge!!

KLart ungene vil ha kontakt med deg selv om de er hos far. De er jo ungene dine! Lojaliteten er sterke vettu.

Men gjør et forsøk, og si at dersom ungene vil ringe deg, så kan de det - men da fra fars telefon. Og se om det funker:D

[Anonym bruker]

Takk for konstruktive svar, alle sammen Fikk god hjelp til å se det fra en annen side. Ikke alltid lett når man har "kjørt seg fast" i sine egne tanker og oppfatninger.

 

Benytter samtidig anledningen til å høre om dere har råd ang. det at barna er redd for at far skal få vite det dersom de møter meg tilfeldig (bor på et lite sted, så det er ikke til å unngå). De sier at han blir sint.Er det noen som har erfaring med eller tanker om hvordan jeg kan forholde meg til dette?

 

 

[Anonym bruker]

Snakke med han. Fortell han at du har innsett at det kan være uheldig for han og barna at du "forstyrrer" samværet med å ringe og sende meldinger, fortell at du har snakket med barna om at du ikke kommer til å gjøre dette mere.

Fortell kommentaren til ungene, påpek at det kan jo skje ettersom dere bor på et lite sted, og det må være greit. Om det passer slik så kan du jo si at du ikke har tenkt å henge i buss skuret akkurat når du vet de kommer fra trening, eller skal på øving.

Beste måten å forholde seg til dette er å ta det med knusende ro, og når ting går seg til, og du ikke lenger forstyrrer samværet, og han ikke lenger føler at du gjør det, så kommer han heller ikke til å bli så stressa av det. Her vil det vise seg gjennom handlinger hvor du står.

[Anonym bruker]

Snakk med faren og fortell sammen til barna at dere er på lag. Det høres ut som dere spiller barna opp mot hverandre og det er ikke heldig. Nå har nok far fått nok av at du tar mye plass i hans uker og kanskje du derfor skal roe ned alt før du kommer med andre krav. Prøv å hold deg litt borte. Skjønner jo at det er en liten plass og kan være vanskelig, men du kjenner jo rutinen til barna i uken så det kan jo ikke være helt umulig.

 

Må være vanskelig, men er du tøff nå, så får du masse tilbake når ting har roet seg.