Dåp problemer.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke kristen, og vil helst ikke døpe barnet bare for å døpe det. Selv om det er tradisjon. Har ikke noen grunn til å stå i en kirke å love noe jeg ikke tror på at jeg skal oppdra barnet i en religion jeg ikke hører til i.

 

Samboer er heller ikke kristen, men vil gjerne døpe pga tradisjon.

 

Har alltid tenkt at vi blir enige om dette, men neida..

 

Og hele familien hans snakker om dåpen, og har gjort det siden jeg ble gravid. De har ordnet kaker, funnet frem dåpskjolen. Osv.. Vet at det er vårt valg, men ser jo hvor mye det betyr for dem.

 

Føler meg revet mellom mitt eget standpunkt, og ønskene til familiene våre. Tydeligvis er jo dåp en stor greie i dems familie.

 

Og jeg er så usikker..

 

Noen som har vært i samme situasjon, hva gjorde dere? Andre råd?

[Gjest]

Er det festen som er viktig for familien, eller er det den religiøse handlingen? Fest kan man ha uansett, vet du.

[pitbull]

dere kan vel sikkert ha vanlig navnefest, med dåpskjolen å alt det andre, men uten kirka...finns det ikke et alternativ til kristelig dåp hos byfogden eller noe sånt, som med bryllup?

[Anonym bruker]

Ja, har spurt om vi kan ha navnefest, men det syns de ikke noe om. Foreldrene er ikke kristne, mens besteforeldre og oldeforeldrene er. Så for dem er det jo religiøst da.

[Reveenka]

Hadde glatt holdt dåp, uten å blunke! Høres ut som om det betyr mye for familien at det blir dåp, og da syns jeg ikke det er så veldig farlig om du egentlig ikke har noe forhold til det. Regner med at det ikke kommer til å ødelegge nattesøvnen din om dere holder dåp?

Ser ikke på det som noe stort dilemma jeg.

[Anonym bruker]

Her er ingen av oss kristne. eneste som er utpreget kristne i våre familier er hans mormor og min farmor.

 

Vi skal uansett ha vanlig tradisjonell dåp. Jeg synes dette er noe som er koselig og alle andre barn i vår familie er også døpt.

 

Ellers så vet jeg jo at det er mange som holder navnfest istedet, men for meg blir ikke dette det samme...

[Anonym bruker]

siden det er viktig for familien,hadde jeg hatt daap. det gjor ogsaa valget enklere ved valg av konfirasjon

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri holdt dåp selv om svigerfamilien ønsket dette. Jeg vet forsåvidt ikke hvordan min svigerfamilie vil reagere på dette, men for meg er det aldri aktuelt. Jeg har sagt til min samboer at enten lar vi være å døpe, ellers vil jeg ikke ha noen barn. Jeg føler det er et hån mot de som faktisk er kristne at jeg skal stå å love å gjøre noe jeg ikke kommer til å gjøre.

Dette må bli deres valg, og nettopp derfor skal du og pappaen bli enige om dette, uavhengige av hva familien syns. Det er da ikke deres barn?

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri døpt barnet mitt p.g.a. tradisjon, SELV OM det gjør det enklere for ham å hykle til konfirmasjon.

 

Gå for en velsignelse. Dere trenger ikke tro at det virker (at dere får en velsignet unge) men det medfører i hvert fall ikke noe lyving.

 

Spør presten i svigermors kirke om det er greit at barnet kommer i dåpskjole, bæres opp til alterringen f.eks. samtidig som det er nattverd, og får seg en velsignende prestehånd på hodet.

 

Dette vil virke mye mindre provoserende enn full dåp med vann og løfter på eventuelle andre guder han måtte velge å tro på når den tid kommer.

[Anonym bruker]

Si til svigermor at det fine med å være udøpt, er at da kan han velge selv når han blir eldre. Uten å bli en frafallen, noe som er nifse greier.

[Patetica fåkksi]

Jeg hadde ALDRI døpt en unge på det grunnlaget.

"De syns ikke noe om navnefest"? Up yours. Unnskyld.

[Anonym bruker]

Dere må avklare hvem dette er viktigst for: Er det viktigere for deg at barnet ikkke blir døpt (du er hedning, har en annen religion eller er sterkt anti-religiøs) enn det er for samboeren din at barnet blir døpt (han er sterkt religiøs, svært opptatt av tradisjoner osv).

 

For meg var det viktigere at barnet ble døpt enn det var for faren at barnet ikke ble det.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Siterer Pa Te Ti Ca på dette..

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke tatt hensyn til familien, men ville hørt på argumenter og vært åpen for hvorfor man døper barnet sitt. Jeg ville også tatt med i betraktning at det vil være lettere for mitt barn å melde seg ut av statskirken, enn det å melde seg inn, ved å døpe seg evt før konfirmasjon.

Dette er et valg som du i første omgang må ta for ditt barn.

[Patetica fåkksi]

Man trenger ikke være hedning, ha en annen religion eller være sterkt anti-religiøs for å synes at dåp er meningsløst om man ikke er kristen.

[Anonym bruker]

Kan dere ikke glede barnas oldeforeldre og resten av gamlingene i slekta ved å ha en dåp, da det er viktig for dem?

Du trenger ikke love noenting som helst, det gjorde ikke vi. Det var presten som messet om hva dåpen var, og vi bare lot han helle vann på barnet vårt. Det gjør jo ikke noe skade på noen som helst, ser ikke poenget med å stå hardnakket på standpunkter, når det faktisk vil glede mennesker dere er glade i, og det koster dere så lite.

[Anonym bruker]

Du mener vel ikke på alvor at man skal melde barnet inn i en kirke og inn i en religion man selv ikke tror på for å glede andre familiemedlemmer?!

Galskap!!

 

La barna få velge selv!

[Anonym bruker]

Koster ikke barna særlig mye heller. Det er tross alt ikke omskjæring det er snakk om, men en velsignelse og en håndfull vann på hode.

[Patetica fåkksi]

Glede besteforeldrene med å tvinge en usyldig unge inn i en religion hvis hellig bok oppforderer til drap av homofile og menn som har sex med damer under menstruasjon? Som mener at samfunnet skal fryse ut de med fysiske og psykiske lidelser. Joda, nei fy faen jeg er glad for at mine foreldre ikke tok det valget for meg "for å glede a bestemor".

[Anonym bruker]

Hahaha... signerer Pa Te Ti Ca på det siste innlegget der...

Det kapittelet(?) der i bibelen er jo helt sykt..

 

Venninen min er sammen med en mann som har en bestefar som er pensjonert prest eller noe sånnt.

De har to barn. første mann ble døpt "mot" hennes vilje.. altså hun ville ikke det, men gjorde det alikavell pga hannes familie.

Dette har hun angret masse på i ettertid.. hun er selv fra en familie der ingen er døpt, de er imot å velge religion for andre.. osv.. (hun har mange gode argumenter, men husker ikke alle i farta)

Da de fikk ett barn til, bestemte hun seg for at denne gangen var det hennes tur til å bestemme. samboeren hennes gikk med på det, selv om han visste at det kom til å bli kela i hannes familie.

Ingen i hannes familie, bortsett fra moren hans og hennes samboer kom i navnefesten.

De hadde hatt familieråd i den familien, der de fant ut at de måtte støte ut samboeren til vennina mi, for at han ikke holdt familietradisjonene ved like.

Men ble visst nokk en fin navnefest alikavell..

 

denne familien er jo da et ekstremt tilfelle av gamle kirke gjengere.. gamlingen (altså oldefaren til barna) har døpt meg blandt annet..

 

det samme blir nokk sikkert ikke å skje i deres familie.. vanlige folk klarer jo å respektere andres valg, selv om de mener at det er en sjangse for at barnet kommer til helvete eller noe..

Si bare at dere vil gi barnet sjangsen til å velge selv når det når konfirmasjonsalder..

 

Er bare å ta et valg å stå for det.

Si til samboeren din at hvis barnet skal døpes krever du at han går i kirka annenhver søndag fremover, da du synes det er hyklerisk å skulle døpe et barn når ingen av dere er i kirka til vanlig.

 

Er dere gift? hvis ikke kan du også si at kirka ser ned på og sier mye styggt om "slike som oss" som har barn utenfor ekteskapet, alenemødre og homofile..

 

Finnes mye i bibelen man kan være STERKT imot..