Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #1 Skrevet 9. november 2009 Jeg kommer ikke på noe selv i farten...folk har stort sett vært ganske greie....
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #2 Skrevet 9. november 2009 Kan faktisk ikke komme på noe jeg heller...
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #3 Skrevet 9. november 2009 Moren min har vært en skikkelig bitch mot meg helt fra jeg begynte å ha egne tanker og meninger.
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #4 Skrevet 9. november 2009 Jeg ble voldtatt på nattevakt i 2003. Siden har livet aldri vært det samme, og kommer aldri til å bli det igjen tror jeg. Litt utenom tema dette kanskje..
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #5 Skrevet 9. november 2009 Det mest sårende noen har sagt til meg tror jeg var da venninnen min mente at jeg kunne da ikke sammenligne min sorg over å akkurat ha mistet pappa brått med hennes sorg over å slite med å bli gravid. Hun hadde det da selvsagt mye verre!
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #6 Skrevet 9. november 2009 Den dagen far tok livet sitt... følte meg sviktet. Var 18 år da d skjedde. Ante INGENTING... Han skulle bare visst at d fantes hjelp å få!!
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #7 Skrevet 9. november 2009 Absolutt ikke utenom tema! Huff, føler virkelig med deg og håper du en dag kan komme deg gjennom traumet! Komme seg over det gjør man vel aldri. (
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #8 Skrevet 9. november 2009 at mamma godtok at bror min seksuelt missbrukte meg. dytta det under teppet og behandler meg som jeg er en dritt.
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #9 Skrevet 9. november 2009 At jeg og min halvsøster ble forskjellbehandlet helt siden hun kom til verden.
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #10 Skrevet 9. november 2009 Jeg tok en utdanning som krevde at jeg måtte bo to år på internat. Dagen før sommerferien mellom de to årene ble jeg innkalt til skoleinspektøren. Han fortalte meg at ingen av lærerene på skolen likte meg, at det på grun av meg var et dårlig miljø på skolen og at mange av klassekameratene mine hadde kommet til ham med klager på meg. Han ba meg derfor om å ikke komme tilbake etter ferien. Da jeg bad om å få vite litt mer konkret hva jeg skulle ha gjort ville han ikke si noe om det ettersom han hadde taushetsplikt. Det var jævlig! Heldig vis fikk jeg en voldsom oppbakking av de andre i klassen min. Lærererne jeg spurt nektet også å ha sakt noe slikt.
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #11 Skrevet 9. november 2009 Mora mi som har sagt hvor mye hun angret på at hun fikk meg, fra jeg var liten til nå. Hun sier det også av og til når hun skal være skikkelig slem mot meg. Og like mange ganger har hun truet med å drepe meg mens jeg sov.
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #12 Skrevet 9. november 2009 At bf dumpet meg da jeg ble gravid. At mamma ikke bryr seg om barnet som skal komme. Konstant kritikk fra familien. At NAV truer med barnevernet og mange andre ting. Er generelt ganske lei for tiden...
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #13 Skrevet 9. november 2009 Å bare gå fra meg og barna fordi han er lei av familielivet og synes det er kjedelig hjemme, uten å snakke med meg...( Og samtidig si at han aldri har brydd seg om minstemann..fy fader..
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #14 Skrevet 9. november 2009 Huff. Fins en del slemme folk rundt omkring, skjønner jeg. Syns veldig synd på en del av dere. HI
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #15 Skrevet 9. november 2009 Å ha blitt seksuelt missbrukt som 6 åring av min onkel.
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #16 Skrevet 9. november 2009 hmmm søskenbarnet mitt som misbrukte meg seksuelt når jeg var 12 eller moren min som støtt og stadig fortalte meg at ho ikke ville ha meg og at jeg ikke ville blitt til om abortloven hadde vært slik den er idag. Sliter litt etter begge ting idag, men ikke slik at det har større invirkning på livet mitt lengre heldigvis.
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #17 Skrevet 9. november 2009 Jeg ble ignorert i 12 år på skolen. Da jeg sluttet på skolen trodde jeg at jeg var usynlig. Jeg brukte mange år på å lære å snakke etter dette. Nå er jeg heldigvis frisk.
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #18 Skrevet 9. november 2009 At søstra mi hatet meg og truet meg gjennom store deler av barne og ungdomstid. Hun løp etter meg med kniv, låste meg inne på do hvis vi var hjemme aleine og slapp meg ut rett før mamma og pappa kom hjem. Hun truet med at det ville bli verre om jeg "sladret", kalte meg alle skjellsord i boka, slo, ødela tingene mine, frøs meg ut og vendte lilleesøster også mot meg i en periode. De gangene jeg tok mot til meg og sa fra om hva som hadde skjedd så fikk jeg som regel høre av foreldrene mine at jeg ikke skulle lage sånt nummer ut av alt, eller være så dramatisk. Lite visste de at det jeg fortalte bare var en liten bit av sannheten. De har forstått det etter at vi ble voksne, og har beklaget alt jeg mått oppleve. Som voksen har jeg lagt det bak meg, og har forstått at mye av det skyldtes at søstra mi var litt psyk, og vi har et godt forhold i dag. Det er den som bærer naget som blir sliten...
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #19 Skrevet 9. november 2009 Systematisk mobbing gjennom hele barneskolen og deler av ungdomsolen
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #20 Skrevet 9. november 2009 Xn min er den som har vært slemmest og såret meg mest. Med både psykisk og fysisk mishandling.
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #21 Skrevet 9. november 2009 Jeg var alvorlig syk da mitt første barn ble født. Likevel fant mannen min på at det var ok å reise på guttetur til utlandet uten å informere meg, jeg satt hjemme med hjerneskade og nyfødt baby. Det slemmeste var at han ikke trodde meg da jeg sa hvor syk jeg var.
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #22 Skrevet 9. november 2009 En nabogutt på ca 19 år som tvang meg til utføre oralsex på ham da jeg var 6 år. Turte aldri å si det til mamma og pappa, var så skamfull og trodde det var min feil. I dag er det kun mine nærmeste venner som jeg stoler på som vet dette. Saken er uansett foreldet for lengst så orker ikke å belaste mine foreldre med dette... Denne gutten er i dag tung sprøytenarkoman. Jeg vet at han levde for 3 år siden, men om han lever nå det vet jeg ikke. Må si jeg godter meg over hvor vondt han nå har det. Det samme som han gjorde mot meg, gjorde han også mot en til etter meg!
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #23 Skrevet 9. november 2009 Ei venninne som jeg bodde sammen med hadde en elsker som kom inn på soverommet mitt en natt, befølte meg og holdt meg fast i senga i mange timer (utrolig at ikke verre ting skjedde). Han låste meg inn på rommet resten av natta. Da jeg skulle anmelde ham neste dag, holdt hun med han, og beskyldte meg for å forføre han. Hun var dritforbanna på meg. Selv om han var beryktet for å holde på sånn, og jeg var i et godt forhold. Da vi flyttet ut av leiligheta like etter stjal hun hele depositumet mitt (det var satt inn på hennes navn). Og prøvde å få hele verden i mot meg. Jeg stoler mye mindre på folk etter denne hendelsen.
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #24 Skrevet 9. november 2009 At min far aldri har vært noen far for meg og min bror. At han valgte oss bort idet han og mamma gikk fra hverandre.. VI har hatt lit eller ingen kontakt på 20 år.. Han har plutselig tatt kontakt igjen.. Og at han i dag synes jeg er den mest egoistiske personen på jorda som ikke vil hjelpe ham og passe på ham når han nå er syk..
Anonym bruker Skrevet 9. november 2009 #25 Skrevet 9. november 2009 At mamma mente jeg ikke "trengte" barn da vi fortalte at vi måtte ha prøverørsbehandling. Hun elsker barnebarne sitt nå men vi gikk noen runder før vi kom dit vi er i dag. Å så flyttet hun en sommer jeg var hos pappa. -skal vi ikke hjem da ? ååååå nei vi har flyttet og foresten avlivet jeg katten din......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå