innmari lei og frustrert igjen!!!!!

[alenemed1. ♥]

usj denna situasjonen med bf, skaper masse uro og frustrasjon for meg.

Er så lei meg for at ting har blitt som de har blitt spesielt siden jeg føler at jeg ga så mye for at tingene ikke skulle bli sånn her.

Bf var forlovet når jeg ble gravid, ville ikke ha kontakt med meg eller barn,( han spredde en del stygge rykter og sa mye stygt) men ble slutt med forloveden og når jeg var ca 7 mnd på vei kom han og sa han ville ha kontakt når barnet ble født. det har ikke vært snakk om noe romantikk igjen. jeg gjorde hva jeg kunne for at han skulle få ta del i ting og han fikk også være med på fødsel. men etter fødsel ville han ikke skrive under på farskapet ( merkelig siden han ringte rundt til alle og fortalte hvor mye tulla lignet på han ) etter fødsel sa jeg at han kunne komme på besøk så mye han vill og han måtte gjerne overnatte ( jeg flyttet til en by 20 min unna for å være nærmere familien)

den første uka var det et par besøk og uka deretter men så dabbet det hele av, han ringte og spurte om det gikk bra men brydde seg i grunn ikke om hva slags svar han fikk, men når han kom innom en time så ba han meg si ifra om jeg trengte hjelp ol. jeg prøvde noen ganger og fortelle at ting var ganske tøft men alt han svarte til det var åja...

siden tulla ble født i august har han sett ho ca 7-8 ganger, 1 time eller 2 hver gang.de gangene han har ringt har han aldri spurt noe om tulla om ho har vokst om ho sover ol, føler at han bare har ringt fordi det kreves av han.

hadde en skikkelig utblåsning mot han for ca 3 uker siden hvor alt jeg hørte var at han har det vondt og han er så sliten og han han han..

ble kvalm av hele greia, sa til han at nå orker jeg ikke gi eller prøve mer han er ikke den eneste som har hatt det tøft ( hallo!!! sitter alene med en baby hele tiden) han har null forståelse for andre enn seg selv.

etter denne "praten" med han hvor jeg også sa at han får avtale besøk noen dager i forveien fordi jeg gidder ikke å sitte hjemme og vente på en som kanskje skal komme ( han har brutt avtaler flere ganger).ringer han og vil komme nesten hver dag, har sagt at dette ikke er aktuelt sånn det er nå fordi jeg takler nesten ikke se han om dagen, er så sint og skuffet at jeg faktisk blir kvalm av han.når han er på besøk så duller han litt med tulla men gråter ho er det rett til meg, han skifter ikke bleie, blir hysterisk om ho gulper ol.

Her om dagen var han frekk nok til å spørre om han kunne komme på navnefesten, jeg sa nei at jeg ikke syntes han fortjente det siden han ikke har tatt del i noen annet. kjenner at jeg ikke orker mer snart og han har da fortsatt ikke erklært farskapet, men det jeg nå frykter er at når han får svar på dna test vil han kreve samvær alene ( jeg vet jo at det bare vil bli et par timer men) jeg stoler ikke på han i hele tatt han har tidligere sagt ting som at han bare kunne gi barnet melk på flaske ( altså melk, Tine melk fra kjøleskapet) vil ha noen mulighet for å få gjennom alene samvær? kan jeg da evn kreve at han får opplæring kurs el først??

hele greia spiser meg opp, men jeg klarer bare ikke være hyggelig mot han om dagen, ikke det at jeg er uhyggelig heller men jeg orker ikke være blid og vennen hans lenger. det er jo klart mye mer små ting som har skjedd men mange små blir tilslutt store.. klarer bare ikke stole på han lenger, skulle nesten ønske han bare ville backe helt ut.

Er så lei meg for at det har blitt sånn som dette, enda så hardt jeg jobbet for at det ikke skulle bli sånn sorry ble veldig langt dette men måtte bare få det ut...

 

 

 

[Anonym bruker]

Ikke bekymre deg hele tiden:) Han får ikke ungen alene før ungen er ca 12 måneder, og her avhenger det av at du er enig og at han stiller opp som avtalt i forkant av dette:)

 

Og du skal ha faste tider å forholde deg til når det kommer til samværet som nå er. Du skal ikke måtte ha "åpen dør" til når det måtte passe "herren". Han har å forholde seg til det som passer.

 

Navnefesten tenker jeg du bare må bite sammen tennene og godta at han og hans familie er med på. Dette er en av mange kameler en svelger.

 

Hør på en med erfaring; ikke lag store saker ut av små ting. Ikke irriter deg, men heller bare se på samværet som en nødvendighet. ikke la det plage deg at han ikke gjør som han bør. Bare ta det som et onde du må ha i livet av og til, og lev ditt liv utenom de tidspunktene. Jeg vet det ikke er lett når en er midt oppi det, men prøv:)