Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #1 Skrevet 8. november 2009 Jeg må kjefte kjefte og kjefte hele dagen. 'som om han synes det er gøy at jeg kjefter og smeller. er 24 uker på vei med tredjemann. å kjenner det river litt i magen hver gang han irriterer meg skikkelig. det er de 10 gangene han er skikkelig stygg med broren på 2,5år i løpet av en dag. vet ikke hva jeg skal gjøre snart. Han vil sikker ha oppmerkosmhet, men når han må kjeftes på heeeeeele dagen så er det ganske umulig å gi ham. men self er han snill så roser vi ham. vet ikke hva jeg skal gjøre mer. ingenting hjelper. snopet på lørdagen er borte. lekene sine driter han i tydligvis. for han savner de ikke om de er borte. større mulighet for å plage minste mann da. huff er så redd for lille gull i magen. men jeg kan jo ikke sitte å se på og ignorere at han er stygg med broren eller gjør andre ting han vet han ikke har lov til. besøk er bare bortkastet å ha for da skal han ha all oppmerksomhet. turner i sofaen og kan plage gjesten til og med. er vi på besøk der det er unger til stede er han snill helt til vi skal hjem. da nekter ham. selv om vertskapet sier han må gå nekter ham. Umulig å være glad i noen som han når han hele tiden skal ødelegge. Jeg gleder meg ikke bitten til å bli trebarns mamma når jeg er rundt ham. minner meg konstant på at jeg ikke klarer det. klarer jo tydligvis ikke to. hilsen rimelig frustrert frue. full i hormoner.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #2 Skrevet 8. november 2009 Du har vel sviktet under oppdragelsen. Dette er IKKE normal oppførsel.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #3 Skrevet 8. november 2009 jeg vet IKKE hva du skal gjøre, men det svaret ovenfor her synes jeg var respektløst og unødvendig å legge inn! håper du får noen svar du kan lære av =) =) lykke til!
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #4 Skrevet 8. november 2009 Respektløs? Hadde han vært 3 hadde jeg skjønt det, men 6? Hallo! Da er man ikke sånn.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #5 Skrevet 8. november 2009 Jeg hadde fått faren til å røske ham litt i kragen. Ikke voldsbruk eller noe, bare slik at han forstår at det er alvor.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #6 Skrevet 8. november 2009 Snu hele situasjonen. engasjer guttungen i situasjoner hvor han mestrer og får oppmerksomhet og skryt. Få han til å hjelpe deg i ulike situasjoner og fortell hvor utrolig flink han er, og stor. Lillebror kan jo ikke hjelpe enda. Han må vi passe på og være snill med. Han krever oppmerksomhet og får det kun når du skjefter og derfor gjør han enda flere ting og får enda mer skjeft. Det er en ond sirkel og det er enkelt å komme i den, men det er du som må komme dere ut av den. Overse når han finner på ting kun for å få oppmerksomhet, utenom når han er skikkelig slem med lillebror. Lag et være snill/slem system. Er man snill finner man på masse koselig, er man slem er det en kosekvens. Pedagogen i meg som kommer fram ser jeg. Du får bare ta det du føler for. Hvis du ikke er alene, burde du snakke med mannen din om litt alene tid med 6 åringen.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #7 Skrevet 8. november 2009 Han er sjalu og dette er hans måte å fortelle dere på at han trenger oppmerksomhet på en annen måte enn det han får nå. Tenk deg selv hvor mye som har skjedd for han den siste tiden. Blitt skolegutt og alt det setter i gang psykologisk. Du er gravid og det tar jo en del oppmerksomhet. I tillegg har han en bror på to og et halvt - og den alderen krever jo også sitt. Hva med å ta han med og gi han litt alenetid. Det vil hjelpe mye bedre enn de litt slemme tiltakene dere har gjort til nå. Han trenger masse kjærlighet og oppmerksomhet og faste grenser i tillegg.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #8 Skrevet 8. november 2009 Ignorering i oppdragelsesøyemed er ikke å sitte å se på at han gjør det han ikke skal!! Det er å stoppe han, ved for eksempel føre ham bort, men ikke kjefte eller vie det han gjorde mer oppmerksomhet enn nødvendig. Han er tydeligvis glad i oppmerksomhet, er sikker på at om du gir mer oppmerksomhet ved å bruke tid sammen med han eller legge merke til det når han oppfører seg ok, så vil det ha stor effekt! Misforstå meg rett, skjønner at du sikkert har det travelt og er sliten til tider. Men det er en bra investering av tid og krefter, framfor å måtte takle det når han ikke oppfører seg.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #9 Skrevet 8. november 2009 Støtter de forrige her. Vil også anbefale deg å lese "De utrolige årene". En bok som tilhører et opplegg som er i regi av BUP, og anbefales virkelig. Har selv hatt lignende problemer, og man kommer til slutt i en ond sirkel. Virkemidler som ros, ignorering, belønning osv funker virkelig. Dette er egentlig en bok/opplegg som alle foreldre burde fått utlevert ved fødselen, da disse teknikkene/strategiene ikke bare "virker" på "problembarn", men gir alle med barn aha-opplevelser man rett å slett ikke har tenkt på. Når man går på kurset/leser boka er jo alt egentlig veldig enkelt, men man har ikke sett det tidl. Jeg for min del, skal ha alle disse "lærdommene" med meg i oppdragelsen av nr 2, da det var veldig lærerikt og givende med nr 1 Lykke til!!
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #10 Skrevet 8. november 2009 Gi han grenser og regler å følge. Vær konsekvent. Ikke gi så mye negativ tilbakemelding, snakk rolig og gi han time out eller noe lignende. Vær mer sammen med han (kan være slitsomt og vannskelig å få tid til, men kan hjelpe) Høres ut som han vil ha oppmerksomhet, og han tar det han kan få. Hadde ei som var små sjalu på søstra. Men vi har filmkveld alene med henne nå (hver fredag) , etter at lillesøster er i seng. Ho gleder seg masse til det. Hun velger mat og film og vi gir henne oppmerksomhet. Stor koser oss vi og. Forandret seg faktisk ganske mye etter det, ble en helt annen jente.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #11 Skrevet 8. november 2009 For en uoppdragen unge. Får helt sjokk jeg. Har en seksåring selv.
hjjkaqhd Skrevet 8. november 2009 #12 Skrevet 8. november 2009 Ungen vil ha oppmerksomhet, og du gir han det ved å kjefte. Da må du som voksen snu på trenden. Bruk tid på han alene, positiv tid. Dra ut bare dere, gi han massevis av positiv oppmerksomhet og ingen negativ. Overse ham når han tar av. Osv.. Man kan snu en trend, om man bare går nok inn for det.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #13 Skrevet 8. november 2009 Drit i sånne kommentarer som 16:14. Hun skjønner seg ikke på barn og elsker sikkert Margrethe Munthe sangene, hvis hun er gammel nok til å huske de.
Tommage♀♂ Skrevet 8. november 2009 #14 Skrevet 8. november 2009 Hvor stor aldersforskjell er det på dine NN16:12? Det filmtips-greiene var en god idé som jeg vil prøve også, for her er ungene veldig sjalu på hverandre. Er bare 16 mnd mellom dem, og lillebror krever veldig mye, så storesøster føler seg nok litt utenfor av og til=( Men hvordan funker det når dere legger den yngste? Mine deler rom, og de legger seg samtidig hver kveld... Kanskje jeg skulle begynt å legge minsten først hver kveld...? Beklager, dette har ingenting med HI å gjøre, måtte bare tenke litt skriftlig;)
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #15 Skrevet 8. november 2009 Virker som du gir ham mye "negativ forsterkning", kjefter, fjerner leker, fjerner lørdagsgodter osv. Hva med å prøve "positiv forsterkning", altså å tilføre noe fint -og mer enn bare ros- når han gjør som du ønsker. Ikke ha så høye krav i begynnelsen, han må skjønne tegninga først. Som en av de andre har svart, feks en filmkveld med kun ham og dere. Det er noe dere tilfører, istedet for å fjerne ting. Da gir dere en positiv retning for oppførselen hans og forteller ham hva han SKAL gjøre, istedet for å si hva han IKKE SKAL gjøre. Skjønner at dette sliter på din tilknytning til ham, men tror det ville hjelpe om du og ham gjorde noe fint sammen, som du vet han liker. Jo mer du viser din uvilje, og at du synes det er vanskelig å være glad i ham, dess mer desperat oppførsel vil han vise i form av "ugagn" og oppmerksomhetskrevende aktiviteter. Hvordan er han i barnehagen/skolen? Hva sier de voksne der? Dersom atferd er et generelt problem der også bør han kanskje utredes?
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #17 Skrevet 8. november 2009 Det heter "å ta livet av". "Livet" er her et substantiv, og det bøyes i bestemt form. Altså ta livet av en person. Ordet "live" er IKKE et substantiv og brukes som et beskrivende ord, "å være i live". "Livet" og "live" er altså to helt forskjellige ord. Beklager flisespikk, men dette handler ikke bare om skrivefeil, men en grunnleggende misforståelse av språket. Det kan føre til mange misforståelser både for deg og de du kommuniserer med. Dårlig kommunikasjon kan være årsaken til både ulydige barn, skilsmisser og andre konflikter. Sikkert mange som ler nå, men det er faktisk forsket på. Folk som ikke forstår sitt eget språk, misforstår ofte andre.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #18 Skrevet 8. november 2009 Hos oss er det 3 1/2 år mellom. Til vanlig blir minstemann lagt først, så eldstemann. La de samtidig en periode, men eldstemann var plutselig veldig klar på sin tale at ho var eldst, og skulle legges sist. Så ho tar kvelds stellet når minstemann er i seng. Begge sover gjerne når klokka er 19:30 så det funker greit. Men de har ikke samme rom her da. Har hatt film kveld nå i snart 1 år. Kjempe kos er det. Og når minstemann blir større må vel ho få lov og. Er jo litt synd at vi da ikke får samme mulighet med henne, men får finne på noe annet så ho får litt alene tid med foreldrene da. Tror det er veldig viktig for barna.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå