Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #1 Skrevet 8. november 2009 I går handlet jeg gave til han, og frokost til i morgen. Planen var gi han frokost på sengen med gave I går når vi kom hjem (har nesten ikke vært sammen hele uka), skulle han legge babyen, og han sovnet på rommet.. Dette skjer så og si nesten hver gang vi har planlagt å finne på noe koslig etter at hun har lagt seg. Og i dag tidlig blir vi vekket av at han skulle på fjellet med faren sin.. Så frokosten var bare å glemme og gaven fikk han i døra.. Sinnsykt morsomt for meg.. Jeg hadde bursdag for noen uker siden.. Han sov kanskje til 13-14 tiden.. Ingen gave fikk jeg, og han drøyan drit lenge med å si gratulerer med dagen. Vi dro på kjøpesenter for å finne gave til meg, noe som jeg ikke synes var noe morsomt i det hele tatt.. Så jeg valgte bare det første og billigste jeg fant.. Føler at jeg gjør mye for dette forholdet og han gjør så lite (det har skjedd flere episoder, enn de jeg har skrevet opp her) Vet ikke hva jeg ville med dette jeg, er bare ganske skuffet
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #2 Skrevet 8. november 2009 Ikke så morsomt for deg?? Kan han ikke få feire dagen slik som han ønsker? Eller handler alt om at DU skal glede deg og ha det morsomt...
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #3 Skrevet 8. november 2009 Det handler om at jeg faktisk trodde at han kanskje ville feire den første farsdagen med babyen og meg.. Og senere stikke å se kamp med kaker hos foreldrene hans.
Tommage♀♂ Skrevet 8. november 2009 #4 Skrevet 8. november 2009 Når man har barn og familie er det vel ganske normalt å feire FARsdagen sammen med dem? Evt stått tidligere opp og tilbragt noen timer sammen med dem før han dro. Handler nok mer om at HI ikke føler seg sett av samboeren en akkurat denne hendelsen her
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #5 Skrevet 8. november 2009 Ja samt Tommage! Men saken er at det er sånn flere ganger.. Jeg visste ikke at han skulle på fjellet i dag.. Hadde jeg visst det hadde jeg stått opp tidligere og laget frokost.. Men våknet halv ti..
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #6 Skrevet 8. november 2009 Se kamp med kaker??? Sorry, måtte bare...hehe Skjønner at du er skuffet, men farsdagen er jo for far og ikke for deg. Får håpe han tar til vettet og blir hjemme når barnet deres blir større, og syns det er stas med farsdag.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #7 Skrevet 8. november 2009 hehe:) Ja det gikk litt fort for seg.. Mente se kamp og spise kake. Det er ikke bare denne hendelsen, men dette skjer så ofte.. Jeg gir meg alltid for han, men han gir seg aldri. Selvom det er noe som er kjempe viktig for meg..
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #8 Skrevet 8. november 2009 Uff, ja mannfolk er noen særinger! Det er en grunn til at det er 14 år siden jeg sist hadde samboer. Eller kanskje det er jeg som er sær? Hihi.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #9 Skrevet 8. november 2009 Det slår meg at HI later til å tro at menn er tankelesere, og gjerne også at de deler kvinnens tanker om hendelsers betydning. HI må skjønne følgende for å unngå slike situasjoner og følelser: * FORTELL OM EGNE TANKER OG FORVENTNINGER * SPØR OM MANNENS TANKER OG FORVENTNINGER * FINN ET FELLES VERDIGRUNNLAG OG HANDLE DERETTER Det er faktisk ikke verre, og du unngår å bli vondbråten over bagateller som til slutt ødelegger et ellers godt samliv. Kommunikasjon, folkens!
Kleint Skrevet 8. november 2009 #10 Skrevet 8. november 2009 Jeg hadde blitt skuffet. Skjønner deg godt jeg hi.
Agehya Skrevet 8. november 2009 #11 Skrevet 8. november 2009 Visste han om planene dine? For om han ikke visste noe, regnet han vel bare med at det var en helt vanlig søndag. Jeg tror at slike mors- og farsdager betyr mer for mor enn for far. Og han kunne vel ikke vite at han kom til å skuffe deg, om du ikke hadde sagt noe på forhånd. Han kan jo ikke vite hva du tenker.
ck Skrevet 8. november 2009 #12 Skrevet 8. november 2009 Skjønner deg godt,... Har det sånn selv og. Ser hvor det kommer fra, han kommer fra en familie hvor man knapt sier gratulerer, og kanskje slenger en tohundre lapp på bordet(gir det verken i hånda eller en klem)jeg fra en hvor faren min om han så befinner seg på andre siden av jordkloden husker alle datoer, sender blomster, og spontant kan dra ut og finne klær til moren min. Klart det må bli litt kræsj;) Men har jobbet åresvis med å skulle møtes på halvveien, og dette på forskjellige måter. Sagt det ikke trenger å koste noe, bare det "å bli sett", en lille gul lapp med koselige ord. Jeg har fått forståelse for dette, men lite har skjedd i praksis. Lurt på om jeg skal gi opp, men bestemt meg for nix, "vi trenger å føle oss spesielle for hverandre/tatt litt vare på iblandt", så jeg vil si; ikke gi opp, prat med han,...og ønsker deg all tålmodighet under prosessen, jeg har i hvert fall trengt all den tålmodigheten jeg har fått under min;) Stor klem,
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #13 Skrevet 8. november 2009 folken om man har tenkt å overraske noen med no fint så skal man jo ikke si så mye for da blir liksom hele settingen borte. hun hadde tenkt å være snill mot sin kjære siden det var hans første farsdag, men da får heller du kose deg med barne ditt alene da vett siden han er på fjell tur. han kunne ha nevnt at han skulle på fjelltur så du kunne ha stått opp tidligere. nevn det for han. så neste gang han vet han skal no å du vil overraske han med no så vet du om du kan eller ikke for hadde du vist om denne fjell turen så hadde du jo gitt han det tidligere eller så hadde du vel nevnt for han at du ville servere han frokost på senga med en gave så hadde han kanskje blitt hjemme en stund. skjønner deg kjempe godt!!
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #14 Skrevet 8. november 2009 Jeg skjønner godt at du er skuffet. Synes det var uomtenksomt av samboeren din å stikke rett ut på farsdagen uten å ta seg tid til frokosten som du hadde ordnet. Han kunne ringt faren sin og sagt at han ble en halvtime senere fordi hans kjære hadde ordnet så fin farsdagsfrokost. Synes også det er merkelig at han ikke forteller deg på forhånd at han skal på fjelltur. Er det ikke vanlig at man nevner det for hverandre hvis man har planer? Bare stikke rett ut liksom....synes det er rart.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2009 #15 Skrevet 8. november 2009 Tusen takk for svar alle sammen! For råd og tips og alt:) Ja for han er det tydligvis normalt! Når man har barn, er det litt greit å planlegge litt, men dette har ikke han skjønt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå