hva hadde du gjort om du ble

[♥Kristoffer&Harald♥]

Singel etter mange år i et forhold.

 

Jeg har vært sammens med mann min i snart 6,5 år og forguder han. Sitter å prater med ei venninne og så fikk jeg spørsmål om hva jeg hadde blitt singel.

Jeg tror jeg hadde blitt rar.

[thea - M har gull i gulping]

Det er ganske rart å tenke på faktisk, spesielt når man har vært sammen såpass lenge. Jeg tror jeg hadde blitt litt forvirret og lurt på hva jeg skulle gjøre av meg:p

Mange forandrer jo seg i et forhold,så blir rar om man kanskje må forandre seg tilbake eller noe..

Nei jeg vet ikke, men mest sannsynlig skulle det nok gått bra med meg:)

[♥Kristoffer&Harald♥]

Er det jeg mener også. Jeg trives ikke alene. Liker ikke å sove alene, være alene på kvelden osv. Hadde flydd på veggen om kveldene etter at ungene hadde lagt seg. Nei jeg trives best i forhold. og er glad jeg har det trygt og godt med mannen min. Vet at det ikke vil bli slutt her i gården Men samtidig så kommer sp.målet, hva hadde du gjort om man ble singel nå... jeg hadde blitt rar og sprø.... hehe

[thea - M har gull i gulping]

Hehe.. Da får vi håpe at du forblir i et forhold.. Du må søren meg ikke finne på å bli rar og sprø hehe

[♥Kristoffer&Harald♥]

I alle fall ikke noe mer enn hva man allerede er... hehe

[Gjest]

Jeg tror egentlig at ting hadde forblitt som de er, selvfølgelig med unntak av en mann og en ikke bare noe, men meget dårligere økonomi...

(måtte vel ringt farfar og bedt om et pent forskudd på arv tenker jeg)

 

Jeg er gift med en mann som er lite hjemme, og i tillegg har vi ikke sånn allverdens tilgang på barnevakt så vi går oftest ut hver for oss (med i kveld om et unntak)

Så egentlig, som sagt, tror jeg ting ville være veldig likt som det er i dag, selvfølgelig med unntak av noen som hadde kommet hjem og rotet og økt haugen med klesvask fra tid til annen Hehe...

 

(pluss at jeg også ville vært VELDIG lei meg...)

 

 

[Øyboeren med to små <3]

haha, tror nok mitt svar blir ganske likt som tillab™ sitt svar Er stort sett alene med ungene, samboeren min jobber ofte andre steder i ukedagene, og er hjemme i helgene.(og roter og øker klesvasken, og etterlater asjetter og tomme drikkekartonger på benken... ) Og da har jeg stort sett "hovedansvaret" da og. sover litt lengre en av dagene da.. Tror nok jeg skulle klart meg fint uten arv også, med stønadene man får når man er alene...

 

hadde nok blitt lei meg og sånn, og kanskje litt mer uthvilt med annen hver helg helt fri. men ellers ville det nok fortsatt som før.

[Gjest]

Jeg hadde blitt sprø. Tanken på å være alene er ikke noe for meg, og det vil si at jeg måtte ut på sjekker'n. Etter å vært sammen med gubben i 10 år, og ikke på sjekker'n siden jeg var 17, så hadde det blitt helt håpløst. Kjenner jeg blir litt slapp av tanken på å gå ut på byen for å finne Prince Charming nå...

[dårlig ånde]

jeg tenker heller at jeg er litt for slapp i fisken til å gå på byen for å finne prince charming

 

neida, jeg fikser meg for mannen min jeg, og jeg hadde blitt helt knust hvis han forlot meg. jeg har ikke tro på at jeg ville få det noe bedre med noen andre heller, selv om forholdet vårt har både gode og mindre gode dager.

[Bunnies by night]

Praktisk hadde det ikke blitt store endringene, her er det jeg som har fullt ansvar for så og si alt. Sambo har etter mye hard jobbing og trening endelig fått gjennombrudd og gjør det veldig bra for tiden, noe som jo resulterer i at han drar hjemmefra klokken 09.00 om morgenen og kommer hjem 23.30. Hverdag som helg... men jeg unner han det - og økonomisk sett er det jo helt fantastisk i forhold til det vi er vant med - og jeg støtter han hundre prosent. Men han er jo også avhengig av at jeg ofrer meg for hans suksess...uten noen som har stålkontroll på hjemmebane, ville han ikke hatt sjanse. Så i et brudd ville nok han i mye større grad enn meg blitt skadelidende. Jeg ville fått mindre rot og fått dager der jeg faktisk kunne sove ut - fått lov til å være syk o.l

 

Når det er sagt - så ville jeg følt meg veldig tom - jeg elsker jo sambo - og jeg vet jo at han er der for oss(selv om han i en periode nå må tillate seg å være litt (les: mye) ego): Og de gangene vi er sammen som en familie storkoser vi oss.

 

Så jeg ville nok følt meg ensom... pluss at jeg hadde gruet meg til å hoppe ut på markedet igjen...urgh - orker ikke hele den prosessen der igjen kjenner jeg;)