Må bare få klage litt...!!!

[signe maten]

På forhånd vil jeg bare beklage for et sutrete, kagete, rotete og langt innlegg! Trenger å få ut litt frustrasjon - og føler at her er den eneste plassen det går uten å ødelegge husfreden

 

Så! Jeg har så mange venninner som er så ut av mille opptatt av materielle ting. Som at hvor glad besteforeldrene er i barna måles etter hvor mange gaver de får. Får de kun besøk så er ikke det godt nok. En enkelt body kvalifiserer ikke som god nok gave- det må i det minste være ett helt sett!

 

Disse venninnene er ikke akkurat de smarteste økonomisk sett - samboerene tjener i følge dem selv veeeeldig mye, så mye at det ikke gjør noe å svi av flere tusen kr i mnd på vas (les sko (minst to par i mnd), klær, leker (avanserte til minst 500kr/stk) osv). Sannheten er at disse stakkars samboerene tjener helt vanlig! Men at de er så tøfler at de ikke tør å stoppe forbruket til de krevende damene. Så, når det skjer ting som trenger litt ekstra kr så har de ikke råd. Selv om de i følge damene sparer minst 5000kr hver mnd. Men av en eller annen grunn har de aldri penger på sparekonto.

 

Venninnene er så misunnelige på oss som har "nytt hus" - vi har pusset opp for mangfoldige tusen- tror vi nærmer oss 100 000,- selv om vi hadde ett tak på 70 000,-. De sier vi er så heldige som har fått det sånn. Og innser ikke at dette har vi spart til - vi har jobbet hardt og mye for å få det som vi vil. Vi har brukt mye tid ved siden av jobb. Og det var en skikkelig slitsom periode!

De drømmer selv om å pusse opp og få det slik de vil - men har ikke råd (selv om de for fem min siden fortalte hvor god råd de har). De har fem millioner flere ting en (jeg håper) vi noen gang vil få. De har seriøs plassmangel for alle rom er stuende fulle med rot(?). De bruker mye penger på røyk og alkohol (hver sin smak). De bruker myyyye penger på ferdigmat ala restaurant, gatekjøkken ol. Men råd til oppussing, det har de altså ikke. Og når jeg ymter frampå at det handler om prioriteringer, ja, nei, da detter nesten hodene av skuldrene for det skjønner de ikke bæret av - de bruker da ikke penger - spinker og sparer på det meste. Ehh.. Ja, vel!

 

Ja, jeg har vel egentlig i det siste innsett at jeg har vokst i fra disse venninnene. Det er bare at noen er litt vanskligere å bli kvitt enn andre.

Huff og gruff.. Jaja, nå går jeg og legger meg, ikke fullt så irritert som da jeg begynte

 

[TurboPrinsessen:-)]

Min søster er litt sånn, ikke så mye nå lenger, men før.

Hun klaget alltid på hvor dårlig råd hun hadde, som alenemor hadde hun ikke så mye penger å rutte med. Var alltid noen sure kommentarer hvis jeg eller broren vår hadde kjøpt noe nytt " det var så fancy, ikke alle har råd til slike ting" og bla bla bla bla... og det var jo alltid så synd i henne.. Men å kjøpe nye leker til barnet sitt hver dag ( ja HVER DAG) hadde hun råd til. Selv synes jeg feks 2000kr er mye å bruke på en jakke, men hun hadde kjøpt den, fordi den var halv pris. Helt greit for meg, men JEG ville ikke ha gjort det. Min bror og fruen har en hobby som koster mye penger, det tar DE seg råd til..

En gang hun kom med nok en sur kommentar om hvor synd det var i henne for det hadde ikke hun råd til (blabla), tok min bror henne for seg.

Når alle regningene var betalt, viste det seg at han, ektemann og far til 3, hadde MINDRE å rutte med i måneden enn hun som var alene med 1 barn. Han prøvde å forklare henne at det handlet om prioriteringer. Det gikk ikke helt inn, men de sure kommentarene avtok..