Idag skulle jeg vært 12 uker på vei, ...

[Trultemor til 2 1/2]

 

, men desverre grunnet min kjære mann er jeg ikke det. veldig lei meg..og han skal på fest...

[Ungmamma21]

uff så trist:( hva har skjedd liksom siden du sier at grunnen er din mann? føler med deg værtfall:(

[Sunnybeach4gull :)]

Vet du, d høres ikke ut som du kommer til å klare tilgi han for d han gjore mot dæ. Om du virkelig e så lei dæ må du få hjelp NU, før d utvikle sæ til depresjon og innestengt hat.

 

Goklem til dæ!!

 

[Candygirl_]

ufff.... det gikk ikke noe greit altså.... føler med deg.. må være grusomt.. ønsker deg alt det beste fremover.

[FruBoger fødeklar]

Redd jeg hadde banket mannen din om jeg hadde møtt på han. Noe så udugelig og umodent av en mann, å være så redd og være så idiot mot sin kjære.. Beklager stakkars deg.

Du kan hilse å si at større pingle har jeg aldri hørt om.

Føler så med deg, vær sterk.. og bli gravid igjen Stå på!

Huff, du får friste med at JEG kan komme å skifte bleiene for han om det er det som ikke frister:P Og at jeg kan vugge babyen til søvne, bære den om den skriker..hehe..så kan han få all kosen, og du da;)

Håper du kommer deg igjennom dette!

Skal han ut på fest så burde du tatt en uke i syden, DET hadde ikke jeg tillatt min mann å gjøre! Synes ikke han høres støttende ut... stram tøylene trulte, så får du en bebis til slutt;P

 

Lykke til fremover, du fortjener bedre

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Mulig du synes jeg er kvass nå....

Men fatter faktisk egentlig ikke at du tok abort for HANS skyld når DU ville ha ungen. Greit, man er to om å lage barn! Men der er DU som må opp med babyen om natta, ditt og datt.. Orker ikke ramse opp.

Hva gjør egentlig mannen den første tiden? Skifter et par-tre bleier?

Har en mann som stiller opp og gjør det som trengs jeg altså, men hvor mye gjør han i forhold til deg?

 

Synes det er trist på dine vegne at det ble sånn. Jeg hadde gitt mannen min 2 valg.

1. Still opp.

2. Fuck off!

[Trultemor til 2 1/2]

 

takk for alle hyggelige svar..ganske frustrerende situasjon dette her..jeg tenker jo ikke på annet. Gudskjelov har jeg mye støtte fra familie og mine nærmeste venninner. Men, han er litt vanskelig å få tak på innimelom desverre, jeg vet jeg virker vedlig svak her nå. men, jeg har gitt han ultimatum, og harnå ikke overskudd til å krangle med han fordi han drar på fest. Jeg mener jo selvfølgelig at han burde bli hjemme, det er det jo ingen tvil om,men noen ganger er det jo faktisk bedre å ikke være sammen med den som irriterer mest. Og sånn føler jeg det jo litt nå, uansett hva han gjør og sier provoserer det meg, prøver å la være. men.. Igår sa hanunnskyld..ble så sinna, går jo ikke an å si unnskyld til dette..han er blid og fornøyd han for han fikk viljen sin, siden jeg var "dum" og svak, og trenge støtten..mens det er jeg som sitter igjen her, med en tom klump i magen, med blødninger,dårlig samvittighet og savn...klarer ikke sove på natten, så ser jo nå ut som et lik..

Ang å få hjelp så skal jeg snakke med sosionomen på sykehuset, skulle vært hos henne igår, men hun måtte kansellere, så skal til henne på onsdag. Håper det kan hjelpe meg litt..

Og som dere sier , bli gravid igjen...og det har jeg uten tvil planer om, med eleruten han....

 

 

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Det er bra =) Bli gravid igjen.. Men først få snakket med noen... Synes ikke mannen din høres noe grei ut jeg =/

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Uff, kjære deg - jeg syns det var fryktelig leit å lese han han "vant" den kampen!!! Det må jeg bare si...skikkelig dårig gjort - å så dra rett på fest mens du sitter hejmme så tom!!!

 

Å jeg skjønner ikke helt hva du mener når du sier at du definitivt skal bli gravid igjen så fort som mulig???? Var det ikke derfor du avbrøt denne gangen eller har jeg gått glipp av noe?

 

Ønsker deg alt det beste - å jeg tror ærlig talt ikke at den mannen du har nå er det beste for deg - unnskyld meg!

 

Trøsteklem ♥

[gutt og jente og ei i hjerte]

Kjære deg!

Har ikke fått med meg historien din og har ikke skrevet noe her inne, men nå kjente jeg at jeg må svare på dette innlegget.

Beklager hvis jeg sårer deg eller andre!

Dette høres helt sykt ut! Tok du abort fordi din mann ønsket det? Det er faktisk begge sin rett til å bli hørt. Det er ikke hans valg, dere har vel blitt enige om å bli gravid. Det går ikke an å bli gravid uten å ha sex. Kan forstå at det kanskje ikke var planlagt hvis prevansjonen svikte. Men at din mann presser deg til å ta abort når du tydeligvis ikke ønsket det! Også snakker du om å bli gravid igjen så fort som mulig?? Når du akkurat har tatt abort? Hvordan skal du klare det? Lure mannen din til å ha sex uten prevansjon? Lure han til at du skal bli gravid?

Nei kjære deg, hvis du blir gravid med denne mannen hva tror du kommer til å bli forandret på¨de få mnd før du har en positiv test igjen?? Han kommer sikkert ikke til å bli særlig glad den gangen heller.

Jeg er som du sikkert kan tolke i mot abort, selvfølgelig ikke for en hver pris. MEN når mennesker har barn fra før og blir gravid så tar en ikke abort bare for at en ikke har lyst på flere eller tiden ikke var klar.

Beklager igjen hvis jeg på noen som helst måte sårer deg eller støter noen men dette er BARE MIN mening. Denne mannen høres ikke bra ut for deg! Håper du klarer å se fremover! Veldig mange som tar abort får depresjon og angst så jeg vil anbefale deg å ta kontakt med noen du kan snakke med og som kan støtte deg. En god venn eller en psykolog. Lykke til videre!!

Stor og od klem til deg!

[Trultemor til 2 1/2]

 

Hei gutt på jorden jente i hjerte..

 

jeg er helt enig med deg, og er jo egentlig imot abort, spes i tilffeller som du også nevner, det bare ikke "passer". Som jeg har sagt til min mann, om man skal tenke sånn ,passer det jo egentlig aldri.

Og, enda mer imot nå, etter å ha gjort det, og vite hvordan det er man gjør det, og hvor enkelt det er...synes at alle burde gå gjennom samtaler etc på forhånd i slike situasjoner. Synes det også er rart i mitt tilfelle (jeg klarte ikke at de pillene man skal ta på morgenen...smo startert det hele) når det vet jeg ikke har tatt pillene, og ser hvor mye jeg vegrer meg, og gårter, forteller jeg gjør dette pga mannen min, at de da ikke tar en til side, og sier at jeg MÅ snakke med noen først.

Jeg skal ikke unnskylde mannen min, fordi jeg vet at han ikke vil ha flere barn akkurat nå, det har han jo sagt, men han er også livredd, og den grunnen er fordi jeg har hatt svangerskapsforgiftning med de 2 jeg har, som har vært veldig skummelt mens det pågikk, men ikke har skapt noen varige men, eller problemer nå..Så akkurat den grunnen skjønner jeg han på, men alikevel når man hørte hva legene sa da vi var der( noe han bare ikke lyttet til) så sa de at sjansene er mye større for at det skal gå bra enn dårlig.

Jeg er irritert på meg selv, som ikke klarte å stå imot han ..bare gjøre dette alene, men jeg selv er jo også litt redd, så var litt nervøs for at babyen plutselig skulle komme så altfor tildig, så står han der å sier, hva sa jeg...?

Jeg skal snakke med en dame på onsdag, tror det er greit å snakke med noen litt utenom familie og venner også, og det ser jeg litt frem til. Kanskje hun kan hjelpe meg litt å sove også..er så trøtt og sliten.. klarer jo nesten ikke stå oppreist. Og min "kjære" mann ligger å sover enda...

 

Tusen takk for ordene dine, og til dere andre tusen takk til dere også, .. det er litt deilig å få l"luftet" seg litt..og høre svar fra andre som ikke kjenner oss også.

 

Ha en fin farsdag (som ikke blir bemerket her )

 

 

[TBM28 er lykkelig 4barnsmamma]

 

Huff så trist, jeg hører egentlig til i 2 trim. er 23+1 uke på vei med nr 4...

 

Her også ønsket min mann abort, men jeg sa bestemt at jeg kom ikke til å ta abort.. Så da fikk han velge å bli eller å forlate mg...

 

Vi snakket ikke mer om graviditeten, han skulle få bli vant til det og ikke bli maset på...

 

Nå er det han som triller på tom barnevogn, snakker om navn osv..

og så sier han " jaja en unge til eller fra, hva gjør vel det"

 

Jeg selv har slitt med sv.skaps diabetes, bekkenløsning... mye plaget md vond rygg og nakke (går til kiropraktor)..

 

Men jeg ønsker det ALL lykke og sender deg masse babystøv, og håper du blir gravid igjen snart....

 

* sender masse trøsteklemmer*

[utrolig78]

Kjære Trultemor!

 

Må bare skrive noen ord til deg, da jeg faktisk skjønner din situasjon veldig godt. Har vært sammen med min sambo i snart fire år, og de tre siste årene har vi prøvd å bli gravid. Dette viste seg å ikke bli så lett, pga div komplikasjoner. hadde egentlig gitt opp å bli gravid naturlig, og i beg. av dette året var det egentlig like greit, da det gikk dårlig i forholdet. Vi kranglet mye, og vi hadde bestemt oss for å flytte fra hverandre. Dette var i jan/feb. pga dårlig boligmarked osv. var det vanskelig å få solgt, så vi bodde i lag mens vi ventet på hussalg, og hadde det egentlig ganske ok, men var fast bestemt på å flytte fra hverandre. Og hva skjer da, når man ikke tenker på det?? joda, vips, så var jeg gravid. Det var sjokk, og mange blandete følelser. han ble veldig negativ, og var overhode ikke interessert i noe barn, og mye ble sagt som var ganske sårende. Endte med at jeg tok abort, da jeg ikke syntes det ble rett å "planlegge" å være alene med barnet. Det er det tøffeste valget jeg noen gang har gjort, særlig siden det for bare et halvår siden hadde vært så ønsket. men jeg følte at grunnen til aborten gjorde det lettere å gjennomføre. Det ble tøft for meg etterpå, og oppi alt skjedde det noe mellom meg og sambo. Kan ikke helt forklare det, men det endte med at når vi endelig skulle gå hver til vårt, var det ingen av oss som klarte det. Ble mange tårer, og endte med at vi bestemte oss for å satse på hverandre på nytt. Det som deretter ble vanskelig for meg, var at jeg hadde tatt en abort pga av bruddet; også blir det ikke et brudd!! Var tøff og svelge Han skjønte dette veldig godt, og var veldig støttende. Etter noen mnd sluttet han "å være forsiktig", og nå er vi gravid!! Forskjellen nå er at det denne gangen er ønsket av begge, og han ble oppriktig glad for graviditeten nå ) Jeg har hatt mange vonde tanker om aborten, og vil nok aldri glemme. Men sånn som situasjonen var, ble det rett da. Så; Trultemor, det er mangt og meget som skjer i denne verden både av positiv og negativ art, men jeg velger å tro at alt har en mening! Så jeg ser ikke bort ifra at din mann også kan tenke annerledes etterhvert, og jeg skjønner jo hans redsel pga deres tidligere opplevelser. Sender deg mange gode tanker og klemmer

[fullfartheledagen-med en til!]

Livet er ikke alltid like enkelt.. Jeg tilhører egentlig 2.tri, men ble litt grepet av historien din. Har ikke opplevd liknende selv, men vil gjerne gi dere et råd om å snakke sammen ordentlig, gjerne med en profesjonell til stede. Det er veldig lett for andre her inne og si at du burde droppe mannen din pga det som har skjedd (noe som jeg er sikker på er godt ment), men det er jo bare dere som kan finne ut av hverandres følelser og løsninger på denne situasjonen. Det fortjener dere begge, og ikke minst barna dere har fra før. Kanskje blir de også usikre og triste av å se mamma og pappa ulykkelige? Flott at du har avtale med sosionom. Stå på, det kommer til å ordne seg på en eller annen måte. Lykke til:-)