Noen som har menn som jobber i SFK her?

[Anonym bruker]

Hvordan er hverdagene deres? Er han mye borte osv?

Jeg har et barn fra før og har vært sammen med kjæresten min i 2 år nå. Han vil gjerne fortsette sin karriere i Forsvaret og gå videre med dette. Jeg har være alenemor i noen år og føler ikke at jeg er klar for å stifte familie på nytt hvis det betyr at han blir mye borte. Han ønsker seg barn men jeg tviler. Jeg skal alltids klare å være mye alene med datteren og hunden vår, men et eller to barn til i tillegg.. jeg tviler

 

Noen som har noen erfaringer og råd her?

[Anonym bruker]

Skal han jobbe på logistikksida er det mulig å ikke få for mye fravær vil jeg tro. Spørs hvor mye han ønsker å være "spiss".

[Anonym bruker]

Jeg har kun negativ erfaring med å få barn med en mann i Forsvaret. Sverget alltid på at jeg aldri skulle finne meg en militærmann, da jeg har levd med en far i Forsvaret hele livet. Likevel fallt kjærligheten på en mann som var bundet til Forsvaret.

 

Vi holdt sammen i to år etter at barnet var født, men skiltes som venner. Like greit å være alene og vite hva du har å forholde deg til, enn å leve alene i tosomheten med en mann hvis liv bestemmes av arbeidsgiveren hans. Det er tøft å være med noen som man aldri kan være sikker på at er der for dere, og vondt når man hele tiden må komme i andre rekke av jobben.

 

Etter dette var jeg helt bestemt på at jeg aldri skulle ha flere barn med en mann i samme situasjon. Etter halvannet år alene, fant jeg ektefellen min og venter i dag vårt andre barn. Mannen min har en vanlig jobb med stor fleksibilitet, slik at det aldri er et problem at han er på jobb. Han er 100 % tilstede og det er himmelvid forskjell på å leve under slike former.

 

Vær ærlig med deg selv, er mitt beste råd. Har du bange anelser i forkant, vil det garantert ikke bli lettere, tror jeg. Jeg synes det virker som du skjønner at dette ikke vil være en situasjon du vil bli fortrolig og fornøyd med.

 

Lykke til med valget!

 

Hilsen eks-forsvarsfrue! )

 

 

[Anonym bruker]

Nå er jeg ikke helt sikker på hva SFK er forkortelse for, så jeg kan bare svare generet på spørsmålet med mann i forsvaret. Vi har vært sammen i 11 år nå, og man må selvfølgelig være klar over hvem man er sammen med. Vi har tilsammen bodd nesten 3 år fra hverandre, der lengste periode var 2 år sammenhengende. Det tok nesten knekken på forholdet, men vi klarte det. Det er ikke uten grunn at forsvaret har en svært høy andel av forholdsbrudd og skilsmisser.

 

Når det er sagt, så ser jeg mange fordeler med en mann i forsvaret. Stødig økonomi bl.a. og gode betingelser som statsansatt. Nå mener jeg også at det kommer litt an på mannen også. Enkelte er jo altså 200% forsvarsmenn, og offrer alt for mye for jobben sin. Det er lov å stille krav til sin arbeidsgiver, og etter hvert som man stiger i gradene så forsvinner også mange av øvelsene som man deltar på og mindre soltadansvar. Det kommer også selvfølgelig an på hvor man til slutt ender opp. En kompanisjef har et helt annet liv enn en stabsoffiser, f.eks..

Det man derimot må påberegne, og akseptere, er utenlandsoppdrag. Det kommer man i dag ikke utenom. Avhengig av oppdrag, så kan de variere fra typisk 3 mnd til 1 år.

 

[Anonym bruker]

Forsvarets Spesialkommando står det for.

Han jobber i Forsvaret allerede nå å har jobbet der i snart 5 år. Han har en tilsynelatende 8-4 jobb så hverdagen nå er veldig ok. Han må på øvelser osv 3-4 ganger i året men det er ikke noe stress. Han skal også utenlands til neste år. Dette går også bra vil jeg tro. Nettopp fordi jeg har jo bare datteren min og henne er jeg vant med å ha alene. Men han snakker om det å komme inn i FSK og det er ikke er 8-4 jobb.

 

Jeg jobber selv turnus så da må jeg finne meg en annen jobb.

Problemet mitt er mest at han ønsker barn. Jeg ser ikke for meg at jeg frivillig får flere barn nå med en mann som er mye borte.

Jeg har et barn og har nok med henne, spesielt hvis han velger denne type oppdrag. Men han skal visst ha barn likevel, han mener at det må jeg klare. Men jeg vet hvordan det er å være alene med barn, det er både tungt og hardt. Jeg jeg føler ikke det er fair mot datteren jeg har nå, og hunden vår at jeg bare skal få 1-2 unger til nå, bare for at kjæresten skal ha barn. Prøver å forklare han at det er ikke bare å få et barn. Jeg ble selv uplanlagt gravid som 19-åring og VET hvor vanskelig det er. Jeg vil ikke få flere barn før jeg føler at alle forhold ligger til rette.

Ikke minst at far til barnet ER der. Å ikke utenlands store deler av tiden.

 

Orker ikke bli "alenemor" for flere barn. Jeg sier at jeg står ved hans side og støtter drømmer hans og venter på han. Men flere barn kommer det ikke ut av meg når han er der ute å lever ut drømmen sin. Kanskje egoistisk sagt men jeg orker bare ikke få barn for å få barn.

Da sier han at vi rett og slett ikke har en fremtid sammen, altså hvis jeg nekter å få barn. Jeg prøver å forklare han at han ikke kan forvente at jeg skal sitte her hjemme å ploppe ut unger å gå hjemme, mens han er der ute å lever ut drømmen sin. Jeg har også drømmer jeg vil oppnå, men mine drømmer kan realiseres uten at det går utover barn, hund og familie. Mine drømmer er her vi bor nå. Selvfølgelig har jeg større drømmer, men de må jeg bare legge vekk da jeg har valgt å få barn. Og barnet mitt kommer foran alt.

 

Jeg blir bare så trist. Elsker han over alt på jord, men skulle ønske han hadde en normal jobb hele livet.

 

H.I

[Anonym bruker]

SFK er Sjøforsvarets Forsyningskommando. Jeg svarte utfra det (første anonym). Du snakker om FSK. Det er et helt annet liv. Dessuten høres han ut som en egotripper.

[Anonym bruker]

Mente selvfølgelig FSK, jeg byttet om bokstavene.

H.I

[Anonym bruker]

Skjønte det men ville bare si at svaret mitt ikke var relevant lenger...