Irriterer meg! Men er det noe å irritere seg over?

[Anonym bruker]

Jeg og min mann kommer fra to ekstremt forskjellige familier. Min er nøktern, lite opptatt av penger og veldig glad i naturen.

Hans er stuegriser som er vant til at all morro er tilrettelagt morro som gjerne koster penger. Tur hva er det? Man kan jo kjøre! Så er de veldig opptatt av penger og status.

Men til saken. Min mann rar aldri barna med på tur, så sant dey ikke er butikker og cafeer i trygg avstand. Det blir som eegel rett på cafe, evt en rusletur langs havna for å se på båter om sommeren til en softis.

Jeg irriteter meg over at han ikke kan for barnas skyld vise litt mer interesse for friluft og natur. Han blir jo med når jeg trumfer gjennom men tar aldri iniativ selv.

Så i dag skulle han ta med ungene ut for jeg var ikke helt i form. Han sa han ville gå en tur med de. Jeg blir glad. Men så plutselig blir det søren meg en cafe igjen!!! i sentrum, da skulle han møte noen.

Ble så irritert. Da sa jeg helt rolig at det går an å ta barna med på tur uten at det må ende på cafe og ryke masse penger. Da ble han dritsur og sa han skulle styre sitt løp og jeg skulle ikke blande meg. Han ble så irritert at han satte seg bare i bilen før ungene var ferdig, uten å si hadet.

Var jeg stygg eller? Kan si at vi bor på en plass med mange fine turområder. Mens sentrum er over et kvarter kjøring til. I tillegg sliter min mann med å gå ned i vekt. Så han hadde hatt godt av å gått litt tur.

Så tenker jeg... Det er jo sånn han er. Bør jeg ikke godta at han liker bil og cafe mens jeg foretrekker en fjelltur og ut i naturen?

Kan bare ikke la være å irritere meg, rett og slett se ned på den livsstilen han og hans familie lever.

Nå sittet de å gomler kake og brus, på en stol, i byen, igjen..

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke særlig interessert i å gå på tur i marka. Blir kjempeglad derso jeg får tatt meg en latte på turen. Det er ihvertfall det jeg og mine venninner gjør. Hadde jeg hatt en mann som tok med barna ut på tur hadde det vært flott.

 

Det sier seg selv at jeg synes det er ok å gå på kafè..

[Gjest]

"han blir med når du trumfer gjennom". Vær fornøyd med det, og la han bestemme hva han vil gjøre når det bare er han og barna. De syns sikkert det er artig med en tur på kafe.

 

Skjønner forsåvidt at du irriterer deg, men tenk så irriterende det hadde vært for deg dersom han skulle ha bestemt hva du skulle gjøre når det var du som skulle ta med barna ut. Neste helg kan jo du ta med hele familien til fjells.

[Anonym bruker]

Dere bruker språket forskjellig. For ham betyr "ta barna med på tur" å ta dem med ut av huset. I dette tilfelle for din skyld så du får hvile.

 

Det var ikke løgn fra hans side når han skulle ta dem med i bil til kafé, han visste ikke at du ville tolke "tur" som å GÅ.

[Anonym bruker]

Han sa de skulle gå Bruke beina..

Glad han tar de med. Men det er nok for å lufte seg selv først og fremst. Mennen lider av stueskrekk

[Anonym bruker]

Jeg synes du svartmaler ting her!

 

Du er jo gift med denne mannen? Du vet jo hva han liker og ikke liker?

 

Tenk på at barna får flere ulike opplevelser sammen med dere!

 

Med deg så får de "ut i naturen" og med far så får de byliv. Og med hele familien så gjør dere vel en god blanding?

 

Noen ganger tur i naturen, noen ganger bytur, noen ganger lekeland, noen ganger på besøk hos andre osv.

 

Jeg er IKKE turgåer selv, men stortrives med en tur til byen. Har gode sommerminner fra å sitte på kaia og spise nykokte reker kjøpt rett fra båten. Hvorfor skal en bytur alltid være dårligere enn en fjelltur?

[Anonym bruker]

Vær glad for at han i det hele tatt tar barna ut.. Har vært lenge nok her på bim og dib til å vite at de mennene som faktisk gjør det er sjeldne.. Du gir dem naturen, og han bylivet. Man kan fint nyte begge deler. Greit at han kanskje har litt ekstra vekt, men så lenge dere er aktive med ungene, og dem ikke alltid får masse søt på cafe, så tror jeg det går greit.

 

 

Her er det omvendt, mannen elsker skogsturer og fjellturer. Jeg kan til nød være med (Gjør det jo for han, og at vi da er sammen, i tillegg må vi jo gjøre det for barna) Mens jeg liker byturer, cafeer og slikt..

[Anonym bruker]

vær glad han tar de med barna får jo oppleve begge deler, også er det jo flott at han blir med du og barna på tur av og til da! jeg hadde ikke godde å ta barna med dit mannen min ville at de skulle for å si det sånn. er det meg som har med barna så er det meg som bestemmer hva vi skal!

[Guttemamma til tusen :)]

du spør: Bør jeg ikke godta at han liker bil og cafe mens jeg foretrekker en fjelltur og ut i naturen?

godtar han at du liker naturen?

Hvem har sagt at det ene er mer rktig en det andre?

 

Jeg hadde blitt ganske irritert hvis min mann hadde lagt en mal for hvordan jeg lever mitt liv.. liker han cafe, ja, så er det vel greit det?

 

Det er sosialt og koselig, og ikke minst varmt og tørt.

Selv er jeg glad i begge deler, så jeg sjønner begge sider, det jeg ikke skjønner er hvorfor noen ser det som sin rett å legge linja for andres fritid!

[Anonym bruker]

Snu det litt da, han irriterer seg over at det ikke går ann å være littegranne urban.. Neida, hver gang du skal ut av huset skal det på død og liv være med fjellsko på og være så forbanna sunn!

 

Tenk om han ikke hadde akseptert at du faktisk er anderledes enn han? Han blir jo med deg på skogstur innimellom, du får være fornøyd med det synes jeg. Du kan ikke forlange at han skal gjøre det du liker når ikke du er med, da velger han selv. Akkurat som du gjør når han ikke er med. Ellers får dere bytte på litt, du blir med til byen av og til, han blir med i skogen. På den måten får barna litt av alt og en perfekt oppvekst

[Gjest losen]

Det eventuelle problemet her er vel ikke at dere like forskjellige ting, men kanskje litt mer knyttet til pengebruk. Kommer an på fellesøkonomi og på hvor god råd dere har. Det er temmelig surt om han går til byen titt og ofte og svir av noen hundrelapper, om du sterkt føler at de pengene heller kunne blitt brukt til andre ting. Detkan jo bli en del tilsammen om det skjer ofte.

 

Det andre aspektet her er vel hva som er sunt og usunt, og hvilke verdier en ønsker at ungene skal ha med seg. Boller og brus, is og sjokolade er ikke særlig sunt og det bør vel aller helst ikke bli for mye av det.

 

Det burde ikke være et problem for deg at han liker andre ting enn deg, men jeg kan forstå at det er et problem for deg om han bruker for mye penger og jeg kan se at det er et problem om det blir for mye usunt. Men da er det saken du må ta opp, ikke kritisere han for å være annerledes enn deg. For det må det vel være rom for :-)