Gå til innhold

Har du mann/samboer som jobber på sjøen/er lenge borte?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Min mann har sååå lyst til å jobbe på sjøen, og det det er snakk om er 4 uker på og 4 uker av... Vi har tre barn, minste er 3 år. Jeg føler at det er altfor lenge å være borte, og jeg frykter at det vil bli veldig slitsomt.. Jeg har også en kronisk(men ikke alvorlig) sykdom som gjør at jeg blir lett sliten blant annet. Så jeg er ikke så positiv, men vil gjerne høre om andres erfaringer. Lar dette seg kombinere med familieliv da..?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har en mann som jobber i nordsjøen,men har er kun borte to uker (av og til tre uker) og har fire uker fri..

Vi har også 3 barn på 8,3 og 3 mnd.Synes det går greit men til tider blir jeg veldig sliten.det har nok mye med at jeg er oppe mye om nettene med minsten og får lite søvn:(

Det blir nok ei stor forandring for deg hvis du er vant til å ha han hjemme,men har du god hjelp og er innstilt på at dere greier det så går det helt fint:)

Jeg har fantastiske svigerforeldre som stiller opp og hjelper til om det trengs,hadde det ikke vært for de så hadde jeg nok slitt mer og da hadde de ukene vært vanskelige å komme gjennom..

Skrevet

Mannen min jobber på sjøen. Han har vært hjemme 12 uker i år bare. Men håper på bedre turnus til neste år 4/4 forhåpentligvis.

Jeg syns d går kjempe fint jeg, setter jo mere pris på værandre når man er borte. d eneste jeg savner er å komme meg ut litt. Jeg har 2 aktive gutter på 4 og 2 år jeg da + at jeg jobber 100% i barnehage. så må innrømme jeg er veldig sliten og har kort lunte av å til. Men d blir en vane rett og slett, å man legger seg opp rutiner for å få dagen til gå på best mulig måte:)

Jeg har kunn mamma og pappa i nærheten jeg da, å de jobber fult selv så må klare d meste alene. familien til mannen bor 70 mil unna. men jeg har den innstillingen at man klarer d mann vill:):) Jeg har selv dager der jeg kan grave meg ned,men når jeg ser på gutta så må jeg bare komme meg på bena igjen. sliter med stoffskifte,kronisk spiserørsbettenelse og ledd men alt årdner seg:)

 

Lykke til iallefall, du klarer d helt sikkert fint:):) god helg videre.

Skrevet

Mannen min var mye borte før, kunne være borte i 2-3uker på langturer, i tilegg kjørte han mye lokalt når han var "hjemme". Det gikk utover forholdet, jeg holdt på å gå på veggene til slutt. Vi har også 3barn, og det er totalt uaktuelt at han begynner å jobbe slik igjen. Det funker for noen, men det funket ikke for oss, og særlig ikke for meg. Jeg er sykepleier student, og når jeg etterhvert skal ut i full jobb og turnus så vil det bli enda vanskeligere hvis han skulle ha jobbet borte.

 

Etter han slutta å kjøre langt ( kjørte på utlandet før) så har vi fått det mye bedre som par, både gifta oss og funnet tilbake til de gode følelsene som manglet en periode. Det fungerer også bedre i hverdagen når vi er to som kan samarbeide med både unger og hjemmet. Det er tungt å ha alle oppgavene alene med unger og hjem i ukesvis synes jeg, men det er de som synes det er greit også, vi er så forskjellige.

 

Skrevet

Vet det er de som synes de setter mer pris på hverandre når de er litt borte fra hverandre, slik er det ikke her i hvertfall. Ble mye mer krangel da han jobbet borte, nå krangler vi nesten aldri.

Skrevet

Signerer det Ugl@ har skrevet jeg, men vi er dessverre ikke kommet så langt at vi har fått gjort noe med det ennå.

Skrevet

Min jobber i nordsjøen og er "bare" borte 2uker, for så å være hjemme 3-4uker... Savner han når han er ute, og det er jo litt godt da=) Har to unger, en på 2år, og en på 9mnd, og jeg er hjemme med de begge på fulltid. Det kan til tiden bli kjempeslitsomt, spesielt slik som nå når begge ligger med nøffnøff. Null avlastning og ingen som tørr komme innom. Men det går jo bra, og vi er jo innstillt på slikt. Vet at om de blir syke mens han er ute, så blir det tøft for meg, MEN vi har jo god tid til å komme til hektene når han er hjemme..

 

Er den fritiden som gjør at vi ville ha det slik. Når han først er hjemme, så er han hjemme! Da kan vi virkelig kose oss, og gjøre masse gøy. Reise på ferie, ta med ungene på gøy og bare være sammen, Så uansett hvor slitsomme de 2ukene har er vekke er, så er det verdt det når han kommer hjem igjen=) Sikkert litt annerledes for folk som er på jobb selvfølgelig.

 

Også kommer det jo sikkert litt ann på hvordan du har det med familie og venner. Jeg er helt alene når han er ute. Ingen som har noe interesse av å hjelpe til. Svigermor er en knupp og er her en gang i uken, men det er det eneste jeg kan regne med! Og det er jo selvfølgelig tung... Men slik har det alltid vært i vår familie, så jeg visste jo at det kom til å bli slik når han bestemte seg for å jobbe offshore=)

 

Vi har faktisk 9årsdag i dag, og her sitter jeg alene med to syke unger ;-P hehe... Men det er jo slik det er noen år! Det som er deilig er at når han kommer hjem så skal han ha pappa permisjon, og skal være hjemme i 3,5mnd! Er slikt som gjør det verdt det for oss ihvertfall=) Lykke til med valget!

 

rotete dette, men ikke lett å skrive med 4 hender på tastaturet;-)

Skrevet

har heldigvis ikke noe mann som jobber sånn selv,men har noen venner der mannen jobber på sjøen.da 1 mnd ute og 1 mnd hjemme.du må være 110%sikker og innstilt på at det er greit.jeg haddealdri greid å leve sånn..nesten alltid komme alene på bursdager og bryllup o.l.og tenkt på jul ihvertfall de første årene blir han meste sannsynelig ute å jobber da.huff nei.ikke noe for meg,men vet mange som synes det er kjempe fint.men som sagt du må være 110%sikker.

Skrevet

Tusen takk for svar! Får gruble litt til-han har tross alt ikke fått noen sånn jobb enda, det er på drømmestadiet. Men han har drømt i årevis da, og jeg tror ikke han blir helt fornøyd før han får prøve det. Dere sier man må være ordentlig innstilt på det, vet ikke om jeg klarer å bli det. Blir på en måte litt skuffa over at han VIL det også, at han kan klare å være så mye borte mens barna er små.. Argumentet han bruker i forhold til det, er at han også blir lenge HJEMME med oss, og kan gjøre ting sammen da... Vet ikke jeg, men veldig kjekt å høre litt fra dere!

Skrevet

Samboeren min jobber 4 uker på og er hjemme 4 uker, jeg var egentlig veldig skeptisk til dette før han startet, men det har gått strålende, og det er bare sååå herlig når han er hjemme, og faktisk har god tid til å ta seg av ungene, og hjelpe til hjemme.

 

Men det har nok med at jeg er innstilt på at han er borte, og at jeg må klare meg selv, og jeg synes det er godt å kunne klare seg litt selv også, er ikke så avhenging av han.

 

Nå har han ikke fast jobb, og har vært borte i nesten 3 mnd sammenhengende (vært hjemme 6 dager tilsammen, iløpet av denne perioden), og det har vært slitsomt, jeg har skiftet jobb selv da, slik at nå fungerer det bedre :) , men gleder meg til han kommer hjem på onsdag ja :):):) (men han er borte i jula da :( )

Skrevet

Prøv det! Så finner dere ut om det er noe for dere! I en sånn jobb er det en veldig ærlig sak og si at jeg kan ikke jobbe slik likevel, det passer ikke for min familie!

Men innstilling har alt å si, man klarer alltid det man må klare:)

Min har hatt mange ulike turnuser.

Nå er han 4 uker borte og 8 hjemme, og for oss er dette supert!

Skrevet

Vi har hatt det sånn en periode og ingen av oss trives noe særlig med det. Men alle familier er forskjellige.

Skrevet

min mann jobber på båt er 6 uker på og 3 uker av.. men er aldri ute i 6 uker av slengen, kanskje 2-3 uker ute om gangen. Vi har to barn på 21 mnd og 6 mnd og jeg er da endel aleine med de. Største går i barnehagen da, men allikvel er det slitsomt til tider å være aleine. Men det veier ABSOLUTT opp når han er hjemme, da er han hjemme i flere uker i slengen, vi får gjort ting sammen, handling,husarbeid evt litt arbeid på huset og bilen. Jeg kan sove lenge noen dager,da han tar ungene! I begynnelsen når han begynte på båt var det fælt å være aleine, da var jeg gravid. Men etter et par ganger han hadde reist og eldste ble født, så gikk det helt fint! Ble vant til det, og hadde nok å gjøre på :) Samtidig syns jeg det er litt " godt" når han reiser også, vi får litt tid for oss selv,savne hverandre osv... og da er det kjempe kjekt når han kommer hjem, vi er som nyforelsket :D Pluss at det er mer penger å hente på havet enn på land for min mann, og da kan vi leve godt :) Som sagt: veldig slitsom til tider, har ikke familie så veldig nært. Så er ikke mye avlasting jeg får i ukedager og helger. Det fungerer veldig godt for oss, men det tar tid å bli vant til det!

 

Lykke til ;)

Skrevet

Min jobber ikke på sjøen, men er mye borte da uker i strekk.

Han har lyst å jobbe på sjøen men jeg har satt foten ned og sakt det er uaktuelt.

 

Hos noen funker slikt strålende, men jeg orker ikke det stresset mer og ser at det på sikt ødelegger forholdet.

En annen ting av saken er at det er ikke bare jeg som sliter men barna også. De reagerer forskjellig på hver reise, men felles for hver gang er at de savner pappan sin veldig.

Skrevet

Mannen min jobber 5 uker på og 5 uker av på sjøen. Funker greit for oss, hvis man ser bort fra det psykiske stresset som følger med å være så langt unna venner og familie når han er bortreist.. Blir bedre over nyttår da, for da flytter vi "hjem" igjen..

Tror det er alfa omega å ha et godt nettverk rundt seg hvis et slikt familieliv skal fungere på sikt. Hadde ikke taklet det så mye lengre hvis vi ikke skulle flytte snart, og han har bare hatt denne jobben i et år...

For familier hvor den som er igjen hjemme ikke jobber turnus og takler å være alene med barna alene i perioder tror jeg det er en perfekt løsning, man blir veldig fleksible i forhold til f.eks ferier og får utnyttet familielivet på en helt annen måte i de periodene der den ene parten har ukesvis med fri og kan bruke dem til hva han vil (være med ungene etc.)

Dessuten er det veldig gode penger!

Skrevet

samboeren min jobber på havet (4/4). Vi har to tette, 17 mnd forskjell, lillebror er nå 2 mnd. Jeg har også en kronisk sykdom, morbus crohn, som gjør at jeg i perioder er veldig sliten, tappet for krefter. Det er tungt! Virkelig! Nå er jeg i fødselsperm, det går bra, jeg har jo all tid til barna.- men gruer meg virkelig til jeg må begynne å jobbe igjen. Hvordan i alledager skal det gå?! Uff.. Man må iallefall ha et godt nettverk rundt seg som stiller opp når det trengs. Man må jo få den hvilen som er nødvendig.

 

Skulle aller helst hatt samboeren min hjemme, i normal jobb. Kortere turnus iallefall. En måned hvor man er alene om alt, å sliter seg ut. Så kommer mannen hjem, men han skal jo også ha hvile etter en mnd på jobb.. aff.. nei, huff.

Skrevet

Min jobber på sjøen og begynte med det FORDI vi fikk barn og han ville ha mer kvalitetstid med barna :)

Han er bare borte 2 uker og hjemme i 4 uker (olja).

Når han er hjemme så vasker han klær, lager middag, rydder overalt, vasker når det trengs. Vi har barna masse hjemme fra bhg og går på turer og finner på MASSE koselig sammen! Og noen ganger sender vi barna i bhg så bare vi to har noen dager helt for oss selv. Går på cafe, lunsjer, går i fjellet +++

Men jeg tror det er viktig i en sånn jobb å bruke friperiodene aktivt. Det er fort gjort å sette seg ned i sofaen og se på såper og vips så var friperioden over og det er amper stemning hjemme....

Vi elsker denne typen jobbing og ingen av oss kunne tenke oss at han går tilbake til 8-16 jobb ;)

Men vet om folk som virkelig ikke takler det også!! Men det er viktig at han er åpen for å slutte hvis det ikke fungerer for deg!!!

Nå skal det sies at vi ALDRI har hatt en eneste våkenatt til tross for 3 barn. Og ungene er rolige opg greie og ha med å gjøre!!

Det er et slit når han er borte men FY så deilig når han kommer hjem, da havner vi i nyforelsketmodus ;)

Skrevet

Tja, samboeren min jobber ikke på sjøen, men i statens vegvesen... Da reiser han stort sett bort på mandagsmorgenen, og kommer hjem på torsdag eller fredag, med mindre de har oppdrag her... Og det skjer ikke ofte...! Denne uken var han i Narvik, neste skal han til Alta. Vi har to barn, ei på 2 og en på 8 uker. Og det er slitsomt, spesielt når storesøster har en max trassdag... :s

 

Var absolutt verst på slutten av graviditeten, mens jeg fremdeles jobbet, hvordan jeg klarte det, skjønner jeg ikke..! Og jeg savner virkelig å kunne dra ut på kveldstid og sånn. Misunner dere som har samboere som er noen uker borte, for så å være noen uker hjemme, da får man liksom tatt seg ordentlig inn..! Her har jeg alt ansvar 24 timer i døgnet alle ukedager med mindre foreldrene mine kan stille opp, men de er jo i full jobb, og mamma studerer... Så får jeg sove litt utpå enten lørdag eller søndag, men med en baby som må ammes, begrenser dette seg selv... Lunta er kort om dagen, så håper virkelig de får oppdrag her snart, så jeg får slappet litt mer av.. :)

 

Samtidig er jeg jo blitt vant til det, og trives ofte godt alene :) Og er godt å savne hverandre litt...! :) Så er jo noe alle og enhver må tenke over om det kan funke for en selv :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...