Er det meg det er noe galt med eller...????

[Anonym bruker]

Er 21 uker gravid og føler meg ennå ganske sprek og på ingen måte tung og stor ennå. Begynner å føle med unormalt, leser om andre som nærmest stavrer seg rundt i disse ukene. Har alltid synes disse ukene har vært de letteste i alle mine svangerskap jeg.

 

Kanskje grunnen til at jeg ikke føler meg tung er at jeg ikke har lagt på meg mer enn halvannen kilo. Det er ikke noe jeg er spesielt happy for, men matlysten er dårlig. Fordelen er at jeg ennå føler meg lett i kroppen, selv om jeg har fått lett bekkenløsning.

 

Poenget er egentlig at jeg alltid finner grunn til å klage og være misfornøyd. Når jeg hører andre som er tilsvarende langt gravide og som ser ut som de er fødeklare og vagger rundt, blir jeg bekymret for at jeg ikke har det slik. Kanskje noe er i veien med fosteret mitt, at ting ikke går som det skal? Burde jeg vært større, tyngre?

Sannsynligvis er den verste plagen min i dette svangerskapet at jeg ikke kan la være å bekymre meg (fordi jeg har mistet flere ganger - før denne satt).

 

Innspill tas imot med takk både sure, gretne, fordømmende, hyggelige og ørnete.

 

Hilsen hormonbomben som er pessimistisk og sutrete.

[Anonym bruker]

Sannsnligvis er det største problemt ditt at du trenger bekreftelse på hvor fantastisk du er...

[_Løvemamma_]

Fram til ca uke 30 så jeg ikke gravid ut i det heletatt, så bare ut som jeg hadde spist ett par is for mye i sommer. Men så hadde jeg da bare lagt på med 3 kg i uke 30. Nå er jeg i uke 36 og føler meg fremdeles ikke tung eller stor, selv om det begynner å bli litt vanskeligere å bevege seg. Har lagt på meg i nedre del av det som er anbefalt, 6-7 kg eller så. Får fremdeles komentarer på at jeg må da bli myyyye større, og vel har noen mnd igjen?

Tror nok grunnen til det er at livmoren min ligger veldig langt inn og ned i bekkenet mitt, så jeg bærer det meste av vekten og barnet langt inn istede for på 'utsiden'. Jm er kjemperfornøyd med hvordan den lille frøkenen i magen min vokser, så jeg er ikke det minste bekymret.

 

Poenget mitt her er at folk er forskjellige og så lenge du og barnet er friske og raske så bør du nyte det og være fornøyd og ikke sammenligne hvordan din gravide kropp utvikler seg med andres.

 

Om du klarer å la være å bekymre deg unødig så er nok det også bedre både for din mentale helse og for det lille livet i magen din

[Anonym bruker]

Nyt det! Nok av de som sliter med mangen ekstra kilo...

Da jeg ventet nummer 4, var jeg på trimturer hver dag. Var i kjempe form. Gikk turer i ganske bratt terreng, og følte meg kjempe sprek!

Kjenner flere som ligger rett ut eller knapt klarer å bevege seg etterhvert.

Vær glad du er i fin form. Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Du skal bare være glad til! Nyt svangerskapet.

 

Jeg har gått igjennom 2 svangerskap helt uten et eneste ubehag. Forstår at mange har plager i svangerskapet, og all respekt for det. Men det ER faktisk folk som knapt merker at de er gravide og det ER lov å si at man er frisk og rask. Er så drittlei folk som nekter å tro at man kan være i tipptoppform selv som høygravid, og som skal ha det til at man lyver.

 

Jeg jobbet 100 prosent helt til den ordinære permisjonen begynte. Mange som sa "åh du må da passe på deg selv, uff du er jo gravid og bla bla..." . Akkurat som det forventes at man skal sykemelde seg dersom man er gravid.

Det er normalt å ikke ha mange svangerskapsplager, like normalt som det er å faktisk ha de.

 

[Anonym bruker]

ørn ørn ørn

[Anonym bruker]

2 trimester er sagt å være det letteste trimesteret, så bare nyt det og kos deg.

 

3 trimester begynner ting å bli tyngre :-)

 

Ingen er like, du kan komme til å ha et uproblematisk svangerskap, du kan få litt eller noen få plager eller du kan få mange plager. Har du det fint, så er jo ingenting bedre enn dét!

 

Men ikke se ned på de som klager, for som sagt; ingen er like!

[Gjest]

Har enda ikke sett noen som vagger og ser fødeklare ut i uke 21, så syns ikke du høres så enestående ut.

[Gjest sug lut]

Du skulle sett meg. Og jeg var max misunnelig på alle de andre som var lette, nette og spreke.

[Anonym bruker]

Til den første som svarte, jeg føler meg slett ikke fantastisk og trenger ikke bekreftelser av andre enn meg selv. Jeg sliter med redsel for at noe er galt med barnet og ønsker meg vel å være ganske normal egentlig og tolker alt som ikke er normalt i retning av at noe kan være galt med barnet. Jeg skjønner at dette er galt og usunt og prøver å gjøre noe med det. Blir frustrert og trengte å blåse ut, er litt smålig depressiv.

 

Tusen takk for svar alle sammen. Jeg får prøve å ta meg sammen og nyte at jeg fremdeles er lett.

 

HI

[Halepadde]

Trenger nok ikke være redd for at noe er galt:)

Jeg oppdaget ikke at jeg var gravid før jeg var i uke 19, som du da kan tenke deg hadde jeg INGEN symtomer frem til det. Først da fikk jeg en bitteliten kul på magen. Begynte jo å kjenne sparkene i uke 23 og ble litt trøtt og sliten rundt uke 33. Jobbet helt frem til tre uker før termin, men kunne like gjerne jobbet helt frem. Var i finfin form. Så det er flere av oss. Ikke tenk så mye på det, bare kos deg med tanken på den lille, fine du har i magen.

[Anonym bruker]

Takk for svar lykkelig mamma. Mistet du ikke mens eller noenting, siden du ikke oppdaget det før uke 19? Tipper du ble passelig overrasket når du fant ut at du var gravid. Hyggelig overraskelse da!

[Sunnybeach4gull :)]

21 uker e jo ingenting ) Om du stavre dæ rundt da, syns æ virkelig synd i dæ (bekkenløsning osv)

 

Æ sprang rundt til æ fødte, va i knallform

 

Så du får heller håpe at formen holde sæ utover 3.trimester

 

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg håper egentlig det jeg også

[Anonym bruker]

21 uker er da ingenting. Vent til du er nærmere 40 du. Jeg hadde tvillinger, og trodde jeg skulle dø på slutten.