Dere som er blitt uplanlagt gravide...

[Anonym bruker]

Hvor lang tid tok det før dere begynte å glede dere?? Jeg ønsker å være glad, men får det bare ikke til ennå.. Fant det ut for tre dager siden, og er lykkelig med både samboer og toåring, men det passet så dårlig inn i planen akkurat nå :-S Hjelp meg med å glede meg!!

[Anonym bruker]

Har ikke akkurat blitt uplanlagt gravid. Men du, du kommer til å bli akkurat like glad i nurket i magen din som du er i toåringen dere har fra før:) Du kommer aldri på å angre på at du ikke tok abort, men man kan lett angre om man tar abort.

 

Tenk så heldig toåringen din er som skal få bli storesøsken, og ha en søsken som er ganske nær seg i alder. Tenk hvor fint de to kan få det.

 

Tenk så flott det skal bli med en til å elske:)

 

Dette kommer til å gå så fint. Men såklart det er ett sjokk når man ikke hadde planlagt det. Bruk litt tid på å venne deg til det, så må du bare se det positive i situasjonen. Det ordner seg som regel, det meste!!!

 

Klem

[Anonym bruker]

Takk for oppmuntrende ord

 

Jo, det er supert for lillejenta.. Og det blir helt sikkert fint.. Jeg må nok bare venne meg til tanken på at fremtidsplanene våre vil bli helt annerledes enn planlagt.. Et barn er ikke noen hindring, det vil bare by på fler utfordringer.. Jeg gleder meg til å glede meg )

[Let's hear it for the boys!]

Det tok ca. fire mnd, dessverre. Men så blir jeg alltid veldig deprimert de første mnd av graviditeten. Ikke stress med det. Det er ikke krise om du ikke er overlykkelig nå, for det vil komme!

 

Nå har jeg under to mnd til termin og gleder meg masse!

[Gjest]

Rundt halvveis i svangerskapet :-)

[_Løvemamma_]

Jeg skulle egentlig akkurat vært tilbake fra en mnd studie i Uganda nå. Men man kan ikke reise til Uganda en mnd når man er gravid i 3. trimester. Vel, man KAN jo, men...

Jeg begynte nok å glede meg da jeg så at vi kunne få det til å gå opp, i forhold til økonomi, mine og samboers studier og at han ikke kom til å få panikk å gå ifra meg om jeg beholdt lille nurket. Er så utrolig glad for at jeg gjorde det, selv om det gjorde at jeg måtte legge en del planer på is. Det er bare å skifte litt om på rekkefølgen i ting, så ordner det seg

 

Det kommer nok, skal du se. Om et år sitter du der med det lille barnet i armene dine og kunne ikke tenke deg et liv uten

[Anonym bruker]

begynte å glede meg etter kanskje 1 uke eller 2. Før det gråt jeg mye. Situasjonen var vanskelig. Bf på andre siden av verden osv.

[2 små og en undulat]

Jeg ble uplanlagt gravid da eldstegutten var 7 måneder og jeg gråt mange tårer da jeg fant ut at jeg hadde blitt gravid igjen. Jeg dro faktisk på ultralyd uke 10 for å faktisk "se" at jeg hadde en liten en i magen. Da jeg så den vesle spira begynte jeg såvidt og glede meg og tenke at "dette går nok bra". I dag er minstemann 5 måneder og jeg skammer meg nesten over at jeg tenkte så mye negativt da jeg var gravid med han. Morskjærligheten kom den dagen han ble født og jeg er akkurat like glad i han som i storebroren hans:)

[thea - M har gull i gulping]

De første ukene var verst, men da jeg bestemte meg for å beholde begynte jeg å glede meg litt etter litt.. Og det hjalp at de rundt meg begynte å glede seg også

Da jeg var på første UL gikk det helt opp for meg at jeg hadde en liten en i magen, var vel ca da jeg begynte å glede meg som en galing:)