11 år gammel gutt ute av kontroll....

[Anonym bruker]

Når han blir sinna blir han helt ute av kontroll, han sparker, slår, kaster ting på oss og raserer alt som er i nærheten. Knuser ting, sparker hull i veggen osv. Han har prøvd å kvele lillebroren sin på 9, slår andre barn på skolen...

 

Helt vilt dette her... Må holde han fast når han blir sånn (han er skadelig for andre og seg selv), men det går jo ikke snart lenger, han er super sterk.

 

Hva i alle dager gjør man med sånne barn?

 

[Anonym bruker]

Finner ut hva det er som plager han og skaffer hjelp umiddelbart.

[Anonym bruker]

Ritalin eller spesialskole

[Anonym bruker]

Han får conserta og familien er i møter med abup, men ingenting hjelper...

[Anonym bruker]

Har dere ikke gjort det før, så gjør det nå. Ta hardt fatt i ham, la ham forstå at dette er IKKE godtatt. Om dere virkelig må holde ham fast så gjør det. Om dere må være to for å holde ham så gjør det.

 

Han kan IKKE vinne på denne måten. Om han så gjør; se for dere politi, og vansker i årene fremover.

 

Psyken deres må ha makten.

 

Jeg er alene med ungene, har en på 15 som fysisk er større enn meg. Men min mentale makt over ungen er større enn troen han har på seg selv. Jeg stopper ham med mine regler. Trenger ikke ta i ham. Det har jeg vist tidligere at virker, så det vet han enda...... Psyken, vet du.....

[Anonym bruker]

23:02 her; ikke ha concerta som hvile. Det er virkelig da dere skal sette inn alt dere har. Strenge og harde regler er det som hjelper i lengden. Mye hardere enn andre foreldre må være. Det er sant, men synd at det må være slik. Konsekvenser og regler av militær dimensjon. Travelt og tragisk for alle der og da, men hvilket resultat vil dere ha som endelse på dette?

 

Min bruker concerta også....

[Anonym bruker]

Herregud, du høres jo gal ut, anonym 23:02..

 

Så du psyker ut ungene for å beholde roen i heime??.. Hjelpes meg!

 

Til HI, det høres ut som dere trenger profesjonell hjelp til å sette grenser og lære tolerert oppførsel.

[Anonym bruker]

Dette er ikke min sønn, men stesønn. Mine barn vet veldig godt hva som er rett og galt og de oppfører seg ikke sånn. Han er bare her annenhver helg... Far er helt fortvilet. Dette har pågåttt i noen år og vi har vært veldig tydelig på at dette er uakseptabelt, men gutten eier ikke respekt...

 

[Anonym bruker]

Du forstår ikke, slik mange uten barn med ADHD......

 

Det er faktisk alvor i det jeg skriver, selv om det virker meget radikalt utfra et svar her.

 

En med ADHD(Concerta sier meg alt her), trenger så mye mer stramme rammer og regler enn andre barn.

 

Det hjelper ikke alltid å få hjelp av fagfolk. Av og til(når det har gått for langt, slik HI beskriver), så må en bruke makten en har. Alt en har. Snakke virker ikke lenger da.

[Anonym bruker]

Herregud, hadde du snakket sånn om det var din egen sønn det var snakk om??! "Mine barn vet veldig godt hva som er rett og galt..." Du må da virkelig forstå at det er noe galt, og at han ikke har det bra? Ta tak i problemet, skaff og oppsøk all hjelp som går an! Det hadde du gjort med dine egne barn, og det bør du virkelig gjøre med din stesønn også! Det er din mann sin sønn!

 

 

-M-

[Anonym bruker]

Hvor aktiv er far i forhold til teamet rundt gutten da? Hvilke tiltak er allerde satt igang? Hva gjør skolen?

Hvordan er forholdet ditt til mor til gutten. Kan hun takle at du involverer deg sterkt? Eller er det best at far kommuniserer alene med henne og skolen i en allerede vanskelig situasjon?

[Anonym bruker]

vi har hatt det på samme måten her med vår eldste på 9.

gikk og ba om å få et pmto kurs(gikk til bv) for hadde hørt masse positivt om det...

 

vi begynte i april , og nå har vi en helt annen hverdag.

trodde virkelig ikke det skulle være så effektivt , men det er det virkelig.

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk vært den som har engasjert meg mest i dette. Det er jeg som oppdrar han når han er her.

Begge foreldrene er dille dulle dalle foreldre som ikke gir barna faste grenser og rammer. Far har blitt bedre med årene, han skjønner nå at det de har gjort med barna har vært bjørnetjenester.

Vi har møter med abup hver uke, men føler ikke de hjelper oss noe særlig. Og mor er selvfølgelig helt utslitt, noe jeg har full forståelse for.

Skolen vet ikke hva de skal gjøre...

Litt dumt å uttale seg sånn når man ikke vet noe om saken -M-