Anonym bruker Skrevet 6. november 2009 #1 Skrevet 6. november 2009 Seriøst, dager flest vurderer jeg å gå. Etter fødselen som snart nærmer seg 1 år siden har jeg nesten ikke hatt venner. De gidder sjelden å ta kontakt og selv med samboeren og datteren min føler jeg meg så vanvittig ensom. Ingen venninner som vil være sammen med meg lengre. Barselgruppe var vi i, men der jobber alle sammen nå og jeg klikka ikke inn med noen der..Har ei kjempegod venninne som kommer tilbake hit snart, hun skal være hjemme noen mnd og lurte på om jeg ville være hos henne en helg. Kjempekoslig tenkte jeg, ungen har da godt av å tilbringe tid med bare pappa'n sin? Da jeg spurte han om det var greit, ble han sur fordi han må være alene med ungen en helg og mente jeg kun vil dra dit for å stikke ut på byen og treffe andre menn(!).. Når han henter meg på kveldene og jeg snakker med mannlige kollegaer utfor jobben er han helt på meg når jeg setter meg inn i bilen og spør hva vi snakka om osv. Og sier på tull " Dere har sikkert hatt dere i garderoben" osv.. Han blir sur når jeg sminker meg og sier det KUN er for å pynte meg for mannfolk. Jeg liker å ta meg godt ut, so what? gjør ikke de aller fleste det? Han dusjer ikke ofte og går i de samme skitne klærne og driter i det hvis jeg kommenterer det. Han gjør meg så forbanna irritert!! Grøss. Det verste er at jeg føler jeg er avhengig av han, av praktiske grunner ihvertfall og det vet han..
Anonym bruker Skrevet 6. november 2009 #2 Skrevet 6. november 2009 Æsj, sånn hadde jeg det med eksen min også..... Enten må du ta i et tak, og snakke han til fornuft, eller så må du ta et valg om du ønsker å ha det sånn, eller forlate han.
Anonym bruker Skrevet 6. november 2009 #3 Skrevet 6. november 2009 Han kommer sannsynligvis aldri til å forvandre seg, så du må vurdere om du vil leve sånn, eller ikke. Noen ganger er kanskje gresset grønnere?
Anonym bruker Skrevet 6. november 2009 #4 Skrevet 6. november 2009 Kanskje? Jeg er så lei meg, selvtillitten min er på bunn etter fødsel og kroppen er forandret. Puppene er ikke som før, magen er stygg synes jeg.. Jeg er så redd for å bli alene, uten venninner som bryr seg og uten kjæreste. Jeg er fortsatt ung, men hvem vil vel ha en ung jente med en unge på slep? Jeg er i begynnelsen av 20 årene.. Alt er så forbanna vanskelig.
Anonym bruker Skrevet 6. november 2009 #5 Skrevet 6. november 2009 Hvor i landet bor du da? Kan arrangere trilleturer, babytreff og alt annet gjennom dib vettu:) Er håp, mange som er i samme situasjon som deg.
Anonym bruker Skrevet 6. november 2009 #6 Skrevet 6. november 2009 Akkurat sånn hadde jeg det med min eks også. Ble dritt lei til slutt. Han dro meg bort fra alt.
Anonym bruker Skrevet 6. november 2009 #7 Skrevet 6. november 2009 En parter skal være en person som bygger deg opp, gir deg selvtillit, fullfører setningene dine og hjelper deg i tunge tider. Med en parter skal man være et lag - som utfyller hverandre. En partner er ikke en person som bryter deg ned. Og det er sånne situasjoner som er skummelt. Man blir brutt ned, og føler at man ikke har noen ting å gjøre uten den personen, selv om du hater å leve med han. Om du greier å bryte ut er jeg sikker på at du kommer til å oppleve ekte kjærlighet, og du vil tenke tilbake på dette å angre deg fordi du ikke gikk tidligere. Men du må huske på at vi på nett ser bare hva du sier og gir respons med det og kun det. Vi kjenner ikke hele smørja om du skjønner. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 6. november 2009 #8 Skrevet 6. november 2009 Takker for svar Til deg som lurte, jeg har prøvd å kontakte andre via dib.. Faktisk planlagt møte med opptil flere, men ble ikke no mer enn bare det. Til deg som svarte sist her, vi har mye fortid bak oss. Mye, på de 4 årene vi har vært sammen. Jeg har gjort ting jeg ikke burde, og han har gjort og sagt/skrevet ting til andre damer som har såret meg. Av og til skulle jeg bare ønske jeg var i et forhold uten så mye dritt i fortiden.. Hvis han vil velge å være sammen med meg bør han vel gå videre å stole på meg? Ikke leve i fortiden. Jeg har såklart ikke planlagt å gå ut på byen sammen med denne venninnen min f eks. Jeg har ikke planlagt å være utro. Akkurat nå føler jeg meg ensom, og hjelpesløs. Skulle ønske jeg ikke var så avhengig. Ikke har vi bhg plass, hva skjer nå da om det blir slutt for eksempel?? Jeg har full jobb, og da har jenta ingen steder å være hvis han stikker sånn umiddelbart. Jeg er enda lærling med lav lønn, hva skjer med økonomien om jeg blir alene? SÅNNE ting funderer jeg på..
Lea Laus Skrevet 6. november 2009 #9 Skrevet 6. november 2009 Hva med å ta deg en tur på trygdekontoret å høre hva du har krav på om noe slikt skulle skje! Greit å ha ting på stell, tilfelle. Når man sitter oppi noe sånt som du gjør nå så greier man ikke se utfallet. Men jeg er sikker på at det kommer til å gå kjempebra! Kanskje venninnene trekker seg unna fordi de ikke liker samboeren din? Og at de vil komme tilbake om du blir alene. Lykke til uansett hva du velger.
Anonym bruker Skrevet 6. november 2009 #10 Skrevet 6. november 2009 Åj dette hørtes veldig ut som min situasjon akkurat nå. Pynter jeg meg så gjør jeg det KUN for å se bra ut for andre menn - Mens sannheten er at jeg føler meg så uffattelig stygg på resten av kroppen så da vil jeg gjerne se litt bra ut i ansikte. Får jeg mld av noen er det med en gang spørsmål om hvem det var, MEN EN GANG! - Er jeg ute noe sted ringer han hele tiden for å høre hva jeg gjør og hvem jeg er med... Føler meg overvåka, føler jeg ikke kan gjøre noen verdens ting uten at det er avklart at det er greit for han først. Har ingen kontakt med de gamle gutte venna mine, for det får jeg ikke lov til. Har i tillegg minsta de fleste vennene mine, fordi de ikke er bra nok for han.. Har nå flytta til mamma for helga og må seriøst finne ut hva jeg vil. Men så er det jo som du sier, han er jo så god, og jeg savner han på en helt spesiell måte.. Leit å føle seg så ufattelig ensom og fanget i sitt eget liv..
Anonym bruker Skrevet 7. november 2009 #11 Skrevet 7. november 2009 Min er verre jeg besøker ikke venninner ingen kommer til meg lenger .Sitter alene hjemme dag etter dag,uten lappen enda.. Jeg må slå av pc med en gang jeg hører han kommer hjem,spør om jeg chatter med andre mannfolk,han mener at hvis jeg har mannlige venner på Face Book ja så er det form for utroskap .finner han ut at jeg har det reiser han sier han.Hvis jeg er lenge i butikken ringer han,eller hvis jeg er ute med unga kjører han rundt for å se hvor jeg er. Han er veldig snill ellers mes sjalusi ødelegger så mye.sier jeg noe prater han ikke med meg resten av dagen...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå