CMH Skrevet 6. november 2009 #1 Skrevet 6. november 2009 Vi har den siste tiden vært inni en ond sirkel der vi finner ting å krangle over, HELE tiden. Det kan være den minste ting. Mange dager er jeg så sinna på han i bilen at jeg slamrer igjen døra når jeg drar på jobb og stygge ord er det siste vi veksler med hverandre, andre dager er krangling det siste vi gjør før vi legger oss. Barnefri har vi veldig sjelden og vi jobber hver vår vakt.. Forrige helg bestemte vi oss for at nok var nok og ville egentlig gå fra hverandre. Men vi satte oss ned for å prøve å fikse opp, men det er ikke så veldig lett. Vi har mye dritt bak oss, kan man si.. Han begynte for en tid siden å søke spenning andre steder, på nettet nemlig. Jeg ble forbanna når jeg fant det ut, men holdt det inni meg i to mnd. Helt til vi kranglet forrige gang.. Når jeg innrømte hva jeg visste sa han " du har deg selv å takke"... Men han sa senere at han ikke mente det han hadde sagt og at han sa det i sinne. Jeg vil at jenta vår på snart 10 mnd skal vokse opp med to foreldre, men jeg må ærlig innrømme at i et forhold sånn som dette her har vært lenge så har jeg ihvertfall ikke tro på ekteskap lengre.
3småtroll♥ Skrevet 6. november 2009 #2 Skrevet 6. november 2009 Huff- hørtes ikke bra ut! Har ikke så mange råd å komme med annet enn KOMMUNIKASJON! Det tror jeg er alt i et forhold! Snakk sammen og fortell hverandre hva dere tenker og føler. Hvorfor du føler som du gjør osv... Klarer dere begge to å gjøre det på en rolig og avbalansert måte så er dere langt på vei:=) Ikke ha så høye forventninger til hverandre annet en at dere skal ta hensyn til hverandres behov og ikke minst forventninger! Lykke til...
Gjest Skrevet 6. november 2009 #3 Skrevet 6. november 2009 hmm...kjenner meg igjen i dette.. Har det sånn vi også..sånn omtrent iallefall.. vi krangler i grunn ikke så mye , men går nok mye og irriterer oss over hverandre uten at vi nødvendigvis sier det hver gang.... føler at følelsene har blitt litt borte, eller iallefall veldig forandret etter vi fikk barn (18 mnd siden nå) ..hjelper heller ikke med en mann som skal "ta" på meg "hele natta" og jeg våkner hver gang, og blir mer og mer irritert for hver gang jeg våkner..Jeg skal jo SOVE!!!!!!!!Har sagt det til ham, da bedrer det seg en stund...men så er det samme greiene igjen. Huff.....ser iallefall hvorfor mange, mange ender opp med å gå fra hverandre etter de får barn sammen... Men er innstilt på å få dette til å holde, og håper på bedring etterhvert.. Lykke til!!!
CMH Skrevet 6. november 2009 Forfatter #4 Skrevet 6. november 2009 Har litt av det samme problemet her og, jeg irriterer meg sånn over han HAN ( ikke babyen) holder meg ofte våken til klokka er 2-3 mange ganger på natta, også må jeg opp 7-7.30 mens han får sove lengre.. kranglingen tærer på meg fysisk og psykisk. Jeg kommer til å gå på veggen snart om jeg skal holde ut med krangling, en baby som krever sitt og en 7 timers jobb.. Hvordan takler folk dette egentlig? Prøver også sårt for å få dette til å holde men det eneste vi har gjort den siste tiden er å holde ut føles det som..
Kortslutning Skrevet 6. november 2009 #5 Skrevet 6. november 2009 Mitt forslag er å gå til noen som er profesjonell. Vi har ikke kranglet så mye etter ungen kom, men kranglet litt før jeg ble gravid. Da kontaktet vi familievernkontoret og fikk samtale med en dame. For oss har det hjulpet mye. Vi forstår hverandre bedre, og har bedre kommunikasjon. Så jeg anbefaler det før man gir opp og går hver sin vei. Hvertfall når man har barn. (Men for all del, man bør heller ikke holde ut for barnets skyld og dermed gjøre det verre..)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå