jeg blir gal snart av amming!

[togutter]

jeg slet veldig med amming i starten, men det gikk over etter ett par mndr.. han har lagt på seg lite hele tiden, men helt innenfor snittet.. Jeg har ikke gitt noe tillegg, da jeg og helsesøster tror jeg har nok mat.. Men nå begynner han å ikke vil ta pupp.. jeg er så lei, men vil aå veldig gjerne amme han.. blir så lei og sliten av dette styret at jeg begynner å glede meg til han blir så stor at han spiser selv...

[*En rosa og en blå*]

Aaah, vet akkurat hvordan du har det, og føler med deg!

Tulla mi hadde også en periode (eller når jeg tenker meg om - nesten hele tiden) hvor hun tullet mye ved puppen. Jeg brukte til tider over 1 time på en "ammeøkt". Jeg kunne aldri planlegge noe nøyaktig tidspunkt for når jeg skulle møte noen, for jeg visste aldri hvor lang tid snuppa kom til å bruke på måltidet. Hun har også vært (og er fortsatt) ei slank frøken, som har klamret seg til den nederste linjen på kurven. Men hun har holdt seg der, så det er det som er hennes kurve, og hun har god lengdevekst, så så lenge det ikke går utover lengden så skal man ikke bekymre seg.

 

Skjønner veldig godt at du gleder deg til han begynner å spise selv, jeg husker jeg gjorde det selv. Men her tok det lang tid med mattilvenning, så jeg er glad for at jeg fortsatt ammet slik at jeg slapp å ta med både mat og flaske når vi skulle ut. Vi fullammet til hun var ca 7,5 mnd (begynte med smaksprøver når hun var litt over 5) og hun var godt over 9 mnd før vi sluttet med å amme på dagtid.

 

MEN - her kommer poenget mitt (litt treig, jeg da...): Nå er snuppa 15 mnd, og jeg er kjempeglad for at jeg klarte å komme meg gjennom ammingen! Nå er ammingen kun kos, og hun eeeelsker puppen! Hun får pupp morgen og kveld, og dette er vår lille kosestund, og jeg gleder meg til det hver dag! Hun er ei veldig aktiv tulle som sjelden sitter stille, men når det er ammestund ligger hun helt i ro og bare koser seg. OG - så er det utrolig kjekt når hun er syk. For uansett hvor syk hun er, og hvor dårlig matlyst hun har, så sier hun aldri nei til puppen. Så da vet jeg at hun hvertfall får i seg både næring og væske.

 

Jeg er hvertfall sjeleglad for at jeg har klart å holde på med ammingen! :-)

 

Men, jeg forstår også veldig godt om du velger å slutte, for det kan gå utover psyken noen ganger, og man føler at man er på vei til å bli gal...