mørkredd/husredd...noen fler?

[Anonym bruker]

det virker som om jeg i stedet for å vokse dette av meg så blir det bare verre, hvis jeg legger meg før kjæresten min så må lyset stå på, tør ikke sove alene(over natten, hvis samboern er borte) , tør ikke alltid å skru av tven før jeg legger meg, for da blir det så stille. drar for gardinene om kvelden er redd for å se ut av vinduet om kvelden, "gjemmer" meg under dyna om jeg blir redd i sengen, vekker samboern om natten hvis jeg blir redd og skylder på mareritt. urolig og redd i bilen om kvelden. synes dette både er flaut og ekkelt. nesten hemmende. og tror du det er øksemordere og voldtekts menn jeg er redd for? eller brann?? nei.. det er mørket og det som evt er der, gjenferder og sånn, ler nesten av meg selv på dagen fordi det er så latterlig. spøker om at jeg er mørkredd til venner, men de vet ikke at det er så ille..

 

er jeg alene om dette? er det noe jeg kan gjøre med det?

[Anonym bruker]

jeg ville også vært redd for spøkelser om de fantes...

[Mamma`n til Will& Ailo]

Du er ikke alene om å ha det sånn .

Det er som jeg skulle ha skrevet innlegget selv .

Har slitt med det siden jeg var liten ,så har dessverre ikke noen gode råd til deg .

[Anonym bruker]

hva mener mannen din om det da?

[Anonym bruker]

Har det også sånn, både husredd og mørkredd:( Alltid vært sånn, og har vokst opp i et kjempestort hus hvor det var masse mørke kroker... Forferdelig hvis jeg måtte et ærend i kjelleren, løp så fort jeg kunne opp trappa etterpå, ikke trygg før døra var lukket og låst:( Nå bor vi i en liten og oversiktig leilighet, men jeg ligger inne hos ungen når samboer er borte, kan aldri ha helt mørk leilighet, tv'en står på som trygghet etc. Må jeg ned i kjellerboden alene tar jeg med ungen, da er vi hvertfall to;) Vokser seg visst aldri av det:(

[Anonym bruker]

Jeg er mest redd for ørner, sover alltid med lukket vindu, slik at den ikke skal komme inn å ta oss.

[Anonym bruker]

ørne spøken er ikke morsom 23 ganger...

dette er ikke tull..

 

er det en form for angst?

[Anonym bruker]

Har selv en sånn venninne og hun sliter ekstra siden mannen hennes jobber en uke "av" og en uke "på".

Hun er en ung mor, men alikevel må le litt av at hun sover en uke hjemme på pikerommet sitt og den andre uken hjemme ved siden av mannen sin ;-)

 

Det finnes måter man kan bli kvitt alle mulige fobier på...

 

Ta tak i det!

 

Det er ingen skam!

 

Alle er vi irrasjonelt redde for noe. Jeg: edderkopper - Du: huset ditt!

Jeg prøver så godt jeg kan, og sakte, men sikkert kan jeg nærme meg en edderkopp uten å hyle lungene av meg.

Hva gjør du?

Infinner deg med skrekken eller gjør noe med det?!

 

Du er sterkere enn som så, er du ikke?

 

Lykke til! :-)

[Anonym bruker]

Hehe, huff var nesten som å lese om meg selv.

Jeg var verre før, men har slått meg rimelig til ro i husets to etasjer som er i bruk. Kjelleren, et gammelt butikklokale og mørkeloft hadde jeg nok kjempet med nebb og klør for å slippe unna på kveldstid eller når det er mørkt. Kjenner hjertebanken øker i takt med skrittene i trappa mot mørkeloftet.

 

Det går greit hvis det er en voksen sammen med meg i huset, men er jeg alene låser jeg ytterdøren, skrur av lysene, opplyser aldri på nettby eller facebook at jeg er alene. Er veldig paranoid, og har mange enn hvis i hodet før jeg legger meg. Ligger og lytter etter lyder, folk.. Blir jeg virkelig redd samler jeg barna i samme rom, føler at jeg blir tryggere når jeg er den som må passe på de.

[Anonym bruker]

jeg vil gjerne ta tak i det, jeg er ikke en svak person. er mor til 2 og sjef på jobben, fungerer bra på andre områder... men skjønner ikke helt hvordan...

[Anonym bruker]

Det høres rart ut for meg, og derfor tenker jeg at det kan være en form for angst. Urasjonell frykt, er jo gjerne det.

Jeg har angst selv, men syns mørket er trygt og godt, og spaserer gjerne på kirkegården i mørke. Er mye reddere når det er lyst, jeg, for da kan alle se meg.

[Anonym bruker]

det blir litt motsatt av meg, for jeg er redd for det som evt ser på meg når jeg ikke vet det..

[Anonym bruker]

Dette har IKKE noe med å være en svak person, HI!

 

Irrasjonelle frykter er ingeting å spøke med og SKAM ingenting å kimse av!

 

Ta tak i det, før det tar tak i deg!

[Anonym bruker]

tar tak i meg? kan det bli enda verre?

[Anonym bruker]

Føler med deg HI, har det helt likt selv! Er jeg alene en kveld så oppholder jeg meg som regel bare på stua, og holder meg for jeg tør ikke gå på do en gang, sovner til slutt foran tv'n som står på for trøst.

 

Nå som jeg er gravid er jeg også redd for at angsten min overføres til barnet, jeg føler at jeg gjør så barnet mitt får samme problem. Og vips der dukker angsten for angsten opp. Det er skikkelig vondt!

 

Har tidligere gått i terapi for blant annet angsten min, og ble utredet for psykose (mye pga den irrasjonelle litt "barnslige" frykten min for mørket), men alt de gjorde var å proppe meg full av medisiner. Det skal nevnes at dette ikke var mitt eneste problem asså! Men uansett, så har det fungert bedre for meg å forandre eget tankemønster, og overbevise meg selv om at frykten ikke er "ekte" på en måte.

[Anonym bruker]

er det mange som er mørkredde? deilig å vite at det ikke bare er meg

[Anonym bruker]

Jeg har det sånn, får ikke sove når samboer har nattevakt. Fælt.