HJELP! Jeg er gravid, mannen vil ikke beholde..

[Anonym bruker]

Lang historie kort oppsummert.

 

Kjærester/samboere i 2 år. Vi har ingen felles barn, men har hver våre særkullsbarn. Har ved et megauhell blitt gravid. Er 36 år, så nå er det enten/eller her. han liker fritiden han har med å kun ha barna sine deltid og kan ikke tenke seg å ha fulltidsbarn. Jeg synes tanken på å ta bort et barn pga fritiden hans er helt horribel. Vi har fint hus, god økonomi, en støttende familie m.m.

 

Hele forholdet vårt holder på å gå til helvete. Jeg kan ikke være sammen med en mann som "tvinger" meg til abort, men er heller ikke interessert i å bli alenemor på nytt. Han synes jeg tvinger ham til å bli far på nytt mot hans vilje, siden jeg mer eller mindre setter et ultimatum.

 

Blir det alltid bedre etter at barnet er født?? Synes det er så hardt å være alene om dette svangerskapet... Det hjelper heller ikke at jeg er sykmeldt pga svangerskapskvalme og holder på å gå på veggene. Han viser null forståelse.. Nei uff, vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

Setter pris på seriøse synspunkt.

[Anonym bruker]

jeg har absolutt IKKE svaret til deg,men da jeg leste innlegget ditt var det en ting som slo meg (desverre...)

om du står på ditt og "plager" han til å bli far mot sin vilje, respekterer du han ikke og det høres da ut som om forholdet er over for hans del

 

om han står på sitt og "plager" deg til å ta abort, respekterer ikke han deg og du vil gjøre slutt på forholdet fordi han nettopp plager deg til å ta abort.

 

ser ut som okke som så blir det slutt mellom dere...hva som er det riktige vet jeg ikke,det er ikke rett av deg å tre over hodet på han en ny farsrolle og det er ikke rett av han å forlange at du skal ta abort.

 

men man er to om sex...

[Ugl@]

Synes det er helt horribelt av ham å forsøke å presse deg til abort. Har man sex så kan slike ting skje, hvis han virkelig ikke ville ha flere barn kunne han sterilisert seg heller.

 

Kun du alene som kan ta valget, men det sies at man aldri skal ta abort hvis man ikke selv vil det 100%, så da har du vel svaret ditt der. Kan heller ikke forstå at du er interessert i å bli hos ham i håp om at det kan ordne seg, mulig han angrer når barnet kommer, men uansett så er det vel litt sent da? Ikke i forhold til at han kan fungere som far, men som partner og støtte i hvertfall.

Å være enslig forsørger er ikke noe man streber etter, men det trenger ikke bety at man blir ulykkelig heller. Man kan aldri få et barn for mye.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Det kan ødelegge forholdet... Jeg har hatt barn fra jeg var barn selv nesten, om jeg skulle blitt gravid igjen nå hadde jeg ikke ville brakt det videre... Det hadde nok ødelagt forholdet vi har nå og jeg orker ikke tanken på bleieskift osv, må ha litt egntid osv også... Om kjæresten din tenker sånn som meg tror jeg du må velge enten et barn til el han..... Men kan jo hende han blir vant til det etter en stund også.. Er en sjanse du må ta...

 

PS jeg har to barn, første mann hadde jeg fri fra annenhver helg, når andre mann kom med min samboer hadde vi ikke den friheten mere... Det var veldig mye vanskligere og tøffere... Tenker når dere er så gamle som dere er, er dere klare til å binde dere i enda flere år?? Takler forholdet deres det???

 

Men du må ikke gjøre noe mot din vilje... Har selv tatt abort, angret ikke, men har også valgt å beholde en annen gang da alle ville jeg skulle ta abort, angrer ikke på noen av delene, tok riktige valg...

 

Snakk mye med kjæresten din slik at du vet hva du vil og han, kanskje han ikke er 100% imot heller......... Ikke gjør noe du tror du kommer til å angre på.....

 

Lykke til :-)))

[Anonym bruker]

Synes veldig synd på deg. Vanskelig situasjon, som med stor sannsynlighet kan ødelegge forholdet.

 

Det som taler din sak er jo at dere er to om å ha sex, ingen av dere har prøvd å bli gravide, men har hatt "uflaks". Du kan ikke lastes for det, og bør etter min mening slippe å gjennomgå den enorme psykiske og fysiske belastningen en abort er, spesielt en abort du ikke ønsker selv...

 

Men, hvis mannen din ikke klarer å forsone seg med den faktiske situasjonen er det stor sjanse for at du blir alenemor. Han vil på den måten beholde friheten han setter så høyt (men få et barn ekstra når han har barna sine) og du vil få barnet du ønsker, helt sikkert uten å angre på den avgjørelsen... Aldri hørt om noen som har ønsket at de heller aborterte enn å få barnet sitt....

 

Ønsker deg, og mannen, lykke til, og håper at han med tiden til hjelp kan venne seg til tanken....

[Anonym bruker]

Hei,

 

Takker for alle fornuftige svar.

 

Han klarer ikke fri seg fra tanken om at jeg kan ha lurt ham. Han ville i utgangspunktet sterilisere seg, jeg nektet ham det fordi jeg ikke visste om jeg var klar til å gi slipp på flere barn. Nå når jeg er gravid så vet jeg med sikkerhet at jeg ikke er i stand til det. Jeg har ikke lurt ham altså, var jo på grisefylla etter at jeg var gravid og greier.. Uffa meg.

 

Snakket med ham og spurte hva det er jeg kan gjøre for ham dersom jeg får beholde barnet. Jeg har jo tross alt ofret mye jeg også, både jeg og mitt barn har flyttet til et helt nytt sted fordi han ville bo i huset sitt. Håper at han også kan ofre litt for meg. Så vi snakker i det minste sammen. Jeg skal strekke meg langt når det gjelder å la ham få fortsette å leve som han gjør nå. Men nå skal det sies at det ene samværsbarnet hans er bleiebarn, så det er jo ikke noe sjokk for ham akkurat det med småbarn.

 

Han sier han bl.a. må få velge navnet siden jeg velger at vi skal ha barn. Jeg tror og håper det kan ordne seg..

[Anonym bruker]

Så leit... Dette kunne jo vært deres kjærlighetsbarn. Dere har et hjem sammen, må si jeg skjønner ikke helt logikken. Men forstår det slik at han ikke liker barn.

[Anonym bruker]

OK, hvis dere er kommet så langt at dere "forhandler" om navn osv, så tror jeg dette kommer til å gå seg til veldig greit.

Jeg synes mange av svarene du har fått er litt vel pessimistiske. Det er nok vanligere enn man tror at fedrene går litt i sjokk når en graviditet kommer som en overraskelse. Og hvis de i utgangspunktet ikke hadde tenkt seg et barn/flere barn, så er det klart at de legger frem meninger og ytringer på en sterk måte, siden de gjerne vil få partneren over på "sin side". Han vet nok innerst inne at du ikke har lurt han til dette, og jeg vedder på at han venner seg til tanken når valget er tatt og tidsfristen for abort kommer og går. Det vil overraske meg veldig om han ikke begynner å glede seg etterhvert, han er far fra før og vet han har mange gleder i vente selv om det blir en omstilling også.

Uansett hva han synes, så er det mer enn tydelig at du ikke er klar for abort i det hele tatt, og da er det galskap å gjennomføre det.

Med litt tilrettelegging og hensyn er det ingenting i veien for at begge parter kan ha fritidsaktiviteter ved siden av et bra familieliv.

Dette går sikkert bra, lykke til:)

[Anonym bruker]

Du skal se at dette ordner seg. Han vil velge navn, det er jo positivt, da forholder han seg jo til at det ligger et lite menneske inni der. Jeg er optimistisk på dine vegne. Han er nok bare litt sjokka akkurat nå, og trenger litt tid til å komme seg ajour med at han, litt ufrivillig, skal bli pappa igjen ;-)

 

Om du hadde følt deg tvunget til å ta abort tror jeg det ville være langt mer skadelig for deg og forholdet deres, enn at dere beholder og han må la tanken på å bli far igjen modnes litt.

[Anonym bruker]

Tusen takk!! :-)