Noen som har mistet noen nære av kreft her?

[Anonym bruker]

Eller kjenner noen som er uhelbredelige syke?

Har en søster som er uhelbredelig syk, og sliter skikkelig nå. Føler jeg konstant går med en klump i halsen.

Hun er så tapper, og klager aldri. Derfor føler jeg at jeg holder alt inne i meg. Var sykemeldt en liten periode for en stund siden. Da var jeg så anspent at jeg fikk skikkelige ryggsmerter. Var til en veldig grei lege, og endte med at tårene randt i strie strømmer.

Hjalp å få prate litt, men det endrer ikke det faktum at søsteren min ikke kommer til å bli frisk.

Mistet en bestefar i kreft for en stund siden, og synetes det var helt forforferdelig på slutten. Orker ikke tanken på at søsteren min må gjennom det samme...

Måtte bare få ut noen tanker...

[Anonym bruker]

Jeg mistet mamman min av kreft for noen år siden. Forferdelig sykdom som dessverre rammer mennesker i alle aldre. Jeg husker jeg tenkte slik at det var bedre at hun døde av sykdom enn i en ulykke hvor man mister noen brått og brutalt. Vi fikk tatt farvel..... besøk søsteren din så ofte du kan. Føler du påkjenningen for stor til å jobbe så får du deg en sykemelding. Skrive dagbok? Fin måte å tømme seg på... få tanker ned på papiret. Hun vet at hun skal dø. Kanskje du kan spørre henne om hun har noen ønsker i forbindelse med begravelsen osv. Mamman min hadde mange ønsker. Vet ikke hva jeg kan skrive for å trøste deg.

 

Klem

LOTP

[It's all about me]

Har de siste få årene mistet både mamma og pappa pga kreft.

En foreferdelig sykdom som er vanskelig å takle når en er nære og ser hvordan den ødelegger ellers så bra mennesker.

Du har min fulle sympati.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Vil bare gi deg en klem jeg - skjønner at du har det helt forferdelig ;(

 

Kan jeg spørre om hvor gammel hun er, og hvordan kreft hun har?

 

 

[Anonym bruker]

Uff, skjønner at du har det vondt og vanskelig....

Mistet min far i kreft da jeg var 13 år, det er en forferdelig sykdom, man vet ikke hvordan det vil enda, og vet man at de skal dø så vet man ikke når de dør.... Vanskelig for den syke og for resten av familien, sender deg en god klem.....

[Anonym bruker]

Kjære deg- denne sykdommen er som ordet sier-- den tar kreftene fra folk... man blir så tom- man føler at man ikke strekker til. Jeg mistet en nær og god arbeidskollega i fjor.

 

jeg leste boka _veien til karlsvogna_ den er å anbefale, her er ektemannen som skriver om da kona fikk diagnosen, og hvordan han opplevde dette. strerk/trist ærlig bok..

 

Håper du har venner og familie rundt deg du kan snakke med. mange varme klemmer.

 

 

[Anonym bruker]

Har ingen jeg kjenner som har dødd av kreft, men sender deg en god klem likevel.

 

Prøv og vær mest mulig sammen henne før hun går bort - skap minner selvom livet ikke blir så langt sammen som dere håpte.

[Lacey*har fått erta]

Mistet mamma i kreft for en mnd siden. Ufattelig fæl sykdom som rammer hvem som helst og den er absolutt ikke nådig.

Sender deg noen tanker..

[Hoppsann er Gravid for 3-Gang]

I jula i fjor mistet jeg svigermor i kreft. hun hadde kreft i spiserøyret. 50år ble hun. hun fikk vite det 1,5mnd før hun dø. hun brukte sine siste krefter på julaften i fjor da var vi alle samlet. var en opplevelse for livet. ingen trodde det skulle gå så fort.

Dritt oppfinnelse. Av alle personer så var det henne som måtte lide,verdens mest pålitelige person, full av liv, hadde alltid gode råd på lur, kunne så mye. Verdens beste rett og slett.

[Anonym bruker]

Hun er midt i 30 årene. Kreft i lever, hjerne og ryggmarg blant annet. Er så urettferdig!

Tusen takk for tilbakemeldinger. Hater virkelig denne sykdommen!!

HI

[Anonym bruker]

 

Jeg mistet min svigermor i kreft for 10 år siden, 5 mnd før jeg fødte hennes første barnebarn som hun hadde gledet seg til :(

 

Min mann er enebarn, så han har bare faren igjen... og han lever enda :) Han får snart oppleve sitt 4 barnebarn :)

[Anonym bruker]

Moren min døde dsverre av kreft før 3 mdr siden :-((((((((((((((((

GRUSAMT o veldii vanskligt..

[Anonym bruker]

Jeg mistet begge sett med besteforeldre, onkel og en fetter.. er bare helt grusomt ((( har ikke ord..

[Anonym bruker]

Kjære deg,

Først og fremst vil jeg si at det var trist å høre, sender deg positive tanker og håper du kommer deg gjennom dette.

Jeg mistet faren min til kreft for 1 år siden. Og farmor for 6 år siden.

Det er en grusom sykdom, det værste er smertene de fleste opplever på slutten, helt jævelig å se på.

Jeg vil anbefale deg å tilbringe masse tid med søsteren din, bare vær der for henne, snakk om alt og mimre over livet sammen. Spør hva hun trenger, om hun er redd, har vondt osv.. Hva hun tenker og føler, og del dine tanker og følelser rundt det faktum at hun er dødssyk.

Er sorgen for vanskelig å takle alene så oppsøk kreftforeningen som har dyktige teraputer du kan snakke med. Eller en psykolog el.l. Viktig å sette ord på sorgen så man kan komme seg best mulig gjennom den.

Du må også ta vare på deg selv oppi alt slik at du ikke blir fysisk eller psykisk dårlig. Få det ut!!!

Desverre så vet dere vel utfallet her og det kan man ikke endre på. Man føler seg hjelpesløs og det er kjempe vondt å se noen man er glad i syk, å vite at vedkommende skal dø Utnytt tiden godt, ta vare på hverandre den siste tiden dere har igjen sammen.Urettferdig, trist og jævlig som det er, du kommer deg gjennom det selv om veien ser uutholdelig lang ut nå.

Masse lykke til deg videre.