Krampaktig ungdom på 2000-tallet

[Gjest sug lut]

Hvofor har førtiåringene mista stilen? De (nei, ikke "vi") tror de kan gå med klærne, håret og stilen til tjueåringer bare de har kroppen til det, og ofte ellers også - men hei, det er ingen som tar feil av oss og noen som ikke har begynt på voksenlivet ennå, uansett hvor hardt vi prøver. Og beklageligvis er det sånn at det fremdeles er littegrann nusselig om enn teit når tjueåringer prøver å leke voksne, men det er overhodet ikke nusselig når folk på førti+ slummer nedover.

[Gjest]

Signerer den! Måtte gjennomgå klesskapet mitt selv i fjor etter jeg kom på jobb en dag i prikk lik genser til en av mine elever på 14 år... *pinlig*

[Gjest]

Jeg er dog i 20-årene, men liekvel, hehe...

[mamma søker barn-har fått 2]

Godt å høre at flere tenker sånn.

 

Hilsen en som blir 40 neste år:-)

[Anonym bruker]

Uff,ja det er best å begynne å kle seg som en kjærring når man har passert 25 fordi da er man jo sååå gammel ....

[Gjest sug lut]

Jeg så gamle Friends-episoder i går og det slo meg at på nittitallet, da jeg var i tjueåra, kledde mange av oss oss mye mer konservativt voksent enn de samme gjør i dag - jeg tenker da i jobbsammenheng, ikke minst. Kanskje vi følte på at vi var så unge at vi trengte litt ekstra verdighet, autoritet - men selv med mye arbeidspraksis trenger vi faktisk verdigheten, ingen grunn til å ha navlen bar eller tight t-skjorte med "slut queen".

[Gjest sug lut]

Og der kom den som alltid misforstod, aldri helt fiksa ironi sjøl og heller aldri så nyanser.

[mamma søker barn-har fått 2]

Nei det er sant det. Og på 90-tallet hadde jeg jo en mage som tålte dagens lys:-))

Men viste den fram, nei det gjorde jeg virkelig ikke.

 

Er i grunn helt enig med deg ang. jobbsammenheng

 

 

[Anonym bruker]

Hehe, merka at jeg dret i det for en stund siden da jeg hadde kjøpt jakke (på Vero Moda), en kollega på jobben på 60 år kom med samme jakke...

Seinere på dagen gikk jeg på polet for å kjøpe vin.

Mannen i kassa myste på meg og spurte om jeg var over 25 år.

Jeg sa "tusen takk for det beste komplimentet på lenge" og viste ham førerkortet mitt som bekrefter at jeg er 37.

 

Ikke skjønner jeg hva som skjer, men at det hersker forvirring om dagen er sikkert og visst...

[Anonym bruker]

Frihet til å velge og alt er lov - men det er ikke slik at alt er like lurt av den grunn, mye blir krampaktig.

[Anonym bruker]

Hva skal gamlisene gå i da? Jo, om man har fått med seg noe som helst av make-over-programmene på tv siste åra så er det mulig å gjøre noe utav mange av de samme elementene som de unge bruker, men det handler om å kombinere dem annerledes. Skjule mer. Antyde, ikke skrike.

[prekæs]

Hehe. Husker godt en venninne fra den tiden vi var i begynnelsen av tjueåra. Hun skulle i selskap og hadde investert i en altfor dyr kjole. Da hun kom i selskapet ble hun møtt av, som hun sa "ei gammal kjærring i førtiåra" i samme kjole. Det ødela kvelden hennes. Likevel. Slik jeg kjenner min venninne, var hun nok lekker nok, var vel muligens verre med den "gamle kjerringa" i klær som ikke passet alderen hennes.

Jeg kan fint få på meg min datters klær, Likevel og innrømmer gjerne. Å konkurrere med en 17 åring er en konkurranse jeg er dømt til å tape i en tenårings klær. Har innsett det forlengst og er faktisk redd for at noen i det hele tatt skal tro jeg har panikk.

[Himmel og hav]

Jeg lærte en gang at når en mote passerer deg for andre gang i din livstid, så er du for gammel til å bruke det. Så derfor ser du ikke denne 40+ damen( både i str og år) i tights, leggvarmere, lårhøye støvletter eller dianabluser med pufferm. Jeg berukte dette den gangen Fame gikk på kino, og det er tydeligvis så gudsjammerlig lenge siden at de har sett seg nødt til å lage en ny...

 

Men, jeg er ganske stilig i klærne de dagene jeg gidder, og de dagene jeg ikke gidder så ser jeg antagelig ut som akkurat det jeg er: en lubben tenåringsmor som kjemper sin innbitte kamp mot tyngdekraften samtidig som hun til sin store forrskrekkelse begynner å bruke uttrykk som "gode sko"...