Vi har ett stoooort problem

[anette staiiiiii]

Her er tingen,meg og samboeren min har vært sammen i 7 år,har ett barn på 6 år. Vi har aldri brukt noen form for prevansjon,så lenge vi har vært sammen. Og han er egentlig ikke noe begeisret for flere barn,noe han vet att jeg ikke hadde hatt noe i mot,vel etter 5 år nå,så er jeg gravid.!!! Jeg har ikke noe i mot å beholde barnet,men han er helt fanatisk,han SKAL ikke ha flere barn.Og setter alt i mine hender,ta abort eller flytt langt vekk. Jeg mener han er skikkelig egoistisk,vi har vært 2 om dette,og han som er så i mot flere barn burde jo brukt noen form for prevansjon,men d har ingen av oss gjort,så nå er jeg helt oppløst i tårer,aner ikke hva jeg skal gjøre. Vi har ett flott forhold,og vi elsker hverandre masse. Og har allerede ett nydelig barn sammen. Men jeg er totalt rådvill. Og han er fast bestemt,ikke flere barn. Uff vet egentlig ikke hva jeg vil med dette.Men måtte barn lufte d.

[miapia]

Hva er grunnene hans for å la jenten være enebarn da? Synes det er spesielt å velge det når en har mughet for flere barn.

[Endelig 4 i familien :=)]

ÅÅÅÅÅ da hadde jeg blitt så sinna!!!! Dersom det var så viktig for han å ikke lage fler barn, så burde han absolutt sørget for å benytte prevensjon. En abort kan være en traumatisk opplevelse, og spesielt dersom man ikke tar abort av de riktige grunnene..... Du må aldri føle deg presset til å gjøre noe du ikke vil. Det er i bunn og grunn din kropp, og det blir tyngst for deg, dersom du skulle angre senere.

[Mrs. Bouquet]

Jeg hadde aldri i verden tatt abort i denne situasjonen.

[Mom2Two]

Jeg hadde aldri tatt abort hadde jeg vært deg, da hadde jeg heller risikert at han dro sin kos. Dere var to om dette, så får begge også bære konsekvensen. Hvis han var så fanatisk opptatt av ikke å få et barn til, burde han brukt kondom. Han har selv satt seg i denne situasjonen (og deg!)

 

Hvis du vil beholde, så beholder du.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg kan ikke si noe annet enn de over meg har svart; abort i denne situasjonen hadde jeg selv aldri tatt, det er jo av alle de "feil" grunnene på en måte. Og syns han at et barn til er så grusomt at han godt kan leve uten den familien han har i dag, så hadde jeg faktisk tatt risken på at han dro. At DU skulle dra er latterlig når han har vært like mye med på å lage denne babyen som du, men er den som slipper påkjenningen på kroppen.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

jeg tenker at han har fått litt panikk og at det kanskje går over når ting får roet seg ned.

 

jeg ville vel spurt han rett ut:

 

"vil du si hade til meg og 6 åringen din fordi jeg er gravid? - hvor rasjonelt er egentlig det?"

 

 

 

[Gjest Sekretøsa]

Herlighet, hadde dere nå vært sammen i 7 mnd kunne jeg forstått panikken hans, men dere har jo snart vært sammen i et tiår... Om dere ikke bruker prevansjon, så var jo dette dømt til å skje, det burde jo han vite også...

 

Jeg ville aldri i verden tatt abort på et så tynt grunnlag

[tante grusom master of law]

Jeg er enig med de over, særlig ::

[anette staiiiiii]

Tusen takk for avr,dere er kjempe å ha i sånne situasjoner. Han sier han verken har tid eller lyst på flere barn. Og jeg tenker jo akkurat som dere,men vi har jo vært 2,han kunne jo bare brukt prevansjon. Så er tingen den att jeg ikke er helt sikker selv da,hadde en ganske tøff småbarns periode med nr 1,men har jo ingen garanti for att det skulle bli på samme måte,og er jo absolutt ikke noen grunn for å ta abort dette her. Nei,jeg står i ett skikkelig dilemma. Aner egentlig ikke hva jeg gjør. Jeg vil jo ikke miste han heller,jeg elsker han over hele mitt hjerte,selv om d kanskje høres litt rart ut i denne situsjonen:) Uff og uff. Livet er tøft. Og jeg vet jo att jeg ikke klarer meg alene med 2 små,det går aldri i verden.

[Gjest ->>-]

Gratulerer med graviditet, og gratulerer med den ganske fantastiske prestasjonen det er å pule prevensjonsløst i seks år uten å bli enige om hva dere gjør om (når, for fuck´s sake) dette fører til graviditet.

 

Det er ingen her som kan komme med noen simple solutions til dere, men familiekontoret kan muligens hjelpe dere å snakke sammen. Flott forhold eller ei, det må da være noe helt grunnleggende som svikter på kommunikasjonsfronten her.

[:::) Frøken Velferdsrett]

hvorfor greier du deg ikke alene med 2 små?

 

den ene er jo 6 år og slettes ikke liten mer.

 

det er flust av folk som har greid deg før deg. så det går helt sikkert fint!

 

jeg er alene med 1 og stortives så mya at jeg planlegger å få fler alene når jeg er ferdig med skole

[:::) Frøken Velferdsrett]

hehe.... du er så søt når du blir frustrert

[1881]

Kan du ikke ta mannen med deg til Amathea rådgivningkontor for gravide og diskutere saken der? Synes jo det er litt merkelig at ingen av dere har brukt prevensjon på så mange år, dere må da vel vite at selv de som er ufrivillig barnløse kan plutselig bli gravide de også selv om det kanskje ikke på dette tidspunktet passer inn i livsituasjonen?

 

Jeg synes dere burde ha diskutert dette for lenge siden og kommet frem til en felles konklusjon. Vet ikke hva andre råd jeg har til deg, men hadde tenkt meg veldig nøye om før jeg tok abort bare pga en mann. Vil han ikke stå ansvarlig for sine handlinger?

 

Lykke til uansett valg!

[Lykkepålandet]

Jeg hadde ikke blitt hos vedkommende om jeg fikk et sånt ultimatum.

Jeg hadde ikke klart å sett den mannen i øynene som tvang frem en abort.

Forholdet vil mest sannsynlig ta slutt hvis han trumfer igjenneom noe sånt.Og da sitter du der uten mann og spiren som vokser inni deg.

For meg er det helt tragisk at det blir vurdert abort i en slik situasjon.

Tenk deg godt om før du gjør noe, her kan du angre skikkelig i ettertid.

Man angrer aldri på et barn man får..

 

[Gjest]

Med fare for at dette er lett å si for en som sitter på trygg avstand; jeg ville pakket snippesken og dratt. Uavhengig av hva jeg deretter valgte å gjøre med graviditeten (men på meg virker det ikke som du er veldig gira på abort i alle fall). En mann som i en sånn situasjon tvang meg så til de grader opp i et hjørne, ville jeg ikke levd sammen med uansett!

 

...og du greier to små alene Min mor greide tre alene, til og med! Det er snakk om å lage seg rutiner, finne seg selv i den nye situasjonen, og bli trygg på at du greier det... Og går du nå, har du fortsatt litt tid igjen før den nye babyen kommer til å finne rytmen i hverdagen med bare ett barn

 

Uansett hva det blir til; lykke til!