faceplant Skrevet 4. november 2009 #1 Skrevet 4. november 2009 Veldig fordomsfult og naivt av mange å påstå at de aldri vil komme i en situasjon hvor de har barn med flere menn. Tror du det er slik at noen kvinner tenker....ja helt greit for meg..jeg er typen jeg til å få flere barn med flere menn. Nei slik er det ikke. For de fleste var dette utenkelig når de var gravid med første barnet. De var ikke typen noe mer enn andre til å få barn med flere. Men livet har en måte å forandre situasjoner på slik at dette er noe som blir realiteten for mange. Det er en prosess over tid og det er noe i livet som skjer slik at det blir sånn. Vi har alle våre livs historier og den forandrer seg og fylles opp med hendelser hele livet. Derfor dere som er under 35, ikke voksent å komme med slike bastante meninger. Dere vil en gang se at ikke alt blir sånn som dere tenker nå
Anonym bruker Skrevet 4. november 2009 #3 Skrevet 4. november 2009 Dette er sant. En har håp og drømmer, og ønsker nok kjernefamilien som sin fremtid. De fleste gjør nok det. Og der og da så tror en nok at sånn kommer det til å bli. En gifter seg med den en elsker, og ser for seg en lys fremtid sammen. En gifter seg jo ikke bare for de neste 3-4 årene. Og når en planlegger barn og famile, så gjør en dette fordi en føler at en sammen vil være foreldre. Der og da. Men så skjer livet. Og der vet en lite, selv med alle ønsker og intensjoner. Kanskje partneren blir lei, eller vil noe annet, eller dør tidlig. Ingen vet. Og så møter en en ny drømmemann, som kanskje ikke har barn, eller ønsker seg flere barn. Så begynner en selv også kanskje på nytt å drømme om mor, far og barn - en ny type kjernefamilie. Ingen vet hva morgendagen bringer, eneste sikre er at vi fødes, og til slutt dør vi:)
Anonym bruker Skrevet 4. november 2009 #5 Skrevet 4. november 2009 Vil ikke nødvendigvis si at jeg er fordomsfull og naiv selv om jeg er nokså sikker på at mine barn blir med samme mann. Nå er jeg ferdig, selv om jeg senere skulle møte en mann uten barn. Dette valget har jeg tatt helt bevisst, da jeg selv har vokst opp i en mine, dine og våre barn-familie, og er absolutt ikke naiv i forhold til hva det innebærer. Jeg er derimot ikke fordømmende overfor de som velger annerledes, jeg vet jo at livet kan slenge mye rart i fleisen på en.. Men JEG ville i hvert fall unngå det. (Hvis min mann får flere barn vil jo mine barn uansett ende opp med halvsøsken, men det styrer ikke jeg, da..)
Anonym bruker Skrevet 4. november 2009 #6 Skrevet 4. november 2009 NN 13:34 her igjen: Jeg selv vet at jeg ikke kommer til å få barn med flere menn, for det er jeg nå for gammel til og i tillegg går jeg på langvarige medisiner som utelukker graviditet som en mulighet. Så selv om jeg ikke er sammen med mine barns far, så blir der ikke flere barn på meg. Men en ny mann kan det bli:) Han må bare tåle at jeg ikke kan få barn:) Mine barn har halvsøsken hos far nå. Og det jeg jo utenfor min kontroll.... Men jeg ser da rundt meg, og dermed vet jeg at livet ikke alltid blir som en hadde tenkt. Til og med min bestefar har halvsøsken. Grunnen er at hans mor døde i barselseng. Hun ble begravd den dagen han ble døpt.... Tror neppe det var planlagt av noen.
Anonym bruker Skrevet 4. november 2009 #7 Skrevet 4. november 2009 Selvfølgelig, eller forhåpentligvis, tror alle som er i et forhold at det skal holde livet ut, og at man skal få barna sine sammen, noe annet ville være veldig trist... Selv har jeg barn nummer to på vei, med mann nummer to. Uten at jeg føler det gjør meg til noe dårligere menneske, og jeg er glad det ikke ble flere med mann nummer en. Han er heldigvis helt ute av livet mitt, og av barnet mitt sitt liv. Min nåværende samboer er pappa for min sønn, og gleder seg stort til å få vårt neste barn... Og forhåpentligvis får vi mange år sammen fremover, og også flere barn... Men skulle det skje at vi ikke klarer å holde sammen så vil jeg ha muligheten åpen til å finne meg en annen mann, og kanskje få flere barn, uten at det heller ville gjøre meg til et dårligere menneske....
Anonym bruker Skrevet 4. november 2009 #8 Skrevet 4. november 2009 Godt innlegg, HI. Det er mange grunner til at kvinner får barn som har ulike fedre. Leste et innlegg her for litt siden om en dame som hadde tre barn (eller noe slikt) med tre ulike menn og jeg tenkte "jøsses", men så skriver hun videre sin historie om hvordan mennene døde fra henne og barna. Det var en tankevekker for meg. Meg som ALDRI skulle bli alenemor og som nå om 6mnd. skal bli det likevel. Livet blir ikke alltid som man har planlagt;)
Anonym bruker Skrevet 4. november 2009 #9 Skrevet 4. november 2009 Jeg likte inlegget ditt og var helt enig, helt til du klarte å si noe så dumt som at de UNDER 35 ikke vet hva de snakker om.... Til info, så er det veldig god plass til livshistorer før fylte 35 også, og man blir ikke gammel og klok på 35 års dagen;)
Anonym bruker Skrevet 4. november 2009 #10 Skrevet 4. november 2009 Jeg tror du anonym misforstår H.I. Grunnen til at hun skrev at de under 35 ikke bør uttale seg er fordi når man bikker midten av 30 årene så er de fleste kanskje ferdig med å få barn, eller kanskje har tatt en standpunkt i forhold til om de skal ha flere barn eller ikke. De litt yngre, f.eks i 20-årene tror jo at de har fått drømmemannen, som da plutselig ikke vil mer 5 år senere og da sitter de der. Da sa de 5 år før at de aldri skulle få barn med mer enn en mann. Så blir de forelsket på nytt og vips så vil de kanskje ha barn med han.
Anonym bruker Skrevet 4. november 2009 #11 Skrevet 4. november 2009 Jeg har barn med 3 menn. 4 barn i alt. De 2 første fikk jeg i første ekteskap. Jeg ble gravid med nr 3 uplanlagt, valgte å beholde. Nr 4 er planlagt og veldig ønsket av begge. Far har valgt å gå fra oss og vil ikke se sitt barn. Han sier han ikke har noe å gi oss og vi har det best uten han. han sliter psykisk. Derfor er jeg alene med alle 4. Jeg er glad for alle og tenker ikke at antall fedre er det som avgjør hvor mange barn jeg skal ha. Hadde jeg hatt lyst på 5 barn hadde jeg fått det. Jeg føler 4 er nok. Logistikk messig går dette bra, det er ikke barn hit og dit som mange tror er problemet. de 2 første har far som bor i ett annet kontinent og derfor ser de bare i sommerferie og annehver jul. Far til nr 3, har samvær med barn nr 3 og 4 annenhver helg. Da koser jeg meg masse med de 2 eldste som er en del eldre en de 2 minste som begge er under 3 år. Det største problemet med å ha ha barn med flere menn er at jeg er redd at de blir spredt hvis jeg skulle dø mens de er barn. De er en søskeflokk som om de var 4 hel søsken, men skulle jeg dø vil 2 bo i amerika, 1 ett sted og en annen ett annet sted. Dette plager meg litt. Jeg kjører derfor ikke motorsykkel f.eks lenger. Bortsett fra det er det faktisk positive ting.
Anonym bruker Skrevet 4. november 2009 #13 Skrevet 4. november 2009 Det er fint med masse menn, menn er kjempe bra, menn er topp masse menn er super herlig
Anonym bruker Skrevet 4. november 2009 #14 Skrevet 4. november 2009 Veldig usannsynlig å få barn med en annen mann når førstemann kommer med 32. Dine mine våre barn problematikken gjelder gjerne de som stiftet familie tidlig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå