Mennesker som rakker ned på psysisk lidelser burde...

[Anonym bruker]

 

Være med en psysisk lidelse to dager og se hvordan man faktisk har det, istedenfor å rakke ned på dem og foreslå at de skal leve normalt noe de fleste ikke kan når de er syke.. Å være psysisk syk er også som å være fysisk syk..

 

Blir så irritert over mennesker som mangler forståelse for de psysiske syke , men så kan jo vi si at de som mangler empati er på en måte psysisk funksjonshemmet:)

[Anonym bruker]

Å forstå at psykisk sykdom er tungt og vanskelig er ikke det samme som å akseptere at sykdommen skal prege, og tildels ødelegge, livene til de som er rundt en psykisk syk. Ingen blir heller bedre av å bare bli forstått.

 

Min søster er psykisk syk, om vi som er glade i henne bare skulle vært empatiske og forståelsesfulle så hadde hun ikke vært der hun er i dag. Akkurat som man må stille krav til at en med reumatisme eller kols må trene, jobbe og finne løsninger for å fungere optimalt, så må man kreve det samme av en med f. eks depresjon. Ting stiller seg selvfølgelig annerledes ved en del andre alvorlige psykiske diagnoser. Men som syk, enten det er fysisk eller psykisk, så må man gjøre hva man kan for å bli bedre, og om man ikke ser det selv, så må man bli presset og pushet på av de som er rundt.

 

En forskjell jeg har observert er at motstanden mot behandling og tiltroen til at noe kan hjelpe, enten medisinsk eller annen, er mye større hos folk med psykiske lidelser enn med fysiske, og det ligger vel kanskje i sykdomens natur. Så på ett vis har du rett, psykisk sykdom er like lite villet og ønsket som fysisk sykdom, men psykisk sykdom har helt andre effekter på de menneskene som er rundt den syke..

 

Å ikke utvise empati i alle situasjoner er ikke en psykisk funksjonshemming, det kan også være resultat av vurderinger og erfaring.

 

 

[Cat.68]

Dette er nok en ganske kompleks problemstilling, for noe av det som ble skrevet i det andre innlegget er faktisk ikke helt på jordet. Men dette kommer også an på hva slags type psykisk sykdom man har. Det man heller burde lære opp mennesker i er å skjønne at psykisk sykdom ikke er lik, og kommer i like mange varianter og problemstillinger som ved annen sykdom.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig med hun som sier at det er viktig å pushe de med depresjoner til å fungere så normalt som mulig i hverdagen. Det kan redde et menneske. Først og fremst må man selvfølgelig få profesjonell hjelp, det er viktig at psykiske lidelser får den oppmerksomhet og behandling som behøves før neste steg: å fungere i livet. Denne behandlingen kan ta så lang tid som et år eller to, og det vil alltid være en utfordring å møte hverdagen og medmennesker i de forskjellige stadier av sykdommen.

 

Selv sleit jeg mye en stund og gikk til psykolog over lang tid, var masse usosial, fungerte dårlig i jobb og hadde kroniske spiseforstyrrelser. I dag deltar jeg i mitt eget liv mye bedre enn jeg noen gang skulle tro var mulig med meg. Har en fantastisk mann, et barn, hus og en liten omgangskrets. Livet kommer ofte i kraftig motbakke for meg også, men hver dag jeg er med i livet og er sammen med andre er jeg stolt av meg selv. Jeg vet at samboeren min har måttet gått igjennom mye dritt med meg, men jeg har såpass selvinnsikt at når den urimelige siden av meg dukker opp, klarer jeg nå å stagge den siden av meg selv, eller unnskylde etterpå.

 

[Cat.68]

Men når man snakker om psykiske lidelser tenker jeg faktisk på hele spekteret psykiske lidelser og ikke bare forskjellige grader depressjon.

Å få hjelp er selvfølgelig et skritt i riktig retning. Å klare å komme til en erkjennelse av problemene sine er en annen. Men når du er dypt nede hjelper det slettes dårlig hvis noen kommer til en å bare sier skjerp deg?? Oftest er det jo denne selvpålagte og overdimensjonerte trangen til å "skjerpe seg" som fører til at mange blir syke i deppresjoner og angst.

 

Å pushe noen som er syk og utfordre dem litt er helt ok, men det må gjøres med respekt,kjærlighet og forståelse for akkurat den sykdommen vedkommende sliter med.

[Anonym bruker]

Det hjelper uansett svært lite at alle utenforstående skal "forstå" seg på problemet og hva løsningen skal være, når de svært sjelden vet eller grubler noe særlig over hva som er årsaken til problemet. Jeg syns også helsevesenet kan bli flinkere her til å se problemet for det det er, og ikke bare skrive ut resepter på alle mulige (farlige!) medisiner!

 

Hilsen ei som fikk antipsykotika uten å være psykotisk, ble pressa til å fortsette på dem uten å ha annet enn ødeleggende bivirkninger, og til slutt klarte meg utrolig bra med å forandre eget tankemønster! Og dette til tross for tunge traumatiske opplevelser i hele oppveksten m.m.

[Anonym bruker]

Anonym 20:44 her. Mente å skrive innlegget på den tråden hvor HI mente hun visste hva de som sliter psykisk trenger for å bli friske.