Anonym bruker Skrevet 4. november 2009 #1 Skrevet 4. november 2009 Vi prøver så godt det lar seg gjøre å fikse opp i forholdet vårt som etter 6 års ekteskap er begynt å skrante. Det siste året har jeg bodd periodevis hos min mor med barna. Men dette er hans måte å ordne opp i ting: jeg var hos min mor som bor 2 timer borte, og ringte han for å be om unnskyldning for at jeg var så sur før jeg reiste. Han ville ikke prate om det på telefonen, så han bare la på. Hjemme vil han aldri prate om noe. Prøver jeg, så går han. Han prøver også å ta billappen, men sliter med teorien. Og da syns han at det er rett å be meg om å være hos min mor i over en uke for at han skal lese. Selv om jeg vet at han leser maks en time om dagen. Jeg sa nei, jeg kommer hjem, for det er mitt hjem også, jeg har rett til å være der. Og nå er han dritsur for at jeg prøver å ødelegge for at han skal greie å ta lappen. Han snakker hele tiden om at "vi skal jo snart skilles likevel..." Han har tydeligvis ingen tro på forholdet. Han snakker også om at "det er ikke alle som passer sammen..." Av og til vil han skilles, plutselig ombestemmer han seg, og jeg har fått nok nå. Vurderer å bare flytte fordi jeg er lei av at han setter meg på vent på den måten. Hadde vi bare blitt ferdig med det, kunne jeg startet på nytt... Jeg vil ikke skilles, for vi hadde det fint, og jeg er sikker på at om begge hadde gått inn for det, kunne mye blitt som før, men han virker ikke interessert. Skal jeg bare si at det er nok nå? Og bare flytte fordi jeg er lei av å ikke vite hvor jeg har ham? Noen som har råd å komme med?
Anonym bruker Skrevet 4. november 2009 #2 Skrevet 4. november 2009 Jeg ville i alle fall sagt at jeg ville skilles, og så se hva som skjer.... Det kan hende det hjelper med en periode fra hverandre, uten at man vet sikkert at det skal ordne seg.
Kleint Skrevet 4. november 2009 #3 Skrevet 4. november 2009 Jeg har egentlig ingen råd til deg, men det var trist å lese innlegget ditt. Jeg tenker litt sånn at han hadde jeg flyttet fra, men jeg VET at det er lettere sagt enn gjort, og at det er mye lettere for folk utenifra å si. Jeg må si jeg synes han har en ekstremt merkelig oppførsel. Kommunikasjon er nr en i et forhold. Håper ting ordner seg for deg. Ikke så greit når det er barn i bildet heller. Ønsker deg en god dag.
Gjest Morn du Skrevet 4. november 2009 #4 Skrevet 4. november 2009 For å svare på spørsmålet ditt, sett ned foten og flytt. Ingen er tjent med det opplegget der, aller minst barna. Lykke til.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå