Overdriver jeg??

[Babyboy<3]

Min mor ble over lykkelig når jeg fortalte at jeg var gravid, og jeg syntes at det er kjempe fint..Hun var på besøk sist uke, og da begynnte hun og skrive ned ting vi må kjøpe.. jeg/vi setter stor pris på det,hun har støttet oss fra dag 1.. Barnefar sin familie var ikke så mye til støtte de første 3-4 mnd,så da likte barnefar at min mor var så glad og hjelpsom, Men den siste mnd, har BF sin familie forandret mening siden dem har skjønt at de ikke får gjort noe med det.. så da har han begynnt og føle at min mor maser.. Alt min mor sier som kjerring råd osv, er bare tull i hans ører,men alt familien hans sier er sant.. han klarte til og med og si at han ikke ville at barnet skulle være alene med min mor,siden hun tar seg et glass vin i helgene NOEN ganger.. (Familien hans er muslimer).. Jeg føler at siden jeg ikke fikk noe støtte fra førsten at de egenlig ville at jeg skulle ta abort,pluss at de sa at vi valgte feil til og få barn på(det var overhode ikke planlagt) så føler jeg at det blir feil av dem og komme her og blande seg nå? BF vil at familien skal føle at det er dems unge, at de kan gjøre som de vil.. jeg kjenner jeg er litt redd for at barnet mitt vil bli veldig barnet dems..

 

sikkert vanskelig for dere og forstå, og jeg jo takknemlig, men er noe som jeg føler blir rart her.. er litt små redd for noe, men klarer ikke helt sette ord på det.. Føler at jeg kanskje skal føde ut et barn, som vil bli oppdratt hos mange..hm... Går ikke ann og prate med BF da blir det bare krangling..

 

Får vondt av min mor som blir mer og mer dyttet bort nå, siden familien hans har godtatt dette.. huff.. beklager langt og rotete innlegg, men håper dere forstår og kan komme med litt råd..

[ayaah]

Jeg forstår veldig godt bekymringene dine.

 

Jeg kan ikke så mye om hvordan det er å ha en muslimsk "svigerfamilie", men det har helt sikkert sine utfordringer (og som norske også kan ha, på andre måter). De har sine tradisjoner og måter å gjøre ting på, men det er ikke DEG!

 

Det første jeg tenker er at det er FARENS OG DITT barn, ikke besteforeldrenes! Verken din mor eller svigerforeldrene har noe med å BESTEMME noe som helst! I hver enkelt sak får dere vurdere selv hva som høres best ut, noen ganger som svigerforeldrene foreslår, noen ganger som moren din foreslår, noen ganger ingen av delene!

 

Ikke la moren din bli dyttet bort ihvertfall, jeg tror at DU trenger støtte fra henne i forhold til en sterk familie. Ikke la henne bli dyttet bort! Jeg vet ikke helt hvordan du skal gjøre det, men målet må jo være at alle trekker lasset i samme retning, med respekt for hverandre, selv om man tenker litt forskjellig iblant?

 

At svigerfamilien først ville at du skulle ta abort, tror jeg at du må tilgi dem. Ikke fordi det var "riktig", men de har ihvertfall kommet mer til fornuft NÅ, og prøver å gjøre det beste utav det.

 

Men det er dere som bestemmer!! Ikke la deg overkjøre!

 

Det er forhåpentligvis andre som har erfaring med lignende situasjoner som kan svare deg enda litt bedre.

 

Masse lykke til!

[_Amanda_]

Jeg er helt enig! Her er det viktig at du setter GRENSER! Det er ditt og barnefarens barn, og det er dere som bestemmer hvordan oppdragelsen av dette barnet skal foregå. Ikke la svigerforeldrene få tro at de er den bestemmende parten her. Jeg skjønner at de kanskje er sterke, og at det føles ubehagelig å stå i mot, men det er viktig for din egen og barnets del at du gjør det når ting du ikke kan akseptere skjer. Grunnen til at man ikke klarer å bli sint (sette grenser) når det er nødvendig å sette grenser er ofte at man er redd for konflikt, skyldfølelse eller andre negative følelser. Når du føler at din mor, som også er barnets besteforeldre og vel så viktig, blir skjøvet ut på sidelinjen, er det viktig at du sier klart i fra om at: "Vet dere hva, det der er faktisk ikke aktuelt! Min mor er viktig for meg, og jeg vil at hun skal være en viktig del av barnets liv. Det er sånn det blir! Ferdig med det!" Den eventuelle protesten eller konflikten som kommer i kjølevannet av din grensesetting må du bare ta. Jeg tror det er langt værre å føle at man ikke har kontroll over eget liv, eget barn, og at konsekvensene over tid er mye værre dersom din svigerfamilie får for mye makt over situasjonen.

[shoqut]

Babyboy<3

Nå vet ikke jeg hvor mye du kan om Islam og muslimske skikker, det varierer jo også fra land til land, men det er noen hovedprinsipper som kan komme sterkere frem nå når dere skal ha barn.

 

Ved skillsmisse går barnet til far. Det er fars familie som har ansvar for oppdragelsen (hvorfor tror du at muslimske jenter ofte ikke får ha norske/ikke muslimske kjærester).

 

Jeg vet jo ikke noe om hvor sterkt muslimsk din "svigerfamilie" er, men hvis de reagerer på et glass rødvin, vil jeg tippe over middels...

Dette må du faktisk snakke med barnefar om, i et nøytralt miljø, gjerne med noen venner som vitne. Vil du/dere at barnet skal oppdras som muslim, for barnet blir faktisk egentlig automatisk muslim siden barnefar er det.

 

Hvilke skikker vil dere føre videre? Hva er viktig/viktigst for barnet deres i deres øyne?

[AnKi!]

Automatisk til far?? Hva mener du med det?

Han kan ikke komme her å kreve barnet viss de bor i norge bare fordi han er muslimsk?? Jeg sier ikke at hun skal automatisk ha barnet men det får da være måte på. Bor de i norge så må de følge norsk lover og regler.

Håper dere finner en ordning dere kan leve med alle tre.

Enig me første innleggene, du må ikke la deg overkjøre. Stå på det du/dere som foreldre blir enige om. Du bør vell kanskje ta en skikkelig alvorsprat med han om hvordan ting skal være framover og etter barnet er født sånn at dere to står samlet i avgjørelsene deres uansett hvem som blander seg inn.

Lykke til!!