4 år og spiser ikke mat.

[Anonym bruker]

Jeg får ikke min jente på 4 år til å spise opp maten sin fort nok. For at hun skal spise opp maten fort så må det være mat som hun syns er utrolig godt. Men gir jeg henne vanlig norsk mat som potet, gulrøtter og fiskekake så kan hun bruke 2 timer hvis hun får lov.

 

Har prøvd å gi henne 20 min, men hun klarer aldri å spise opp i tide. Har prøvd å sende henne på rommet eller gangen, men hun vil heller sitte der enn å spise opp.

 

Hva kan jeg gjøre for å få henne til å spise opp maten sin?

[Rampongi]

Sitter hun å "tøyser" med maten til den blir kald og dermed ikke vil spise eller spiser hun for tregt for å rekke andre ting?

 

jeg er ikke noe ekspert, men jeg hadde "spisevegring" selv når jeg var barn og det var sjelden at tvang funket på meg. Det ble til at jeg spiste stort sett poteter og smør om det var noe jeg ikke likte. jeg ble som jeg skulle uten tvang og liker alle slags mat nå.

Skjønner imidlertid godt at du blir frustrert, det tror jeg mine foreldre også var. Kanskje det kan hjelpe å bare lage det du vet hun liker en liten periode, så kanskje det blir kjedelig nok for henne i lengden og vil ha andre ting etterhvert?

[Anonym bruker]

Nei hun sitter bare å drøyer og spiser ikke uten at jeg maser på henne. Hun kan bare sitte å furte i timesvis hvis jeg ikke maser på henne om at hun må spise. Men hvis det er mat som hun liker og er vant til å spise så spiser hun fort og mye.

Problemet er at hun ikke er vant til å spise mat som hun ikke er vant til. Jeg brukte et halvt år bare på å venne henne til å spise fiskekake med gulerot og potet.

Jeg har hun kun 40% så storparten av tiden så er hun med sin mor.

Som mener at hun skal slippe å spise mat som hun sier at hun ikke liker og heller få brødskive istede. Så med andre ord så slipper hun å spise grønnsaker, potet, kjøttkake, karbonade, kylling og de fleste andre norske måltider hos henne.

Hun har alltid fått mat som hun vil ha helt fra hun var 1 år. Men da hun ble 3 så bestemte jeg meg for å få henne til å spise annen mat også.

Hun spiste nesten bare pølse, pasta, pannekake, grøt og tomatsuppe tidligere. Og jeg merker på henne at hun henger litt etter. Som jeg tror har en sammenheng med at hun ikkje har fått riktig kosthold opp gjennom livet. Det jeg bygger opp med å "straffe henne" hvis hun ikke spiser mat som hun får servert bryter moren ned igjen med å gi henne akkurat det hun vil ha og skjemme henne bort. Jeg og moren blir aldri enig i dette. Så jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for at barnet mitt skal få et sunt og normalt forhold til mat....

[Anonym bruker]

Dette er jeg absolutt ingen ekspert ifht min egen erfaring med samboerens sønn så er det uansett viktig at du holder på dine regler. De vender seg til dette etterhvert, hva som fungerer hos mor og hva som fungerer hos far. Hos oss har det ikke fungert med å gi han det han vil, det som serveres til middag er det men får, ingen særbehandling. Dette har hjulpet noe og vi tror det vil bli bare bedre og bedre.

[Anonym bruker]

vår lille er bare to da, men spiser lite... vi tilbyr det vi måtte ha til middag, variert norsk vanlig mat- og middag. Vil han ikke ha det, så får han ikke noe annet... ferdig med den saken...

 

Tror det er et godt tips til deg å begrense tiden ved bordet.. det hun ikke har spist etter f.eks. 20 eller 30 minutter, går hun glipp av... altså ta av bordet, ta fra henne maten- avslutt måltidet.

 

Mht. å introdusere ny mat, så gjør det- og tilby ikke noe annet før til neste måltid. Tvang tror jeg blir helt feil, men tilby mat- vil hun ikke ha den /spiser hun den ikke opp i løpet av et "normalt langt måltid"; så ta av bordet når måltidet er over.

[Anonym bruker]

må alle spise opp maten sin?

 

jeg hadde en mor som tvang i meg maten, spesielt med fisk. og spiste lite mat generelt.

nå tror jeg ikke det om deg, men tvang og den overfokuseringen tror jeg kan skape et stress moment med bordet.

 

la henne spise det hun vil spise av det som blir servert. har dere et tidskjema å spise etter, eller om dere skal noe etter middag, ta av bordet. men prøv å nyt måltidet og prøv å få det til å bli en kjekk samling for familien.

spiser hun ikke, overse henne litt og snakk med andre rundt bordet om positive ting om dagen etc...

 

jeg var superkresen på mat da jeg var ung og hadde en stresset mor som bare ville at vi skulle spise. men det hjalp lite. i voksen alder har jeg fått til å like stort sett det meste. er sammen med en kokk nå .

 

jeg ble også lært opp til å drikke og spise opp alt. men er det såååå viktig egentlig? så lenge barnet spiser så er det viktigst, (for meg iallefall)