Kjære dere som har 3 eller fler barn!

[Anonym bruker]

Hvordan får dere det til? Kan ikke skjønne at tiden strekker til for dere mødre! Hva er hemmeligheten?

[Anonym bruker]

Ingen hemmelighet. Det er bare ikke så mye jobb som folk tror.

[Anonym bruker]

Lærer man seg å bli litt mer avslappet da eller?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har 4 tett.

Førsemann var tyngst.

Overgangen fra null til en var overveldene. Fra en til to var også stor. To til tre var ikke så ille. Og nå som vi har fire tror jeg en fra eller til ikke hadde vært så dramatisk.

[Sånn kan det gå]

Som det ble sagt lenger opp, det er ikke så mye jobb som folk tror. Har man først barn spiller ikke antallet noen særlig rolle.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er bra for barna at det er for mange søsken. Det blir ikke nok tid til hver enkelt og eldre søsken får lett for mye ansvar for de yngste. Slik skal det ikke være. En ting er når de er under skolealder alle sammen. Noe annet når de begynner på skolen og skal følges opp med lekser, to-tre fritidsaktiviter hver, klær, bursdager, foreldremøter, kjøring hit og dit. Og skulle man klare alt dette veldig fint så lider man i allefall under det selv. Parforhold og egen fritid kan man se lenge etter. Vanskelig å få barnevakt vil det nok også være. Folk med mange barn hevder ofte at barna er nok for dem. De trenger ikke annet i livet sitt. Det er bare tull!! Alle trenger voksentid. Alene og som kjærester.

 

Kjenner noen som får sin tredje nå snart. Alle tre barna er da fra 0-4 år. Lykke til når 2 års trassen og 5-6 års trassen inntreffer på alle tre barna samtidig.Og når tenårene kommer etter der. Tror ikke alle vet helt hva de gjør for å være ærlig.

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn fra 0-3 år. Det er ikke et ugjennomtenkt valg. Alle barna får masse oppmerksomhet. Jeg tror dagene blir problematiske og mer slitsommen, hvis man har feil innstilling. Jeg vet at hver dag har sine utfordringer med uforusette ting og trass, derfor blir jeg ikke utslitt og oppgitt ved første hinder.

 

Foreløpig har overgangen fra 2-3 vært greiest

[Anonym bruker]

Har fire barn og ser ikke at det er noe problematisk. Har 2 store og to ganske små.

Stiller opp for barna, fotball trener, kjøring/henting, dans pluss pluss. Jobber 50 % så hus arbeid blit tatt på fri dagene.Må ha huset på stell, så forventer av barna at de tar sin del, f.eks holder rommene sine ryddig, tørker støv der og skifter på senga si selv(store) De små lærer vi at de må rydde opp etter seg, f.eks dersom de skal starte med ny leker. Vi hjelper selvsagt til. Ellers så tar alle bordet etter seg selv osv. Det som æ syns e "værst" er mengden klær som skal vaskes, brettes og legges på plass.

[Anonym bruker]

Har 4 barna og kjenner ikke til de du snakker om i det hele tatt. Mine store barn passer ikke ofte små søskene sine. følger opp alle lekser, stiller på alle føreldremøter, vi er både trenere og lag leder på barna i fotball/handball. Vi har tid til andre ting, trening f.eks. Barnepass er ingen problem, får lett noen til å ha de små på overnatting og de store koser seg med huset aleina.

Vi var bare for noe dager siden på middag og kino jeg og mann min. Trur ikke det kommer ann på hvor mange barn du her, mer på kordan personlighet du har. Om du ser løsninger, positiv, stå på vilje, grenser for barna, har faktisk bare med en av mine hatt noe trass som det er snakk om og det var første...

[Sånn kan det gå]

Nå har vi da 8, hvor eldste er 18 og yngste snart 4 år, så vi har vært igjennom ørten trassperioder og har allerede 3 tenåringer, men kjenner meg overhode ikke igjen i det du påstår. Vi stortrives med med vår gjeng og de gir også alle uttrykk for å trives veldig godt med alle søsknene.