Jeg er en jævla egosit!!!

[Anonym bruker]

Og jeg vet det, men hvordan i helvete skal jeg klare å forandre på det?????

 

Forhist:

Laaaangt og stressfult år, stort sett alene med barna og flytting grunnet at mannen måtte jobbe.

Syke barn x I don`t know. Men det er liksom alltid noe.

Jeg har en mild depresjon, er under behandling og klarer å komme meg igjennom dagene på sett å vis, men føler jeg trenger mye tid på å hente meg inn. Faste rutiner, lite folk rundt meg og må ha litt tid for meg selv for å ikke bruke opp resverene helt.. (Pleier aldri å fortelle menesker at jeg sliter, men at jeg har slitt.. )

 

Iallefall, så har mannen en mulig livstruende sykdom. Undersøkelser, moderate til sterke smerter og kvalme. OG selvsagt det faktum at det er tre uker til vi får endelig resultat.

Han elsker menesker og vil gjerne ha venner og familie rundt seg i denne vanskelige perioden, derfor har han invitert venner til middag hver dag i fire dager, inviterte sin familie til å komme hit i noen dager, snakket med stort sett alle han kjenner om dette.

 

Her kommer jo det beste! Jeg er "sur" på mannen fordi han ikke skjønner at jeg synes dette er vanskelig og ikke vil ha alle disse tilleggs stressmomentene i livet. Jeg hadde mer enn nok med å klare meg gjennom vanlige dager, uten at han var syk.

Han er jo syk, dvs har smerter så han kan jo ikke hjelpe til med barn, husarbeid, matlaging osv. Så inviterer han alle disse meneskene hit uten å tenke på at dette blir ekstra mye for meg..

Det blir også min "jobb" å informere venner og bekjente om hva som skjer vidre da han er på sykehuset og jeg vil ikke. Orker ikke ha all denne "sympatien" selv om den er ekte fra alle.. Jeg pleier å takle alt selv og ikke lage det inn til et show for alle og enhver.. ( kunn for dere her på DIB)

 

Er det noen som kan hjelpe meg å komme over meg selv???

Jeg vet jeg er urimlig og ekstremt vanskelig å at jeg kunn tenker på meg selv her.. OG ja, jeg trenger kanskje hjelp og jeg får det jo også på sett og vis..

Før dere hakker, så har jeg ikke sagt noe om dette til mannen min.. Han vet jo at jeg er egosit siden vi har vært gift i mange år allerede...

[Anonym bruker]

Lurer litt på hva du vil høre?

 

Hvis du ønsker å slippe "sympati" så kan du kanskje få en annen(f.eks hans mor) til å være den som forteller og greier ut om sykdommen hans, til andre.

 

Når det gjelder middager og folk i huset, så kan du be din mann si til gjestene at de må regne med å bidra, siden du heller ikke er i form.

 

Du kan jo ta dette på den gode måten, ved å være konstruktiv???

Mannen din er jo mye sykere enn deg (potensielt) så du må regne med å legge deg selv på hylla en periode.

 

Egentlig er du vel bare skuffet over at han "tar fra deg" rollen som sykest i familien?

 

Min mann er håpløst lite sosial og hadde neppe invitert en kjeft dersom han var i en slik stresset situasjon. Tror nok du er heldig og har en normal mann, nyt han!

 

Si til mannen din, på en god måte, hvordan du vil ha det. Det kommer til å ordne seg vet du.

[Anonym bruker]

Vet du hva? Jeg syns faktisk ikke du er egoist i hele tatt.

 

Grunnen til at jeg ikke syns det, er fordi jeg faktisk VET hvordan det kjennes når ting butter mot, og atpåtil skal de daglige rutinene(og pusterommene) klusses til.

 

Jeg satt nettopp her i sted og tenkte på hvor jeg gleder meg til den vanlige rutinen er tilbake. Blant annet sykt barn(svinefluen) med ADHD som holder på å bli friskt, alltid et eller annet mas eller noe som skal gjøres, som er helt utenfor min vanlige rutine. Og det at jeg da ikke får mitt vanlige pusterom i løpet av dagen. Jeg takler slikt dårlig. Jeg blir lett glefsete og sur, og klarer ikke gjøre de vanlige tingene i huset. Og att på til så har vi ikke TV i dag, for de holder på med oppdatering på senderen. Har satt på video nå, da. Helsikens karantenetid ved den influensaen, altså!

 

Dette har ikke med å være egoistisk, men rett og slett ha en personlighet som krever faste rutiner og rolige hverdager for å fungere. Og uten dem, så har en så alt for lite å gå på når det kommer til overskudd til andre ting.

 

Trøst deg med at det går over en dag:) Det er bare fælt akkurat nå. Dette sier jeg til meg selv hele tiden her......

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke at du virket egoistisk i det hele tatt. Bare helt mennskelig, som noen av oss her inne ) Men be om litt avlastning fra nær familie, snakk med dem om hvor vanskelig dette er for deg også.

Og prøv å kom til en kompromis med ektemannen din.Skjønner godt at han har det tøft og ønsker å ha familie og venner rundt seg. Men si at det hadde vært koselig med bare dere en gang i blandt også.

 

Kan jo hende hans mor,far eller en av søskene kan hjelpe deg med å informere familie og venner om hvordan det går med ham. Du må ha overskudd til barna dine også og det forstår nok familien. Det er og blir nok en tøff tid for dere alle.

 

Får håpe det endelige resulatet er positivt for dere!