Anonym bruker Skrevet 2. november 2009 #1 Skrevet 2. november 2009 I flere år klarte jeg ikke vende meg til tanken på at venninnen min ikke ville ha noe mer med meg å gjøre. Jeg holdt på å sende sms til henne, men slettet den, begynte på e-mailer jeg ikke fullførte. Jeg klarte ikke ta inn at det var slutt mellom oss og savnet henne som om hun var en søster. I noen år etter det trodde jeg at hun tilhørte fortiden, men bare jeg hørte navnet hennes kjente jeg tårene presse på og hjertet dunke ekstra, redd for at hun ikke hadde det bra. Hun har en helt egen plass i hjertet mitt som ingen kan erstatte.
Anonym bruker Skrevet 2. november 2009 #2 Skrevet 2. november 2009 faren til datteren min, han forlot oss for lenge siden. jeg kommer alltid til å elske han, jeg er kjempeglad i han. har jo gått videre, men det går likevel ikke en dag uten at jeg tenker gode tanker om han. savner han i livet vårt...mye.
Anonym bruker Skrevet 2. november 2009 #3 Skrevet 2. november 2009 Hvorfor vil hun ikke ha noe mer med deg å gjøre? Jeg savner "eksen" min. Vet ikke hva jeg skal kalle ham, egentlig. Min feil at det ikke ble oss og nå er det for sent.
Anonym bruker Skrevet 2. november 2009 #4 Skrevet 2. november 2009 Hun tålte ikke at jeg påpekte personligheten hans, hvor mye han kunne ødelegge henne. Er ikke moro å høre slikt om mannen man elsker, men jeg syntes det ville vært et overgrep å ikke fortelle henne hva hun gikk til.
Anonym bruker Skrevet 3. november 2009 #5 Skrevet 3. november 2009 Er hun med ham ennå? Kanskje hun vet du hadde rett hele tiden? Kanskje hun er for flau til å ta kontakt?
Anonym bruker Skrevet 3. november 2009 #6 Skrevet 3. november 2009 Jeg savner flere av venninnene mine jeg hadde fra jeg var 8-20 år. De forsvant en etter en da jeg fikk barn. Jeg savner også det og jeg barnefar hadde. Han var min store kjærlighet. Men vi har begge gått videre med nye partnere. Er nå 4 år siden det ble slutt. Jeg savner også min mormor som gikk bort i sommer.
Anonym bruker Skrevet 3. november 2009 #7 Skrevet 3. november 2009 Ja...datteren vår som vi mistet...og mannen min som flyttet fra meg...og en god venninne som er flyttet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå