Svigermor er fornærmet og vil hjem..............

[Gjest]

Min eldste tåler ikke sukker, han blir vill, gal og krakilsk. Dette har vi nyttesløst prøvd å prente inn i dem i sikkert 7-8 år nå. Det er en lang histore med kaker til frokost, og godteri i smug fra dems side som jeg ikke orker ramse opp nå. Så det er ikke slik at jeg er hysterisk for sukker. Og i dag når de var her har de vært så "snill" å kjøpe med sjokoladepudding til dessert.

Jeg tok det opp med henne på en ordentlig måte, men sa samtidig at jeg var skuffet over at de ikke forsto hvordan vi sliter med oppførselen hans etter sukkerholdig mat, siden de i alle år bare har turet fram mot våre ønsker. Da ble hun så fornærmet og sa:

"hvis det vi har gjort i beste mening skal bli tatt sånn opp så vil jeg dra hjem..........Skal dere være sånn så drar vi"

Beste mening?? Hvor mye skal jeg finne meg i fra dems side? Hallo!!

Så nå har jeg kranglet med svigermor for første gang, Og jeg må faktisk si at jeg føler meg 20 kg lettere. Men den tøffelmannen spiste desserten uten å si et ord............Men hvor mye skal man finne seg i?

[Helverine]

Kjenner jeg blir mektig irritert på både henne og din mann! Fint at du sa fra. Det går nok inn når hun får tenkt seg litt om

[prekæs]

Hehe. Minner meg om bursdagselskapene til jentungen fra hun var 6 til 12. "Nå går jeg hjem" var stort sett den mest brukte setningen 15-20 jentunger med vært sitt dramagen er ikke mye moro. Jeg hadde latt henne dra, jeg. Ikke unnskyld deg.

[Frøkna vårbarn 2014]

Hvis dette er noe både du og din mann er enige om så synes jeg han skal støtte deg, ikke sitte og spise opp desserten...

[Rampongi]

dustemann med dustemor, men de er sikkert fine ellers

Får bare håpe de tar til vettet. Ikke unnskyld deg du iallefall som har sagt fra i alle de år.

[Popsipus]

Vet du, jeg beundrer folk som deg som tårer å si i fra! Stå på!

[Gjest irismor]

Jeg hadde åpnet døren og spurt om jeg skulle kjøre henne hjem med en gang slik at jeg er sikker på at hun dratt.

 

Tøff jente som tar igjen med svigermor :-)

[The Bad Gal]

Tok en lignende diskusjon ang. kaker og slikt med min svigermor, som selvsagt følte seg urettferdig behandlet og begynte å grine og kaste ut de merkeligste beskyldninger om det meste. Hun er svært dominerende og ser kun ting fra sitt ståsted, ingen tør si imot henne, unntatt meg.

 

Noen ganger må bare sånne damer skjønne at de ikke har noe de skal ha sagt ang. hvordan deres barnebarn blir oppdratt, så får de like det eller ikke. Føles veldig godt å sette de på plass ihvertfall! Hadde god støtte fra min mann, jeg da. Kjipt at din sjokoladepuddinggaflende mann ikke hadde baller til å si imot mammaen sin, det var dårlig av han.

[solstråle69]

Jeg er litt uenig med deg. Antar hun tok med sjokoladepudding til dessert for å være snill? Er faktisk ikke sikker på om jeg heller hadde forstått at det ville være "for mye" for barnet.

 

Dessuten tenkte hun vel på alle sammen? Er det sånn at fordi sønnen ikke "tåler" sukker, så spiser ingen dessert?

 

 

 

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg syns du var tøff jeg. Svigerinne hadde liknende diskusjon med vår felles svigermor og det ble bråk og brudulje og sure miner i et par uker, men etter det har det vært fint, og hun har respektert ønsket om ikke å speede ungene på sukker etter det (deres gikk mer på at hun kunne gi de hva hun ville hjemme hos seg, men ikke hjemme hos ungene, ei heller rett før levering, hehe). Hun roer seg nok litt om en stund. Syns forøvrig mannen din var ei pingle hvis dette er noe dere er enige om, men det er kanskje en annen diskusjon ;oD

[petite fleur]

Leste du ikke innlegget? Hvordan er det snilt å gi barnet sukker når hun har bedt henne pent om å la være i flere år? Det er ikke snilt i mine øyne.

[Gjest]

takk for støtten!

jeg føler meg BRA, alle år med å spise i seg negative kommentarer kjenner jeg forsvinne sakte fra mine skuldre:-)))

 

til dere andre som sliter: DETTE MÅ PRØVES!!

 

og til solstråle69: de har fått forklart utallige ganger at han nulltoleranse for sukker. men de gir han allikevel "for han er jo så søt når han spiser godteri og sånt".

Så her i huset lar vi ikke en tiåring sitte uten dessert mens besteforeldrene spiser foran øynene hans. dessert hos andre løser vi på annet vis. men her i huset spiser alle eller ingen. Må besteforeldrene ha dessert så får de spise den hjemme. Dette huset er sukkerfritt.

[solstråle69]

Å ta med sjokoladepudding til dessert når man er invitert på middag, ser jeg ikke problemet med - "resten" må da vel få spise dessert, selv om ikke gutten "kan"?

 

Nå sier heller ikke HI om det er en diagnose som sier at han ikke kan spise sukker i det hele tatt, da er det selvfølgelig litt spesielt.

 

[Ole`s mamma]

Vet du hva??? Det er grunnen til at jeg har svigerforeldre langt langt langt vekke. Treffer de sjeldent og kan ikke si jeg savner dem.

[Gjest]

jeg og mannen er forresten 110% enig. vi har tidligere sagt fra begge to, men tydeligvis litt for forsiktig. meeen han var dårlig i dag da. men han tok middagstallerken som moren hadde dekt på til ham, og kom å satte seg med meg. DET må vel telle litt da:-))

[Ugl@]

Redd jeg hadde eksplodert selv, eller vet jeg hadde gjort det hvis gjentatte beskjeder ikke hadde blitt tatt til etteretning. Synes det var på sin plass at du sa fra, så får svigermoren din bare bli så gretten hun vil.

[gerd]

Synest du skal riste mannen din litt.

[Gjest]

siste rapport. Nå er det maaange timer siden "hendelsen" på kjøkkenet. Og de er nå dratt hjem, men kommer tilbake i morgen tidlig. Svigermor har vært SMØRblid hele ettermiddagen, ingen sure kommentarer om amming eller noe. mannen min skulle snakke med henne i morgen. Hun kan jo ikke gå rundt å bli så fornærmet at hun vil dra hjem, bare fordi hun ikke får gi ungen sukkermat.

Og som sagt her er en laaaaang historie om smågodtposer og brusbokser og ungen oppunder takplatene, så det er ikke det at jeg tiltet på dene ene situasjonen. Kunne ha skrevet bok om alt.

[rødt&blått]

Det siste teller jo litt ja..! Stum støtte er bedre enn ingenting.

 

Syns du er tøff og kunne ønske jeg kunne gjort det samme ang tusen andre ting til min svigermor som også kun ser seg selv og mangler noen antenner.. Nettopp derfor unnskylder jeg henne for ofte og misliker dessverre det meste av henne!

Kanskje denne samtalen er det som skulle til med din svigermor? 1 klar og tydelig samtale fremfor små hint (for henne?) nå og da er kanskje det beste for de fleste før demnongen renner over.. og da snakker jeg av egen erfaring!

[Kokkeli nyter våren:)]

Der br du har sagt fra og føler deg bedre. Så lenge man gjør, som du sier du gjorde, og sier fra på en fin men bestemt måte så må dette være helt lov. Er ditt hjem, ditt barn.

 

At mannen idag ikke klarte å sette seg opp mot moren sin skjønner jeg godt. Få menn hadde gjort det samtidig som kona gjør det selv. En hver mann med litt vett i behold går ikke mellom to damer som "slåss", men holder seg venn med begge to. Er iallefall slik det virker her i gården. mannen kan si ting til moren selv, men gjør jeg det tier han stille og sier ikke ett ord. Noe som igjen fører til at hun tror det er bare meg.. Jeg har akkurat for ett år siden begynt å si i fra til min svigermor. Og ting har bedret seg fra helt ille og krise til mye mye bedre! Og jeg har lært meg mine måter og si i fra på slik at jeg sier ifra på en fin måte, og ingen blir videre lei seg. og hun skjønner at dette er oss, mannen min og jeg, ikke bare meg som mener..

 

Stå på videre.

[Kokkeli nyter våren:)]

PS: jeg kunne også skrevet bok. Tykk kunne den blitt også! Skal vi gå sammen og skrive bok sammen, tjene litt penger på tingenes tilstand??

[Makko med to små gutter]

Veit ikke hva det er med enkelte i den "voksne genrasjonen" og sukker... Jeg tok svigermor i å gi min da 7mnd baby sjokolade! og "han synes det var så godt!" -Selvfølgelig gjorde han det, men hallo han ville blitt like glad for frukt!

 

Nevøen vår på 4.5år lever på en kake, loff og sjokolademelk diet når han er der (2 til 4 dager i uka!), og jeg må bare le når de klager over at "han spiser så dårlig, vi vet ikke hva vi skal gjøre!"

 

Men til saken. For oss er det så enkelt at vi har sagt fra at nei ungen spiser ikke sjokolade etc. iallefall ikke i uka OG viser familien at det finnes gode alternativ som guttungen blir happy for å få! -OG dette MÅ alltid være i hus når svigers er på besøk. Nå har ikke guttungen noen problemer i fht sukker, men han trenger da heller ikke å lære at man spiser sukker til morgen, middag og kvelds!

 

lykke til!

[solstråle69]

Myrtel - ville du reagert på samme måte hvis det var en venninne som hadde med sjokoladepudding til dessert?

 

Synes mange av dere lider under "svigermor-syndromet"...

 

Hvis man ellers ikke spiser mye sukker, så er det da virkelig ikke så ille å spise et lite stykke sjokoladepudding til dessert - det er jo forskjell på "en smak" og "tømme fatet".

 

Sier ikke tom Kari Jaquesson at LITT dessert er faktisk helt greit hver eneste dag? Totalt sukkerfritt har ihvertfall jeg erfart at virker mot sin hensikt.

[Gjest]

For Kari er en autoritet på barn som ikke tåler vanillin eller sukker?

 

Svigermorsyndromet har ingenting med intoleranse for mat/tilsetningsstoffer å gjøre. Dessverre er det en del uvitende mennesker der ute som ikke tror det er "så farlig".

[Gjest]

solstråle69:

 

Dette har vel ikke noe med svigermorsyndrom å gjøre. Har det vært noen andre som har holdt på slik over så lang tid, så har jeg sannsynligvis trampet personen på tærne for lenge siden. Men det er vanskeligere å gjøre dette med min manns mamma av en eller annen grunn. Så ja jeg ville reagert på samme måten. Tåler ikke gutten sukker så tåler han ikke sukker. Men det er forskjell på å gi gutten sukker en gang, og hundrevis av ganger. Man bli mere irritert på folk som ikke kan respektere det som gjelder, uansett hvem det måtte være.

 

Og uansett hva kari jaquesson eller andre måtte si om sukker, så gidder ikke jeg å ha en guttunge flyende under takplatene fordi noen andre sier det er ok. Når han får i seg sukker har han det helt jælig, han skriker er deprimert og vil dø, krangler og sloss om alt. Det er ikke bare det at han er umulig å ha med å gjøre for oss andre, men han har det jo helt jævlig med seg selv. Han er så stor at han forteller meg hva som skjer når han får i seg sukker. Han ønsker også selv å unngå dette i størst mulig grad, og det sier vel litt. Så vi har i felleskap kommet fram til hva som funker for oss her. Gutten er også med på det selv. Så jeg skjønner ikke helt hvorfor du har et problem med det?