Hvordan får dere dagene til å gå

[Anonym bruker]

dere som er hjemme med små. Synes formiddagene er så lange, har en liten som ikke vil sove, og merker jeg ikke orker å leke så lenge med h*n. Er snart 4 måneder.

[Gjest]

Vesla er 2,5 mnd, men hun sover mye, så da blir jeg fort sittende her inne *kremt* Når hun er våken så prater jeg masse til henne og synger. Hun får ligge litt for seg selv både med og uten babygym over seg slik at hun blir vandt til det også, da gjør jeg litt husarbeid. Så går jeg litt med henne på armen/over skulderen og titter litt rundt i huset. Ammer, bytter bleie, ligger litt på gulvet med henne og kikker på leker. Triller gjerne en tur også, går innom butikken osv. Siden vesla her sover så mye så synes jeg faktisk dagene går veldig fort, men husker også hvordan det var med eldstemann som "aldri" sov omtrent på dagtid som liten baby, da ble dagene lange ja...

[Anonym bruker]

Hei, hvor bor du da, sånn ca?

[Anonym bruker]

jeg følte det veldig som deg da tass var rundt 4 måneder... Jeg syntes han sov lite, sutret mye, og jeg hadde hele tiden litt dårlig samvittighet for at jeg ikke syntes det var veldig moro å ligge på gulvet å leke med han!

 

Nå er han seks måneder, og sover ikke spesielt mye mer, men vi har det mye hyggeligere sammen... Han sutrer mindre, smiler og ler masse hver dag, og greier å ligge på matten sin over lengre tid og leke alene... Da kan jeg få gjort husarbeid og annet .. viktig at de leker alene også...

 

Det som også har endret seg er jo at tilknytningen skjer hele tiden... dvs.. jeg trives bedre sammen med han, og har mer lyst til å gå bort til han og være sammen med han... og dermed har jeg ikke så dårlig samvittighet lengre..

 

Vi går også ut på tur nesten hver dag, men det er mer for min skyld enn for hans, selv om frisk luft er bra... Han blir ganske raskt utålmodig i vogna, så det blir ikke veldig lange turer..

 

Jeg tror det er helt vanlig å kjede seg hjemme sammen med et spedbarn... du får jo tross alt ikke veldig mye respons av en fire måneder gammel baby... og samtidig hører vi om andre som koser vettet av seg hjemme sammen med babyen sin... men vet du?.. jeg tror det er mange halvsannheter ute og går.. mange som ikke tør å innrømme at det kan kjennes både kjedelig og frustrerende å plutselig gå hjemme hver eneste dag.... selv om man egentlig har masse å gjøre med den nye babyen sin... så er det jo dødpunkter også...

 

...og jeg kan ihvertfall si at mammafølelsen og tilknytningen tok tid for min del... Når tass var rundt tre måneder var vel første gang jeg egentlig kjente noe annet enn ansvarsfølelse for den lille bylten, og nå når han er et halvt år begynner jeg å føle at jeg ikke ville bytte han ut med noen andre... - men det har tatt tid! og det tror jeg er normalt....

 

Prøv å slappe av, og ikke ha dårlig samvittighet, ta ting som de kommer, så tror jeg dagene dine ikke vil være så tråe ... hvis du skjønner hva jeg mener? du MÅ ikke ligge på gulvet sammen med babyen din og svulme av kjærlighet hele tiden:-))

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Kjekt å se at det ikke er meg det gjelder!

 

Bor i Bergen, så har jo egentlig mange muligheter, men alt koster omtrent penger, og føler at det er bedre for den lille å være inne, hvor h*n kan leke og utfolde seg.

 

Har følt tilknytning til den lille fra dag en, klarer omtrent ikke være borte fra h*n i en time en gang, før savnet er der, og går ofte bort for å klemme eller hilse på den lille. Likevel orker jeg ikke ligge på gulvet for å kose hele dagen. Den lille er blitt flinkere til å leke alene med babygym, men liker dette bedre om kveldene enn om dagen. Har pleid å danse litt rundt, men fått kraftig senebetennelse i armen, så det bør jeg ikke gjøre nå. Veldig redd den lille skal kjede seg, eller føle seg understimulert eller ikke elsket når jeg legger h*n fra meg. Men orker rett og slett ikke å leke så lenge om gangen. Min lille sover også veldig lite, maks en halvtime to ganger om dagen omtrent, og da kun på fanget eller i sofaen...

 

 

[Anonym bruker]

Brukte mye bæretøy. Gikk rundt med vesla på magen, danset etc. Var ikke så greit å gjøre husarbeid med bæretøy.

 

Var ofte i åpen barnehage. Hun var mye mindre sutrete mens vi var der, mor fikk drikke litt lunka kaffe og snakke med andre voksne. Etterpå sov hun også bra, var ikke så flink å sove på dagen i den alderen.

 

Ellers var jeg heldig og hadde permisjon samtidig med to venninner som ikke bodde så langt unna, så var ofte på besøk hos hverandre eller trillet tur.

 

Ellers hjelper det å være i aktivitet. Kan dere trille tur en halvtime-time hvis h*n trives i vogna? Kanskje sammen med andre?

 

Og til sist, alt går i faser med de små. Plutselig er de ikke så sutrete lenger, men har lært seg nye ferdigheter og livet er topp igjen. Kos dere.