Avlive katter som er helt friske?

[Anonym bruker]

Jeg skrev et innlegg her for noen uker siden om en nabo som har i overkant mange katter, og som nekter å kvitte seg med dem.

 

Det viser seg at denne kvinnen har angst (hun sa det selv) og at hun er redd for å avlive dem pga dårlig karma. Hun tror at hun kommer til å dø av svineinfluensa selv hvis hun får dem avlivet.

 

En av kattene er syk, og må derfor avlives. Vi skal kjøre den til dyrlegen for henne. Men ville dere hatt betenkeligheter med å avlive kattene som var helt friske, uten å forsøke å gi dem bort først? Føler at det er litt respektløst i forhold til at det er tross alt liv det er snakk om. Hva synes dere?

[Anonym bruker]

Om det er slik at damen har flere katter enn det som er forsvarlig så burde de avlives om man ikke får dem omplassert.

 

[Anonym bruker]

Kontakt Dyrebeskyttelsen, de omplasserer katter.

[Anonym bruker]

Det er jo liv, men det er ikke forsvarlig å la dem leve om dem er mange katter, men da selvsagt etter at dere har prøvd å gi dem vekk, dyrebeskyttelsen osv..

[Anonym bruker]

Men er det lett å få omplassert katter? Har snakket med mattilsynet og dyrebeskyttelsen, og ingen av dem ville bidra. Har ikke forsøkt med annonse i avisa. Noen som har erfaring med at det er lett?

 

HI

[Anonym bruker]

Dyrebeskyttelsen ville bare omplassere hjemløse katter. Disse er ikke hjemløse.

[Anonym bruker]

Det er ikke alltid like enkelt å omplassere voksne katter, og en skal i tillegg finne mange som kan å ta seg av katter - gode hjem. Og siden det er så overflod av katter, så blir dette en vanskelig oppgave. Jeg er kattemenneske, og har tatt til meg en katt, men den var halvvoksen kattunge da den kom. Den kunne ikke bo der den bodde før, grunnet stoffmisbruk hos tidligere eier. Og det koster faktisk litt å overta et dyr fra dyrebeskyttelsen; kastrering, vaksinering(årlig), ormekurer og merking. Dette MÅ en gjøre, og skrive under på at blir gjort.

 

første steget kan være å snakke med en dyrlege, og dyrebeskyttelsen om kastrering og sterilisering til en billig penge for kattenes del. Da blir det hvertfall ikke flere der.

 

Hun er nok en samler, og ikke bare et menneske med angst.

 

Og for kattene kan faktisk avliving være et bedre alternativ enn slik de nå har det. Katter er egentlig ikke flokkdyr. Psyken kan være dårlig hos flere av kattene. Og spesielt om der er tilfeller av innavl.

[Anonym bruker]

Dyrebeskyttelsen tar også ansvar for katter som er offer for vanskjøtsel. Denne kvinnen må jo gå med på at dere tar kattene, men det regner jeg med at hun har gjort for dere kan jo ikke vurdere å drepe kattene uten kvinnens samtykke.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt ok å avlive friske katter som kommer fra slike situasjoner du beskriver.

Det er ikke lett å omplassere dyr, spesielt ikke katter da det er så mange av dem og da velger folk gjerne søte kattunger i stedet.

 

Katter fra slike hjem du beskriver opplever mye sykdom og omsorgssvikt pga antallet og forholdene i hjemmet der, så jeg ville hatt null skrupler når det kommer til å avlive katter, heller det enn at de ender opp enten som villkatter eller opplever omsorgsvikt.

 

Jeg sitter til og med å vurderer avlivning for hunden jeg selv har jeg, ikke fordi det er noe galt med hunden, men fordi vi har det så travelt at jeg føler hunden ikke får det den trenger av trim og oppmerksomhet. Det er ikke lett heller når man ikke vet at man kan gi hunden til ett godt hjem, så da tenker jeg heller avlivning enn å risikere han kommer til ett hjem hvor hunden ikke har det godt.

Hunden min er verdens snilleste, stor og artig utseende (blanding)hopper ikke eller går i møbler, tigger ikke og er heller ingen gneldrebikkje. Hunden er super med unger, kjærlig,rolig og kan helt greit være alene en arbeidsdag.

Men om jeg ikke kan finne ett hjem til han hvor jeg vet han vil få ett godt liv så kommer jeg heller til å avlive han, selv om han bare er "ungdommen". Heller død enn ulykkelig sier når jeg når det kommer til dyr.

 

Er enkelt og greit ett spørsmål om livskvalitet for dyret, være seg hund, katt, hamster eller undulat.

[Anonym bruker]

HI her igjen.

 

Denne kvinnen vil ikke ha kattene. Det var ungene som kom drassende på en hunnkatt for noen år siden, og hun slet allerede med å få endene til å møtes. Hun hadde ikke råd til å sterilisere den. Hun hadde i tankene å gi den bort hele tiden, men så kom det kattunger, og enda flere kattunger, og et par av dem har vært syke, så dem har hun avlivet etterhvert.

 

Egentlig vil hun ha hjelp til å gi dem bort, men har gått med på å få dem avlivet så lenge hun slipper å levere dem selv. Hun skjønner heldigvis at det ikke går an, de har gått og tråkket i katteavføring i flere år nå, for kattene er ikke stuerene heller. Flere av dem er små kattunger. Jeg foreslo at hun kunne sterilisere en av kattene og beholde, men hun ville bare kvitte seg med alle. Hun er redd for dårlig karma, og litt for at ungene skal bli lei seg, men det har hun innsett at ikke nytter. De må bare bort, og heldigvis skjønner hun at problemet bare blir større og større for tiden som går.

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt kontakt med matilsynet. De samarbeider ofte med den lokale dyrebeskyttelsen, eventuelt andre dyrevernorganisasjoner, og vil hjelpe damen.

[Anonym bruker]

Har denne kvinnen barn? Du sier at de tråkker i katteekskrementer, og at hun er redd for å gjøre noe med problemet fordi hun frykter dårlig karma.. Det høres ikke bra ut..

[Anonym bruker]

Vurderer du seriøst å avlive hunden din pga at DU ikke har tid til den? Prioriteringer heter det! Omplasser hunden, det er mange som ønsker seg en hund, men som ikke vil gjennom den krevende valpetiden!

 

Og til informasjon, jeg er med i en forening som driver på med omplassering av katter (og mye annet for å øke katters status), og de fleste katter vi har omplassert er voksne katter.

[Anonym bruker]

Hun har barn ja. De er sent i tenårene.

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, jeg vurderer det seriøst ja. Ikke fordi jeg ikke ønsker tid til den, men fordi jeg ikke HAR tid, du vet noen av oss får noen overraskelser man ikke kalkulerer med. Vårt barn var utsatt for en alvorlig ulykke for nærmere ett år siden og skadene/ettervirkningene er så alvorlige at stell og omsorgen for dette barnet krever ekstremt mye av foreldre og familie rundt så er det ikke snakk om å kunne sette ungen på vent fordi hunden trenger stell. Jeg har desverre ikke den luxusen det er å kunne prioritere hunden da barnet vårt må gå foran, og atpåtil har vi flere barn som krever sitt.

 

Så du får klappe igjen brødsaksa om hva jeg burde og ikke burde prioritere, du vet ikke hva du snakker om når det kommer til min situasjon!

 

Er ikke uten innsats hunden vår er såpass godt opdratt som han er vettu, det kommer ikke av at han har vært nedpriorotert i allefall.

 

Vi har prøvd å finne ett nytt hjem til hunden vår men vi finner ingen vi føler kan gi ham ett trygt godt og varig hjem. Og jeg er glad i hunden, men om jeg ikke kan sørge for at han kommer til skikkelige folk som gir ham ett godt liv så er avlivning desverre noe jeg føler er bedre, for hunden.