Ett hjem - mange familiemedlemmer !

[stemor 2+1]

Hei!

Jeg ble stemor til 3 barn for snart 4 år siden. De er nå 13, 17 og 5 år.

Jeg mente både før og nå etter at jeg ble stemor at barn trenger ETT hjem å forholde seg til som HJEMMET DERES.

Det er selvfølgelig viktig at barna skal føle seg hjemme også der de bor annen hver helg.

Imidlertid har dette vært en utfordring for meg som stemor har jeg erfart.

Sett fra mitt ståsted, føler jeg meg ofte utenfor. MYe fordi mye skjer på kort tid og der far og barn samhandler, og at ting skjer i helgene, altså fri og kos. Den daglige omsorg med plikter og diverse er borte synes jeg. Og derfor har jeg hatt problem med å finne min rolle. Føler at de er på besøk og at jeg bare går og venter på beskjed om aktiviteter hit og dit.

 

Vi har et barn felles også og det er stor forskjell på vår familie når vi er tre og når vi er seks. Altså krever det endel omstilling for alle.

Barna har jo mange å forholde seg til i tillegg til ”bare” foreldrene sine. Det er stemor og stefar gjerne pluss deres familiemedlemmer i tillegg.

 

Når det er sagt er BARNA de viktigste og jeg svelger kameler og stiller meg i bakgrunnen når det føles rett. Vanskelig men må til.

Hadde barna vært hos oss på "vanlige" dager har det nok sett annerledes ut og rollene og vårt forhold vært annerledes. Dette høres kanskje rart ut for mange, men jeg har faktisk grublet og prøvd ulike måter i 3 år inkludert terapi. Dvs at jeg vil at vi alle skal ha det godt når vi er sammen.

Så: jeg mener barna skal ha ett hjem og være hos samværsforelder annen hver helg. Dagen midt uka er også ganske stressende både for barna og nyfamlien. Tenk dere godt om her!: Alt etter som hvordan dere bor, aktiviteter ol.

Vi bor slik at barna alltid må hentes med bil og det er ofte utfordrene når en av oss må være hos den lille (1 år). Krever mye planlegging og kan fort bli rot til konflikt og vanskeligheter. Planlegging planlegging!!!

Det er viktig også at far/mor og stemor/stefar samhandler om det aller meste rundt barna, i alle fall ting som har med og som skjer på samværshelger. Dette for at ikke stemor skal føle seg utenfor og ikke minst for at alle skal føle seg som hjemme, og det blir trygt og godt og barna ønsker seg dit.

Dette ble vel litt om litt av hvert, men sånn er det vel.

 

Kjekt om andre vil dele sine erfaringar og tanker om slike tingene.

 

[ostekaka]

Ja, det er litt rart.

Stebarna har ingen plikter her hos oss, og de hjelper heller ikke til, men de er store, verken stebarna eller far vil at de skal ha oppgaver. Men når de er hos oss er vi 7 stykker, og det fører med seg mye arbeid. Mat, oppvask, klesvask, husvask, rot, og skitt, og også handling.

Etter frokost så vil de at far skal være med dem på ting, og de vil gjerne finne på mye. Men han må jo ordene opp, og da må de vente og da blir det furting. Klær skal vaskes og henges opp, og også pakkes vekk igjen, det er smuler og gris på gulvet, så vi må ut med støvsugeren. Når alt sammen er gjort er det bare litt tid igjen til å gjøre ting, før en kanskje må starte på middagen.

Aller helst har de middagsønsker som gjerne krever litt. Far koker og styrer, og barna vil gjøre ting sammen med han. Så er det samme styret igjen, huset er bomba og det må ryddes opp sånn nogenlunde.

Barna vil helst finne på ting straks, men de minste skal legges, og igjen mye praktisk skal gjøres. Stebarna sitter å surver og ser TV, spille playstation etc, sitter bare der å venter.

Det er jo et spørsmål om hvem som skal gjøre jobben?! Skal stemor gå som en tjenestepike for hele familien, og ta hele jobben og slik frigjøre tid hos far, eller skal far ta jobben og la det gå på bekostning av tida med stebarna?

 

Jeg har mange ganger forsøkt at vi alle kan hjelpe hverandre litt. Noen kan dekke på bordet, mens noen lager maten, noen rydder av, mens en annen drar støvsugeren over gulvet. Det er jo gjerne en slik arbeidsfordeling om man har andre gjester. Det er jo normalt å hjelpe til, og ikke bare sitte i ro å bli servert som om man er kongen på haugen. Slik frigjør man tid, samtidig som man drar sammen som et team, som et fellesskap. Det er jo ikke bare når vi har gjester at det blir sånn, familien vår funker jo slik når ikke stebarna er her også.

 

Når stebarna er her blir det kaos, det er så travelt, og jeg føler meg som en pisket rotte som raser rundt og aldri har 10 minutter til å sette meg ned, faren likedann. Da er det veldig frustrerende å se på tenåringene som bare ligger der på sofaen og holder på med sitt. Og bare maser på når vi skal gå ut, eller finne på andre ting.

 

Det er ikke alltid like lett å få tida til å strekke til med storebarn, småbarn, hus, hjem og jobb. Det er i alle fall helt uaktuellt at mine barn får vokse opp på den måten, de må dra sin del av lasset. De går i barnehagen enda, men jeg setter frem fat og glass, og de bærer det inn på spisebordet, mens jeg gjør siste finish på middagen.

Skal vi til min mor å spise middag, så kan det like gjerne være meg eller min svoger som dekker av bordet som min mor. Kommer jeg inn til en venninne som holder på å brette klær, så tar jeg meg gjerne en kurv og bretter sammen med henne. Eller jeg setter kaffen over, mans hun gjør seg ferdig.

 

Jeg føler de setter seg selv på sidelinja når de ikke vil være med i fellesskapet, og egentlig at det er litt dumt. En har jo kun å vinne på å samarbeide litt.

[Iiiiik]

Jeg syns det høres ut som dere gjør ting vanskeligere enn de er. DEt er klart man ikke kan slippe alt man har i hendene fordi stebarna er i huset, men dere må vel ikke begynne å lage middag med det samme dere har ryddet etter frokost??? Jeg syns også dere har urealistiske forventninger til tenåringer når dere venter at de skal hjelpe til så veldig mye særlig i et hus de egentlig ikke bor i.

[29:)]

Urealistiske forventninger?

Alvorlig talt!!! Alle må hjelpe til i et felleskap. Det er jo stebarna sitt andre hjem!! Stebarna er jo ikke på ferie når de er hos sin far. Det er jo egentlig bare vanlige hverdager hos far også. Mat må lages, klær må vaskes, og huset må holdes selv om stebarna er der!!!

Blir helt sjokka av å lese sånne innlegg som iiik over her skriver:(((

Jeg har full forståelse for at det er slitsomt å ha stebarna hos seg, og så skal de bare kreve og ikke bidra. Spesielt når de i tillegg er ungdommer!!!! Blir fortvilet over sånn oppførsel. Har to stebarn selv, som aldri tar i et tak. Gidder ikke å rydde etter seg selv en gang.

Helt sykt hvordan oppførsel og oppdragelsen har artet seg med tiden:(

Hvordan skal det gå, spør bare jeg!!!!

En kan ikke bare sy puter under armene på stebarna! De skal tross alt klare seg selv en gang de også!!!

[ostekaka]

Det var jo litt satt på spissen det med at en nesten må begynne på middagen rett etter en har spist frokost, men av og til føles det sånn også :-) Det er svært travel i vårt hjem, med veldig mye å gjøre. Vi har et stort hus, vi er mange og det er mye å holde styr på. Og det er lettere for alle om alle etter beste evne gjør sitt. Det er jo lettere for stebarna også det.

 

God mulig du har rett, at det er for mye å forvente av tenåringer, at de hjelper litt til, men det kommer vel an på hva man er vant med, og hva man er oppdradd til? Jeg ser jo at det er svært store forskjeller her i de ulike hjem. Når jeg var barn, så stakk ikke mora mi fra komfuren når hun lagde middag, for å få klærene inn fra tørkesnora, mens vi ungene slanget oss forran TV.

 

Jeg synest det er litt på spissen den andre veien, det er så uttalt at de ikke synest det er særlig ok å hjelpe litt til. Og jeg synest egentlig at det er synd.

[Iiiiik]

Du har rett ostekaka det er for lett å sette ting på spissen. Det er klart man kan vente at alle bidrar i hjemmet men, det er også viktig å spørre seg om de voksne legger til rette for at ungdommene skal syns at pappas hjem er deres hjem. Mitt inntrykk er at mange stemødre legger mye vekt på den lille og den store familien og at det skal være greit at den lille familien reiser på fine ferier sammen, men at de samtidig klager over at ungdommene ikke hjelper til. Mine venninner som har tenåringer forteller det samme nesten alle sammen at tenåringene ikke hjelper til selv om de bor sammen med begge foreldrene og de alltid har vært hjelpsomme nå. Ungdommer er nokså egosentriske hele gjengen og heldigvis blir mange av dem flotte mennesker når de har blitt noen få år eldre.