Når man går i parterapi...

[Anonym bruker]

og det er mannen som stort sett får høre det der, og får beskjed om først å ta seg sammen og slutte med den egoistiske framgangsmåten han har hatt.

Det har han sluttet med,mer eller mindre.

Men samtidig får han beskjed om at han må vinne meg tilbake, da jeg er halveis ute av forholdet. Han vet at om jeg hadde hatt økonomisk muliget til det så hadde jeg dratt, i hvert fall for å få en pause.

Han fikk beskjed å kjøpe en plante sist vi var der, som han skulle stelle med og ta vare på...skulle liksom representere forholdet vårt. Planten er ennå ikke innkjøpt, og vi skal tilbake om en uke.

Jeg føler at han synes han har gjort nok ved å slutte med oppførselen sin/ting han sa og tenker ikke lenger enn det.

For meg blir det mer og mer enn person som er pappa til våre barn og that's it. Føler lite/ingenting for han lenger, og vi har ingen nærkontakt. Er det jeg som er urimelig da jeg venter at han legger hodet i bløt, og gjør noe....mye for at vi skal kunne finne tilbake til hverandre??

 

Her om dagen etter en stor diskusjon sa han at han ønsket at jeg tok med meg barna og flyttet,for det var så deilig når jeg ikke var her (hadde nettopp vært borte en langhelg), for så å gå tilbake på det fem minutter senere. Sa han bare ville provosere fram en reaksjon hos meg...

 

Jeg innrømmer at jeg har stillt meg helt på sidelinja og venter på at noe skjer. Har vært gjennom årevis av "dårlig behandling" og nå er jeg lei. Venter at det er han som tar første skrittet...

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Høres ut som mitt tidligere forhold, hiv han på dør, du vil klare deg fint økonomisk . Man har visse rettigheter som alenemamma

[Anonym bruker]

HI....bor ikke i Norge, så nei, jeg vil IKKE klare meg økonomisk. Uaktuellt å flytte tilbake til Norge.

[Anonym bruker]

HI

Men det jeg også lurte på var om jeg overdrev, ventet for mye av han. Han har liksom sluttet å mase slik han gjorde før, og tro at alt dreier seg om han. Men forholdet vårt er dødt, og han gjør ikke noe mer.

Han er jo på vei til å miste meg helt om det ikke allerede er gjort, så hvorfor gjør han ikke noe mer, det være seg prate, forklare, lage god middag til meg lørdagskvelden f.eks. Småting som kan gjøre godt...