ekstrem negativ storesøster.

[liber]

har ei som er ni år, å har vært enebarn altfor lenge tydeligvis...

hu klager på alt som har med den lille å gjøre, at han kommer til å få mest oppmerksomhet osv. prøver å forklare at en baby trenger mye oppmerksomhet, men at det ikke skal gå utover henne..

jeg gleder meg sååå til å få en til , men må si hu gjør det vanskelig for meg nå.

 

hadde akk en krangel om det nå, ble rett og slett såret og fortvila over hennes meninger nå.

syns ikke hu kan ta sorgene på forskudd.

noen som har råd???

 

fryktelig hormonell om dagen , så hjelper jo ikke akk. får helt vondt av han som er i magen å ikke har gjort noe galt stakkars.

[liber]

ingen med erfaring

[ღLykkelig mღmmღ til to:)]

Ingen erfaring enda. Har to på 10 og 7 som gleder seg masse, men frykter sjalusi på han minste.. han taklet ikke lillebror hos sin mor så bra. Så får se hva tiden bringer her..

 

Men fant denne artikkelen.. har ikke lest den enda, men mulig den gir noen svar...

 

http://www.klikk.no/foreldre/foreldrerollen/article508401.ece

[Expat]

Du ser jo grunnen til at hun er fortvilet. Hun har vært enebarn så lenge!

At kjærlighet delt på to barn ikke er halvparten til hver men heller mer enn dobbelt, er ikke greit for en niåring å forstå! Du kan sukre pillen ved å forklare at dere jo har kjent henne lengst og at babyen selvsagt er "ubrukelig" baby som ikke kan gjøre morsomme ting ganske lenge. Det er jo masse jobb i begynnelsen, og det blir utrolig bra å ha henne der, for det er en lettelse å få hjelp! Hun er jo også så stor at hun kan få privilegier som for eksempel "vanlige" søsken ikke kan få siden hun kan ta ansvar og dere kan stole på henne. Ellers gjelder vel alle triksene som funker for treåringene, la henne vise, la henne presentere baby til andre, gi henne gave/privilegier når baby kommer og la henne bli en kjærkommen hjelp til dere (som dere takker og bukker for). Om det ikke allerede er innført så kan jo ukepenger komme inn nå, helt uskyldig en vanlig lørdag en eller annen plass i svangerskapet. Ta også med at dere kommer til å være hjemme med baby i omtrent et år, slik at dere blir mer(?) hjemme fremover.

 

Vår egen fireåring fikk vite veldig tidlig i svsk, denne sjalusiperioden gikk over innen fire mnd forløp, etter det var det bare større og større forventning, med metodene brukt over.

[liber]

takk for tips:) så må jeg bare ha mer tålmodighet når hu begynner diskusjonene sine. selv om det er vanskelig til tider

[Miramai]

Har også ei jente fra før - 8, snart 9 år, og termin neste uke.

 

Her i huset svinger følelsene fra de store "gledeseg"-toppene, til bekymringer om hva som kan gå galt, til de som du nevner - hun kan være ganske så sår på ting innimellom - tror det også er delvis alderen, de er både små og store på en gang nå.

 

Hadde en runde før helga der alle de negative kom fram, blant annet at hun innimellom skulle ønske at babyen ikke fantes - som hun sier, hun fikk jo ikke velge. Tror det er viktig å anerkjenne disse følelsene på samme måte som de positive - det BLIR en stor forandring i livet - og de er store nok til å forstå det - men ikke helt hvordan - naturlig å bekymre seg. Jo mer hun får krav om at negative følelser skal undertrykkes, jo større blir de kanskje, sånn er det jo ofte med oss voksne også. Anerkjenn følelsene hennes, men snakk også mye om det positive, hun har sikkert noen av dem også hvis de negative får sin tltrengte plass - har inntrykk av at det virker her i huset ihvertfall.