Dere nybakte mammaer, hvordan går det med dere?

[Ise*]

For 2 og en halv uke siden fikk vi endelig møte vår lille prins, hurra!! Tiden etter fødselen har vært alt fra "buhuuuuuu" til fantastisk:) Plutselig ser hverdagen ganske annerledes ut, det har kommet en ny sjef i huset, og hva skjer med klokken egentlig??? Jeg trodde jeg skulle kjede meg,men har knapt tid til å få i med en brødskive før den lille utålmodige herremannen krever oppmerskomhet NÅ!!! Og så var det nattesøvn da...nå skjønner jeg hva de rutinerte mammaene mente når de ba meg om å "hamstre" så mye søvn som mulig før fødselen.. gjeeesp!! Dere andre nybakte mammaer, hvordan går det med dere? Hvordan har det vært å komme hjem med det lille vindunderet...?

 

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Hei:)

 

Hvor lenge kan man kalle seg nybakt mamma?? Vel, jeg føler meg rimelig fersk i gamet ennå. Imorgen er det 4 uker siden lille prinsessa mi kom til verden.

Jeg var helt i skyene de første par ukene. Var en herlig rus av lykke! Hun var så rolig. Spiste godt og sov imellom hvert måltid. Vi måtte av og til vekke henne. Selvsagt var jeg plaget med litt barseltårer, men var forberedt på det.

 

Men så kom blåmandag. Etter at 2 uker var godt begynte hun å bli mer urolig. Hun skulle ha pupp konstant. Hun begynte å sutre og gråte hvis vi la henne ned. Jeg ble sittende med henne på fanget konstant, og det var ikke snakk om å få tid til å spise eller gjøre noe som helst. Kald kaffe, kald mat og smeltet is er noe jeg bare må bli vant til.

Jeg ble så utrolig sliten av dette. Og det var jo ikke bare det at hun lå inntil puppen hele tiden. Jeg var full av hormoner, vondt nedentil, stiv i nakke og rygg...ja, jeg ble rett og slett i dårlig humør. Jeg ble snerpete og bitchy mot samboern (jeg er jo ikke sånn i det hele tatt, kjente ikke igjen meg selv). Han ble også irritabel, og uff.... jeg ble nærmerst deprimert.

jeg har ikke hatt overskudd til å gjøre koselige ting som å bade henne, gå lange trilleturer osv.

 

Tilslutt måtte jeg bare legge inn årene, og gi litt MME. Det funket ganske godt. Da ble jenta roligere og sov mer, likevel er hun fortsatt bittelitt urolig.

 

Idag har hun faktisk vært litt annerledes. Hun har ikke spist så voldsomt mye, men sovet en del. Dog, hun har måtte sovet inntil en av oss, ellers har hun fort begynt å sutre. Det er veldig greit så lenge pappan ikke er på jobb, men når jeg er alene blir det rimelig tungt og slitsomt.

 

Hadde liksom planer om at jeg skulle kose meg med litt hobbygreier, lage julekort osv. Men har måttet legge de planene på hylla. Har jo hørt så mange mødre som har funnet seg nye hobbyer i permisjonen sin. Hvordan kan det ha seg? De måtte ha hatt ekstremt rolige barn isåfall.

Jeg måtte bare bestille ferdiglagde julekort på fotoknudsen igår. Det var så vidt jeg fikk tid til å bestille de også, hehe;)

 

Vel, akkurat nå sover hun i vugga. Har gjort det i 5.minutt. Håper hun holder seg der en stund.

 

Føles egentlig ganske forferdelig å ønske at barnet skal sovne, slik at man selv får pause. Jeg hadde håpet at jeg aldri skulle få nok av henne, og at jeg skulle glede meg til hun våknet. Istedet er jeg kjempeletta når hun sover.

En ting er sikkert: det er mye tyngre dette her enn å ha en slitsom og stressende dag på jobb.

 

Jaja, det er verdt det. Jeg elsker henne så utrolig høyt. Men det er KUN for henne at jeg gjør dette her altså.

Satser på at det går seg til. HÅper noen andre har opplevd det samme som meg, og kan fortelle at det blir så mye bedre etterhvert! !

Jeg priser meg ihvertfall lykkelig for at hun er sterk og frisk, og at hun ikke har kolikk.

Men at babytiden bare er rosenrødt og romantisk, det stemmer ikke for min del ihvertfall

[oktobermamma2009]

Hei nybakte mammaer

 

Jeg fikk ei lita pie for 14 dager siden. Det er virkelig fantastisk å bli mamma, men gud bedre så slitsomt!! Jenta mi sover egentlig godt om natta, ofte 4-5 timer i strekk, det er nesten så jeg vurderer å måtte vekke henne. Men det er godt å sove og da, og jeg tenker at er hun sulten så sier hun i fra. På dagen får hun ca hver 3. time. Første uken var det såre, sprukne brystvorter og innmari vondt å amme, men nå har de helbredet seg selv og ammingen fungerer kjempebra. Det vil si, etter 10-15 minutter kaving og sutring og smatting, før hun endelig tar skikkelig tak og suger ordentlig. Men blir ofte urolig etterpå, må liksom koses i søvn. Eller, et kjempebra triks: etter amming og hun er god og mett forter jeg meg å legge henne i vogna og så triller vi en tur. Det blir sutring sånn umiddelbart, men så fort vi er ute og hun kjenner vuggingen av vogna er det helt stille og hun sovner på et blunk! Så det er et lite tiks om babyen blir altfor masete og ikke vil roe seg. (Dette kan pappen også fint gjøre, så mamma får litt ro ) Men utrolig godt for mammen også med litt frisk luft! Nå etter to uker begynner endelig min egen kropp å føles ok ut også, stingene svir ikke lenger og jeg kan gå i raskt tempo uten at det er ubehagelig. Og så er det vel bare å venne seg til å måtte amme på cafe o.l., jeg synes det er litt privat på en måte, men skal man ha et sosialt liv er man jo bare nødt. Ja, og et annet triks: ordne deg mat og drikke som står klart ved den ledig armen, så kan du spise mens du ammer! Sparer tid så du kan gjøre andre ting når babyen først sover, og bedrer humøret

 

Lykke til videre jenter!

[septbaby09]

Hei dere.

 

Ja Vestlandsfanden vi har jo hatt mye av det samme, så signer litt på ditt innlegg angående hvordan lille prinsen er hehe, og de er jo født samme da, herregud, 4 uker allerede imorgen... uff, håper ikke det neste året går like fort.

 

Ja hvor blir dagene av, timene flyr, plutselig er klokka så mye at vi til slutt ikke gidder lage middag engang. Det er faktisk mye mer krevende enn jeg hadde forestilt meg. Og mange ganger har jeg tenkt: herregud, hva er det vi har gjort, vi hadde det jo såååååå fint før, hehe. Men så sovner den lille litt, å jeg kjenner jeg savner han, og kunne aldri forestilt med et liv uten

 

Jeg og samboeren snakket masse om hvordan det ville bli, og begge var enige om at vi kom til å ha lyst å vekke han om han sov bare for å kose.... det er IKKE sånn akkurat haha... det er en fornøyelse å få 2 timer kjærestetid på sofaen sammen:)

 

Ellers er formen stigende, går stort sett 2 timers tur hver dag, og igår dristet vi oss ut å spise lunch med venner å lille gullet, med amming å bleieskift annet enn hjemme. Enig at det med ammingen offentlig er litt kjiip, men kan jo ikke sitte hjemme i mndvis. Men det jeg savner er å kunne kle meg i hva jeg vil, må tenke på at jeg må kneppe opp etc.. uff... lei av kjiipe klær liksom!!

 

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Ja, det er jo helt sant at jeg kan forberede meg litt bedre. Jeg har kanskje vært litt vel rammet av ammetåka. Jeg vet jo meeget godt at jeg blir tørst hver gang jeg skal amme, men det slår aldri feil at jeg glemmer å ordne meg en flaske med vann før jeg setter meg ned. Jeg lærer aldri

Ei venninne kom med tips til at jeg burde skaffe meg en ammekurv, hvor jeg oppbevarer litt enkel tørrmat, vannflaske, kluter etc. Da har jeg alt på et sted.

 

Å trille tur hjelper faktisk, så burde gjøre det oftere. Jeg bare alltid kvier meg til hun begynner å grine mens jeg skal kle på henne, og mens jeg kler på meg. Jeg tror jeg må bli flinkere til å venne meg på at hun skriker litt. Jeg tåler det jo ikke. Blir stressa med en gang. hehe

 

Men det er ikke bare negativt selvsagt. Hun har jo begynt å smile en del, og det er jo så koselig. Da smelter hjertet mitt. Hele ansiktet hennes lyser opp.

Jeg tror kanskje jeg hadde litt annerledes forventninger til det å ha en bitteliten baby i hus. Jeg trodde de for det meste sov MASSE til å begynne med, men så feil kan man ta. Og jeg trodde at jeg skulle ha et hav med fritid til å sysle med mitt. NEIDA!!

 

Virker bare som om alle rundt meg forteller det positive om det å ha baby, og da vil jeg bare være ærlig å si at det er ikke sant at alt bare er positivt.

 

Idag har faktisk vært en utrolig god dag, som jeg nevnte så smått i forrige innlegg. Hun har ikke vært med puppen hele tiden, og hun har vært rolig. Kanskje har hun slitt litt med magen tidligere? Vi har vært veldig nøye med å rape henne ofte idag, og dessuten har hun bæsja og sluppet ut mye luft idag. Kanskje må jeg se om det er ting i kostholdet jeg må kutte ut. For blir det flere dager som idag, da kan det bli riktig så bra

Selvsagt har det vært stressende fordi om, men ikke på langt nær så slitsomt som det har vært de siste par ukene;)

 

 

 

 

[lutefisk]

Her må jeg bare svare selv om snuppa er 3 1/2 mnd. (Føler meg jo fortsatt som en nybakt mamma).

Har fra dag én lovet meg selv å være ærlig når folk spør hvordan det går. Og når jeg leste innlegget til Vestlandsfanden så kjente jeg meg veldig igjen. De første ukene var et styr uten like! Og både mannen og jeg lurte på hva i all verden vi hadde gjort. Ingen som hadde sagt at det kunne være SÅ slitsomt. Folk forteller bare om hvor rolig ungen deres er - selv når ungen deres hylskriker rett ved siden av :0)

Snuppa sov i rykk og napp. Og i starten hadde hun de lengste soveøktene på dagen. På nettene satt jeg og ventet på at hun skulle sove så jeg også kunne legge meg. Var så vanvittig sliten!

Ammingen var et smertehelvete. Vi sendte svigerinnen min ut for å kjøpe mme, for jeg gråt når jeg tenkte på at snuppa sikkert var sulten når hun våknet. Og så gråt jeg av dårlig samvittighet for at jeg ikke orket å amme....:0)

Kjærestetid var ikke-eksisterende. Vi tar igjen feiringen av bryllupsdagen neste år, for å si det sånn.

Hun våknet ALLTID i samme sekund som jeg skulle til å spise middag, så mannen måtte skjære opp maten min så jeg fikk ammet og spist varm middag.

I tillegg til dette og mer slet jeg med barseltårer.

 

Men nå har ting stabilisert seg. Hun har som alle oss andre gode dager og dårlige dager, men det er ikke bare gråt, bæsj og mat. Nå skravler vi, leker og koser - hver eneste dag.

Synes vi alle er kjempeflinke som står på for disse deilige små "tyrannene" våre :0)

[Gjest eelis+kian oliver]

Gutten min kom for 18 dager siden, og jeg priser gudene hver dag for å ha gitt meg en så god start på alt! Enkel fødsel uten problemer i etterkant (ikke ett lite sting engang, og underlivet ser bedre ut enn før, utrolig nok!) og verdens snilleste lille nurk. Ammingen var tøff den første uka, med såre brystvorter som blødde, men plutselig en dag hadde sårene grodd, og bortsett fra en liten brystbetennelse som gikk over ila et døgn, har alt vært bare kos etterpå. Jeg har melk i massevis, og gutten har lagt på seg over 700 gram på 14 dager.

 

Gutten sover myye, og i natt sov han seks timer i strekk før han ville ha mat, og så sov han tre timer til. Deilig! Når han er våken er han Mr. Sunshine, og er i kjempegodt humør. Han sutrer litt når han er sulten og når han syns det er på tide å stå opp om morgenen (faktisk - jeg hadde aldri regnet med så god døgnrytme allerede), men han har til nå vært en kjempeenkel unge. Også så nyydelig som han er! Jeg har aldri lyst til å legge han fra meg, og jeg vil kose med han hele tiden, selv om det går på bekostning av den dusjen jeg virkelig trenger ;-)

 

Jeg var litt plaget av barseltårer den første uka. Alt var ganske tungt, spesielt det at jeg er alene med barnet. Men det bedret seg, og nå føler jeg at ting har løsnet. Vi kommer oss ut hver dag, enten det er på kafé med venninner eller trilleturer, og det er heerlig! Så jeg må si at det å være mamma har til nå vært helt fantastisk. Det absolutt beste som noen gang har skjedd meg. Jeg håper bare det holder seg sånn, hehehe ;-))

 

Også har han fått navn i dag! Endelig! :-D

[kajfla]

hei

 

først og fremst må jeg takke høyere makter for at unger kan være SÅ forskjellige.

1, jenta spiste i ett sett og sove ikke i det hele tatt. Var totalt utslitt og fikk ikke hentet meg inn igjen før etter ca 6 mnd.

 

nå med jente nr 2 så har jeg fått en helt ny opplevelse av barseltiden. Hun spiser hver 3 time, og sover mellom hver spise periode. Sover lenge av gangen om natta og er bare fornøyd. Er litt urlig på kvelden, men det skal hun jammen meg få lov til

 

Tiden jeg har nå er HELT fantastisk, jeg elsker tilværelsen som 2barns mor.

 

men det er jo som dere sier, at maten blir kald og te/kaffe blir mer is kaffe en varm kaffe.... men men det er sånn det er, man må nok bare innse at man kan ikke fortsette å leve helt som før babyen kom.

 

Men nå når nr 2 hjar kommet, så klarer jeg å slappe av, og jeg er ikke rastløs lenger, jeg stor koser meg, og angrer som bare det for at jeg valgte å ha permisjon fra okt-1januar....... hehe

[Ise*]

Å så godt å lese innleggene deres, nå føler jeg meg slett ikke så unormal lenger.. Hadde virkelig aldri forestilt meg at det skulle være så mye jobb!!! Og, helt enig, dette kan ikke sammenlignes med å være på jobben, enda jeg trodde jeg hadde en driiit slitsom jobb:)

 

Vi gikk gjennom en kjempe tøff fødsel som endte i akutt keisersnitt etter 3 døgn med rier... var bare sykt sliten i kroppen og hadde vondt overalt da jeg kom hjem. at sambo hadde hatt krympelag hjemme, og heimen bar greit preg av det gjorde ikke saken bedre. husker jeg sto der med den lille i armene og skrek "det var ikke sånn det skulle være!!!" nå kan jeg le litt av det, men der og da var det ikke gøy..

 

Måtte smile da jeg leste innlegget ditt vestlandsfanden, kunne ha skrevet det selv. Junior vil helst ligge inntil meg hele tiden, selv om det selvfølgelig er herlig med masse kos, så blir man litt "tom" på et vis. Har masse dårlig samvittighet for både mannen min og hunden vår, men det er liksom ikke plass til flere å gi så mye oppmerksomhet og nærkontakt til.. Kjenner meg igjen i forhold til å bli bitchy, vet ikke engang hvorfor jeg blir det, kjenner bare at han irriterer meg egentlig uten grunn.. kjip følelse, og jeg må virkelig ta meg sammen noen ganger.. og, jeg som aldri er sur og kjip, æsj det er noe dritt!

 

Junior var helt frenetisk i ammesituasjonene, han hylte lenge og vel før han bestemte seg for å ta ordentlig tak (auuuuu!!!), jeg ble frustrert av det, han ble frustrert av det, og slukte i tillegg et tonn med luft som gjorde at han fikk vondt i magen..så vi bestemte oss for å begynne å gi morsmelk på flaske i stedet, nedsiden med det er at det resulterer i sykt mye pumping, men oppsidene har vært så mange flere. Han får i seg mer mat, og fortere,noe som resulterer i sjeldnere måltider, vi slipper åvære lenket til sofaen som jeg følte vi var en periode, han er lenger mett og sover dermed bedre og lenger,pappan kan ta mer av matingen og jeg slipper "puppen ut" situasjonene der jeg ikke ønsker det. Kanskje en ide for dere å tenke over også vestlandsfanden? Godt å høre at du har brukt litt mme, det er viktig at vi som mødre har det bra, og ammingen er ikke verdt å ofre liv og helse for! Dersom jenta di er veldig urolig kan det være verdt å sjekke ut om det kan være noe hun reagerer på i forhold til maten du spiser, dette har du sikkert tenkt på selv, men velger å nevne det likevel.. melk, kaffe, frukt og grønnsaker kan gi noen barn vondt i magen.

 

Det å få barn har virkelig vært og er stadig en utfordring.. livet forandrer seg plutselig, enda så forberedt man tror man er så har man virkelig ikke snøring!! Nå håper jeg bare at vi får en god tid fremover med nok søvn og uten den hersens svineinfluensaen, så mor og far kan bli litt kjærester igjen også...

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Godt det er forskjell mellom barn ja. Hadde ikke vært spennende hvis alle barn var like

 

Var til helsesøster igår og fikk litt råd. Skulle begynne å innføre mere rutiner på dagtid, slik at ungen fikk inn et mønster. F.eks et par trilleturer per dag, til et fast klokkeslett slik at hun fikk en slags søvnrytme.

For på natten sover hun ganske regelmessig. Går ca. 2.5 til 3 timer mellom hvert måltid. Men inatt sov hun faktisk 4 timer i strekk, UTEN at vi hadde gitt MME. Jeg ble meeeget overrasket!!

 

Jeg skulle også bryte av måltidet etter ca. 10 minutt hvis hun ikke sugde effektivt da.

Det er så utrolig mange forskjellige råd man får fra forskjellig helsepersonell at man blir forvirret. PÅ sykehuset sa de at jeg ikke skulle bryte av sugingen. .. og mange sier at babyer ikke trenger rutiner... blir litt forvirret ja...

 

Jeg har stadig blitt overrasket iløpet av de siste par dagene. Nå har vi ikke gitt MME på 2 dager. Gav henne litt pupp for 1.5 time siden. Etterpå stelte jeg henne også pludra vi litt sammen. Så pakket jeg henne godt inn i et pledd og la henne litt ned på sofaen. Hun begynte å presse og stønne litt. Men plutselig så sovna hun. Nå har hun ligget der en halvtime uten så mye som et knyst. Wow! Hva har jeg gjort? Håper at det fortsetter slik!

 

Det med at maten blir kald før man får anledning til å spise er selvfølgelig det minste problem. det er egentlig bare en sjarm ved det;)

Men det er utrolig så negativ jeg blir når jeg er frustrert. jeg har en tendens til å se litt for mørkt på alt når jeg er sur, trøtt, sliten og frustrert. Den minste filleting, kan jeg blåse opp til å bli skikkelig ille. Mens nå som jeg føler meg litt opplagt igjen, så kan det jeg så på som et problem igår, være helt glemt idag.

 

Jeg har prøvd å kutte ut noen matvarer for å se om det funker. Har f.eks spist biola aprikos sammen med noe frokostblanding hver dag. Jeg har nå bytta det ut med rundstykke eller brød med leverpostei.

Dessuten begynte jeg å tenke på hva jeg spiste akkurat i den perioden hun begynte å bli urolig. Dagen før det hele startet hadde jeg spist boller og kanelboller som ei venninne hadde bakt. Hun gav meg flere poser med dette som jeg kunne ha i frysn. Disse har jeg spist av jevnlig. Så det skal jeg holde meg unna. Har ikke spist av de på noen dager nå, kanskje derfor jenta er roligere??

 

Vil tilslutt bare si takk for råd og oppmuntring. Det er også VELDIG godt å høre at det ikke bare er meg. Det er nok det verste, at man sitter frustrert og sliten i en ammestol, og føler at man er den eneste i verden som har det slik. Er en lettelse å vite at man ikke er den eneste.

 

Eliis: Kjempefint navn du har funnet på gutten din! Godt å høre at alt går bra med dere! Og du er alene til og med!! Imponert!! Unner dere alt godt!

 

 

[nea80]

For en fin tråd, veldig kjekt å lese hvordan det står til med dere andre - og få bekreftet at alt er vanlig!

 

Her har det vært en endring de siste to ukene, jenta mi er 6 uker nå. Svangerskapet var kjempefint og fødselen fantastisk, det tok 3 timer fra vannet gikk hjemme og til jenta var født, og jeg var like hel. Hun er født fire uker før termin, men tok likevel brystet med en gang og var på ingen måte preget av å være litt tidlig ute. Ammingen har gått knirkefritt, jeg har enda ikke kjent antydning til sårhet. De første fire ukene var lillemor bare blid og fornøyd, hun sov, spiste og bæsja og hadde fine våkne stunder innimellom, til kos og "lek" på gulvet. Hun har hele tiden sovet godt om natta, stort sett i egen seng, med et par netter i vår seng. Og hun har hele veien våkna ca hver 3-4.time for mat, før hun har sovet videre. For godt til å være sant?!

 

Når hun var rundt 4 uker begynte hun å si i fra (om fx et stell gitt for tregt eller hun ikke ville bli påkledt), hun hadde tydelig skjønt at hun kunne ha en mening og at denne kunne uttrykkes!

Forrige helg gråt hun litt om kveldene, intenst og utrøstelig, som om hun hadde vondt. Dette fortsatte noen kvelder, samtidig som hun gikk fra minst 5 til 1 bæsjebleie om dagen. Jeg prøvde lett massasje av magen og bevegelse av beina og magen løsna - men hun gråter fortsatt. De siste dagene har hun grått flere ganger om dagen, det virker som om hun har vondt og ikke helt vet hva hun vil. Hun gir signaler om at hun er sulten, men klarer ikke ta puppen. Virker trøtt, men klarer ikke sovne.. Det hjelper stort sett å bære henne og bysse til hun sovner.

 

Denne uka, med det som egentlig er _lite_ gråt, har vært nok til å gi meg vondt i mammahjertet mitt. Man vil jo så gjerne kunne hjelpe! Og så begynner jeg å forske på hva "det kan være", selv om jeg forstår at det kanskje ikke er noe som helst.. Vi var på kontroll hos helsesøster i går og fikk noen tips ift melkeprodukter og fenikkelte. Jeg har kokt fenikkelte, som frøkna faktisk syntes var godt, og skal prøve og holde meg unna melkeprodukter en stund. I starten "rene" melkeprodukter, jeg skal ikke bli helt hysterisk enda..hehe..

[snille_snille]

Jeg har prøvd å få tid til å svar på dette innlegget flere ganger, men har ikke fått tid til det! Jeg må si meg enig i veldig mye som alt er nevnt. Det er tidkrevende å være mamma og barseltårene kommer og går fremdeles. Lurer litt på hvor lenge de henger i jeg, gutten min blir 3 uker på torsdag.

 

Den herlige gutten min krever sitt! Han sover ikke spesielt godt om natten og det fører til at jeg må ta igjen litt søvn på dagtid. Så fort jeg har fått i meg mat, tatt meg en dusj og evt satt på en maskin klær kaster jeg meg på sofaen for å få overskudd til å takle resten av dagen. Leiligheten ser ikke ut, det er rotete og skittent, og jeg som er vant til å ha det ganske ryddig og pent.... I natt la til og med samboer seg inn på barnerommet for å få nok søvn til å takle en dag på jobb... (det var riktognok mitt forslag, han kan ikke sove på dagen slik som jeg kan)

 

Jeg prøver å komme meg ut på trilletur 1 gang pr dag, da sover han godt, og jeg får litt tid å puste når vi kommer inn igjen. De siste dagene har han også hatt en del magesmerter. Vet ikke om det kommer av noe jeg spiser eller om det er at han gafler i seg så fort at han får mye luft i magen av det. Jeg prøver å massere han lett på magen og ser ut til at det hjelper.

 

Det er betryggende å høre at det ikke bare er jeg som hangler. Jeg føler ikke at jeg strekker til, men jeg vet at gutten min har det bra og da får resten bare være (jeg prøver i hvert fall å si dette til meg selv når jeg går rundt midt på natten og roer ned gutten min)

[magica og lille tryll ♡]

Hei dere nybakte mammaer!!

 

Gratulerer så mye med babyene deres!!

Begynner å bli en gammel traver *hehe* siden snuppa nå runder 4 mnd, men kjenner meg så utroolig godt igjen så tenkte å komme med noen tanker/erfaringer.

 

Har ei tulle som ved 4 ukers alder gikk fra å være stille og rolig, til å bli mer og mer urolig. Vanskelig å få til å sovne, sov dårlig, styra ved puppen og måtte ligge oppå meg for å i det hele tatt sove litt. Begynte også etterhvert å skrike en god del, men det skjedde så gradvis, så det tok litt tid før jeg søkte hjelp. Til slutt oppsøkte jeg en kiropraktor som hadde god erfaring med spedbarn, som fant låsninger i nakken henne (KISS), og etter tre bahandlinger så ble hun en helt annen baby. Hun ville fortsatt ligge inntil mamman sin, men slutta og gråte og styre og var bare blid... Ifølge kiro så er dette veldig vanlig hos babyer og ifølge han så burde alle babyer sjekkes for dette etter fødsel, for å utelukke låsninger. Dette er jo ikke farlig, men små skjevheter kan gi ubehag, magevondt og generell utilpasshet hos nyfødte. Min erfaring er at hvis babyen din skriker, så er det for en grunn. Dersom dette høres kjent ut for noen av dere så kan dere lese mer her:

http://www.kiss-kidd.no/

 

Ellers vil jeg på det sterkeste anbefale å gå til innkjøp av bæresjal eller bæresele. Da kan du ha babyen nær deg, samtidig som du får hendene fri til å gjøre litt forfallende eller spise en brødskive. Jeg hadde en manduca som ble flittig brukt, snuppa sov som en dupp, mens jeg fikk gjort litt nytte for meg )

 

Også vil jeg bare ønske dere masse lykke til med de små! Om ikke lenge så har du en travel liten krabat som ikke har tid til å kose på mammas fang, og da vil du kanskje se tilbake og savne denne perioden, der det meste handler om kos og nærhet.

 

)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Ang. amming/ kosthold i forhold til mageknip, sjekk ut denne:

 

http://www.dinbaby.com/forum/thread/140916496

[luftbobler]

Hei og grattis til alle nybakte

 

Snuppa mi er 3 uker i morgen. Foreløbig går absolutt alt som en drøm her bortsett fra de første dagene på sykehuset. Da hadde hun veldig lavt blodsukker (gikk full overtid og hennes overskuddslager var allerede tært opp før hun ble født.. så jeg fødte en ekstremt sulten baby..). Hun fikk mme av personalet frem til melka mi kom (og da den kom kom den i høytrykk!). Når hun fikk opp igjen den tapte vekta ble hun en drømmebaby.

 

Hun sover nesten natta gjennom. I natt sov hun faktisk fra 2300 til 0630 uten så mye som et grynt :-) Jeg ammet henne i en 20 minutters tid og deretter sov vi videre til kl 11. Jeg er rett og slett en uthvilt nybakt mamma (noe jeg nesten ikke trodde eksisterte..).

 

Jeg har gått lange trilleturer (til tross for en veldig lang og smertefull fødsel som endte i hastesnitt) og hatt meg ett par "mamma-fri" timer på shoppingsenteret i nærheten for å kjøpe inn litt nye freshe klær.

 

Håper inderlig det holder seg slik en liten stund til. For med slik en baby er det jo mye enklere å hente seg inn etter fødselen og få godt med energi til tyngre dager og netter.