Skremmende fokus på vekt!!!

[Anonym bruker]

Det er skremmende å se hvor opptatt man er av vekt her inne. Alle her er eller skal bli mødre/fedre.

 

Man bekymrer seg om barna er feite.

Mange syns feite damer/menn er stygge og ekle og lukter potensielt vondt.

Leser om folk som er så kostholds bevisste at ungene knapt aner hva søtt er.

 

Er dette rette måten å takle en økende fedme i befolkningen på?

 

Vet at mange har fin fokus på sunn mat og aktiv livsstil. Men syns for mange overfokusere i stor grad. Tror vi gjør barna våre en bjørnetjeneste når små jenter og gutter på 44-5 år skal vite hva sunn mat er og være redde for å bli tykke.

 

"Er det sunt?" spør ei jente på 4 år. Som er så tynn som et ospeløv. Og med en mor med åpenbare spiseforstyrrelser. Jeg blir lei meg og redd. Hva skal man gjøre? Oppfostre neste generasjon med spiseforstyrrelser godt jobbet inn?

 

 

 

[Anonym bruker]

Alt med måte, sier jeg. Et sunt kosthold, aktivitet og et normalt syn på mat er det viktigste.

[bunnie]

ja, veldig mye fokus på dette. men er ikke så rart, er jo fokus på det overalt ellers også, media, venninnegjengen, butikker...

 

Synes man heller skal lære barnet at fysisk aktivitet og sunn mat er positivt og godt for barnets livstil og helse, ikke at barnet bare blir tjukk eller feit..

[Anonym bruker]

Enig med dere. Og er dessverre media som har mye av skylden.

 

Tenker heller å lære mine barn hvilken mat vi trenger for å bygge muskler og vokse, enn om maten er sunn/usunn.

 

Som foreldre har vi helt klart ett ansvar ovenfor barna.

 

HI

[Gjest]

Jeg synes man skal være forsiktig med å trekke likhetstegn mellom spiseforstyrrelser og det å være opptatt av at maten er sunn.Å være tykk er faktisk usunt og det er mer behagelig å bo i en kropp som er trent og sunn.

Det er ingenting i veien med å ikke spise godteri. Man blir hverken ødelagt eller anorektisk av å spise lite eller ikke noe godteri. Jeg synes det er bra at folk er bevisste på kosthold. Klart at det blir noe annet om helsefokuset blir det viktigste i livet, men feks her i huset har vi aldri loff, hvis vi har pasta er det kun fullkorn, fisk 2-3 ganger i uka, grønnsaker til alle måtlider og frukt som mellommåltid og ingen her lider. Joda, poden får en liten sjokolade og kanskje en pakke gompepastiller på lørdagene, men det er faktisk det eneste. Vi er mye ute sammen, spiller fotball, går turer, sykler osv og er overbevist om at vi har et bedre familieliv enn de som kun sitter foran tven sammen. Det er ingenting i veien med et sunt liv. Jeg håper barna mine vet hva som er sunt og ikke når de er 4-5, det legger grunnlaget for et godt og langt liv.

[bunnie]

åjaja, jeg er helt enig med deg at overvektige er tegn på at man er usunn. Mener bare at foran barn og andre at man heller bruker ord som går ut på at det er bra for kroppen på mange måter å være sunn.. Og ikke bare sånn "spiser du det blir du feit."..

[Anonym bruker]

HI her.

 

Føler egentlig ikke at jeg setter likhetstegn mellom sunn ig spiseforstyrrelser.

 

Men ærlig talt syns jeg ikke en 4 åring bør vite så enormt mye om maten er "sunn". Jeg syns det er bedre å skille mellom mat vi trenger og søtsaker som noe helt annet.

 

Vi prøver også å leve sunt og være i aktivitet.

 

Hvorfor trenger en 4 åring vite at du blir tykk hvis du spiser feil mat? Godteri og kaker er noe helt annet...

[Anonym bruker]

Jeg lærer barna mine dette: Namnam, gulrøtter er kjempegodt og mamma elsker salat. Du er heldig som får så god brokkoli til middag. Etterpå skal vi ut og leke sisten, og det er kjempemoro. Vi skal spille ball, og det er gøy.

 

Fokuserer på at det er positivt og gøy, ikke for hverken helse eller utseende. Det bare er sånn. Jeg vil ikke at det skal være et press, jeg vil bare at de skal ha gode vaner.

 

Dessverre har jeg en spiseforstyrrelse selv. Jeg er overspiser. I min familie var det stor fokus på at om man skal kose seg, må man ha fett og sukker. Skal man ha det gøy, ser man på TV eller spiller TV-spill. Vi kjører bil til butikken for det er slitsomt å gå. Hver kveld spiser jeg 200 g. sjokolade. Mannen min mener jeg er ond som gjør det, når jeg gjør det i skjul for ungene. For jeg føler ikke at jeg kan proppe i meg foran dem, og nekte dem å gjøre det samme. Men jeg vil ikke at de skal ha mine vaner. Mannen min mener at de også har rett til å kose seg. Men det er ikke ondskapsfullt å ikke gi dem godteri til enhver anledning, en dag i uka holder lenge, og man trenger ikke å kjøpe hele butikken da heller...

 

Jeg skulle ønske jeg hadde lært litt bedre vaner fra jeg var liten. I stedet er jeg sykelig overvektig og matavhengig på kveld- og nattestid.

[Anonym bruker]

Jeg er ganske ny i gamet når det kommer til fokus på sunn man, og synes det er en jungel av hva som er sunt og hva som er fy fy. Klart skille mellom godteri og grønnskaer og frukt. Men for oss er det den gråe linja i mellom hvor det finnes så utrulig mange matvarer som man ikke vet om er sunn eller bra for kroppen. jeg har store problemer med å skal finne en middagsrett til hele familien som er sunn og god. Pasta og potet er for noen bra, for andre så er det usunt og bør unngås. Sauser er som regel fete osv osv. Synes mye informasjon fra media motsier hverandre.

 

Men barn burde få gode vaner når det kommer til mat, det hadde ikke vi og det synes jeg er veldig synd den dag i dag. Jeg prøver, men som sagt det er vanskelig å finne rett informasjon og sette det ut i livet.

[Anonym bruker]

Ja det er vanskelig. Vekta sier så lite. Ikke det som avgjør om man er frisk og sunn. Og barn bør ikke være opptatt av vekt!!!

 

Jeg tror også det er viktig at barn lærer gode vaner fra starten av. Også vokst opp med at når noe skal feires eller vi skulle kose oss var det alltid "usunn" mat.

 

Jeg tror de to store "feilene" i dag er at vi ikke vet hva vi spiser halvfabrikata mat med mye salt og sukker. Mye usunt fett.

Tror ikke problemet ligger i om man velger fullkornpasta eller vanlig pasta.

 

Så er det jo å være i nok fysisk aktivitet. Gå tur, lek, tren, bruk bena eller sykkel isteden for bilen.

 

Hvis man i hovedsak lager mat fra bunn av(for å vite hva man faktisk spiser), spiser rene kjøtt og fiskevarer, variert og mye grønnsaker og frukt, så har man kommet langt.

 

Da kan man kose seg med litt lørdagsgodt eller kake i helgen.

 

Vi spiser vanlig mat og poengterer aldri at det er sunn mat.

[Agehya]

Vi har et normalt, sunt kosthold, og jeg snakker lite om hva som er sunt og usunt. Men likevel har min 7 åring blitt veldig opptatt av dette. Jeg kunne ikke forstå hvor hun hadde dette fra, men det viste seg at hun hadde sett på Lazytown på barnetv. Så nå spør hun til stadighet om ting er sunt eller usunt, og jeg prøver å dempe tankegangen hennes litt. Jeg liker ikke at hun skal tenke så mye på dette, men er tydelig på at usunne ting er også lov i små mengder....

Håper bare at hun ikke er like opptatt av det når hun kommer i tenårene.