hva skal jeg gjøre?;/

[MammanTilEmma❤]

Hei. fikk ei datter for 2 mnd siden, værdens nydligste.. er sammen med barnefaren, men i det siste så vet jeg ikke hva jeg føler for han lenger, føler jeg ikke ser på han som en kjæreste noe mere;/ liker ikke tanken han med andre eller.. så vet liksom ikke hva jeg skal gjøre.. har jo vært sammen i 4 år, så det begynner også å bli en vane at det er oss 2.

 

har i det siste hadd litt krangler angående at familien hans tror de vet best for datteren vår, å det jør meg ret og slett sur.. å han tar jo deres parti.. å det er vel fordi han nesten aldri er til stede.. fortiden jobber han man-fre borte.. å når han først er hjemme så er han ikke mange timene hjemme med oss.. så han kan ikke uttale seg om hvordan datteren vår er, å hvordan jeg skal oppdra henne.. jeg gjør det som er best for meg og henne siden det er bare oss 2 om dagene.

 

litt frustert så trenger råd...

 

skal også flytte i et hus ved siden av foreldrene hans nå på januar.. men nå føler jeg at jeg ikke vil.. siden jeg ikke årker at de blanner seg i ting de ikke ahr peiling på.

 

vil jo at dattern min skal vokse opp med 2 foreldre, men vet ikke helt lengre..

 

 

[Bumblebeee]

Har du hatt det slik lenge?

Husk at den første tiden med baby kan være en følelsesmessig berg -og dalbane, det er ikke alltid lett å vite hva man føler for partner sin midt i alt det overveldende nye.

 

Kan du prate med kjæresten din om dette? Har vel ikke så mye råd å gi annet enn å gi det tid og PRAT.

 

God klem!

[MammanTilEmma❤]

det er den siste tiden jeg har tenkt på det.. tenkte ikke på det før jenta var født.. han var jo borte mye da å, men nå forventer jeg på en måte at han kan være ltt mer hjemme, å at det ikke er bare meg hun ser vær dag nesten...

 

å det med at familien hans skal blande seg, det orker jeg ikke å høre noe om, vis de har noen meninger så kan de holde det for seg selv. barn er forskjellige.. fordi om barna deres var sånn å sånn. så er ikke vårt bar det liksom.. tror ikke de forstår det vettu.

[Bumblebeee]

Leste nettopp i svangerskapsboka, synes å huske at det står noe i delen til far om at hvis han jobbet mye og lot kona/kjæresten være mye alene i svangerskapet ville det sannsynligvis fortsette slik etter at ungen var født også.

 

Du har nok et helt annet behov for å ha han rundt deg nå som veslejenta er født. Og både hun og han trenger å få tid sammen slik at de kan knytte bånd.

 

Sett deg ned og prat med ham. Fortell ham hvordan du har det, om ditt behov for å ha ham mer hos dere, betydningen av hans nærvær for jenta deres. Ikke anklag ham, da vil han nok bare gå i forsvar, men prat på en rolig og fornuftig måte. Og du kan jo be ham prate med familien sin om at det er fint at de bryr seg om barnebarnet sitt, men at det er DERES barn og dere som bestemmer hvordan dere vil oppdra det.

 

Kommunikasjon er nøkkelen her.

[MammanTilEmma❤]

Ja, har sakt at jeg synes at han er lite hjemme.. men når han ikke synes det selv så er det ikke så enkelt.. men må vel prøve å ta en prat med han sikkert..

 

skal også få han til å si til foreldrene sine om hva jeg mener om at de sier ting jeg gjør med vår datter..

 

for nå om dagen fikk jeg høre av samboer at de hadde snakket om at jenta vår for mye mat, siden hun gulper mye noen ganger...

 

men akkurat det kan de ikke uttale seg om de få time de ser henne..

å jeg ammer tilåme.. å da går det jo ikke an å gi for mye akkurat... blir så frustrert.. noen barn gulper jo ekstra mye liksom.

[Magista]

Alle barn gulper litt, og noen gulper mer enn andre. Å begynne å redusere matinntaket til et spedbarn er bare tull. De bruker det skal og kvitter seg med overskuddet. Noen har umodne reflekser og gulper derfor mer enn andre.

 

De følelsene du har i forhold til mannen tror jeg er ganske vanlige for en nybakt mor. At han støtter sine foreldre framfor deg hjelper ikke akkurat. Jeg ville tatt en alvorsprat med foreldrene hans, de må ha tillit til at du kan oppdra barnebarnet deres på forsvarlig vis og heller bare kose seg med jenta. Hva du skal gjøre i forhold til ham er vanskelig å si, da mannfolk er så forskjellige. Jeg tror jeg vil sortert tankene grundig på forhånd, og så hatt en samtale med ham der dere sitter ned og snakker ut. Ikke en sånn "tilfeldig" samtale som ender med at du roper "du er jo aldri hjemme" og han roper "syns du det er rart?" Si til ham på forhånd at du vil snakke med ham så han også får muligheten til å tenke litt. En sånn situasjon som dette er farlig for et forhold, og jeg ville tatt tak i det med en gang.

[MammanTilEmma❤]

ja, å jeg ammer jo å da kan jeg jo egentli ikke gi for mye eller.. hun spiser ofte, men er fornøyd med det så..å har lagt på seg normalt.

 

ja, håper det er normalt at sånt kan sje... har jo ikke mye tid til bare oss to eller så.

 

 

 

 

[Bumblebeee]

Kjenner jeg blir litt provosert...å si at et spedbarn som fullammes får for mye mat...nei, vet du hva. Jeg forstår godt at du blir lei deg. Nå må du også huske at du nok er ekstra sårbar og sensitiv akkurat nå, noen ganger kan det føles som om nervetrådene ligger utenpå huden...

 

Men som jeg har nevnt tidligere, sitt ned og ha en voksen, rolig og SAKLIG samtale. Ingen kjefting, navnekalling og anklager.

 

Ønsker deg masse lykke til! Du har det ikke godt nå og det gjør meg vondt å tenke på. Håper det løser seg for dere.

 

Klem

[MammanTilEmma❤]

ja, det ble jeg også, siden hun faktisk ikka har ammet selv...

 

ja, det håper jeg også, vi har jo hatt det bra sammen tidligere så!!