Noen som har hatt panikk angst og blitt frisk??

[Anonym bruker]

 

Hvordan i all verden klarte dere å bli frisk fra panikk angst ??

Har slitt med det i to år nå og har nesten ikke tro på at jeg vil noen gang bli frisk:(

 

Orker ikke mer!

[Anonym bruker]

Hei kjære deg. Panikkangst er veldig slitsomt, jeg har slitt med det siden jeg gikk på barneskolen.. dette ble enda verre i forbindelse med et samlivsbrudd for noen år siden.. jeg hadde et psykotisk gjennombrudd og ble innlagt noen dager på en akuttenhet. etter dette fikk jeg en utrulig god oppfølging hos psykiater og psykolog. jeg fikk være med i en kunstterapigruppe.. og ble behandlet med antipsykotikum og antideprisiva.. jeg hadde gode kollegaer rundt meg som tok vare på meg, og etter en lang prosess, er jeg i dag helt angstfri:)

så det går an! Håper det beste for deg

[Anonym bruker]

 

Jeg tar behandling nå, men synes jeg har blitt dårlig fordi jeg må fokusere så mye på angsten, jeg får angst for angsten, og nå de siste ukene har vært tøffe..

 

Føle du at du ble værre før du ble bedre?

[Anonym bruker]

Hei og gode tanker sendes fra en annen her med mange år i angsthelvetet bak seg. Det er vondt å ha angst. Man må være så sabla sterk hele tiden, derfor konkluderer jeg med at det er sterke mennesker som får angst:o)

Hos meg ble det ikke verre før det ble bedre, men en dag merket jeg at jeg ikke reagerte på samme måte som før og tok det som et tegn på at ting gikk i riktig retning.

Har to venninner som også har slitt, men ble bedre etter at den ene fant ut at hun hadde cøliaki og den andre hadde ulcerøs kolitt.

Det var mye av de samme symptomene som angst på de sykdommene og dermed fikk de angst av det!?!

Jeg er frisk, men angsttankene er jo alltid med meg. Mest fordi jeg er redd for at det skal komme tilbake.

Du er ikke alene, og det er fullt mulig å bli frisk.

Jeg ble frisk da jeg aksepterte at jeg ikke kunne ha den gamle jobben min mer, gikk i terapi, begynte så smått på en annen utdanning, har nå en jobb jeg trives i og har lært meg hvor mine grenser går.

 

Masse lykke til!!!

[Anonym bruker]

 

tusen takk..

 

Det jeg har lagt merke til er at jeg har hatt en måte å takle min angst på lenge ved å ignonere angsten, distrahere meg fra angsten og oftest kommer det plutselig tilbake og sterkere.

 

Derfor begynnte jeg i kognitiv atferds terapi, nå må jeg "bemøte" angsten min, lære å kjenne til symptomene og hvorfor de oppstår, katastrofetenking og motbevise mine "beviser" på at jeg feks skal dø.

 

Jeg har de siste ukene blitt værre og merker jeg må jobbe hardt for å komme meg igennom dette.

 

Så nå er det utrolig tøft, det er som for en med edderkopp skrekk som må bemøte frykten sin ved å ha edderkoppen i hånden, jeg må sitte her med angsten i hånden for å lære meg å endre mine vanetanker rundt dette.

 

Jeg er så sliten, og det er vanskelig å tenke positivt når angsten er så sterk, derfor spurte jeg her inne nå for å samle motivasjon og styrke til å tro på at man kan faktisk bli frisk!!

 

Jeg vil bli frisk!!!

[Anonym bruker]

Jeg kuttet ut ALT av medisiner, ba om samtaler med psykolog. Gjorde det slutt med kjæresten min, begynte på skole i en helt ny by og startet på nytt. Har vært helt frisk siden. Du må se på de destruktive tingene/personene du har rundt deg og kvitte deg med disse. Selv om det kan være vanskelig og vondt så er det helt nødvendig. Jeg trodde selv jeg aldri skulle bli frisk,men det ble jeg altså.

Du må velge å tro at du kan bli frisk og at du skal bli det ettervært!

 

LYKKE TIL! <3

[Anonym bruker]

 

 

Tusen takk, jeg har ikke tenkt så mye på det med de rundt meg.

 

Jeg stresser over mange ting, jeg har et problematisk forhold til min mor som gir meg stadig kritikk, men jeg er også veldig avhengig av henne .

 

Jeg holder på å bli sammen med eksen min som ikke har vært så grei med meg før, men hn virker å ha skjerpet seg, men jeg synes det er vanskelig å snakke med ham om ting også..

 

Så toppen av alt uroer jeg meg for svineinfluensa, og snart eksamen på universitetet.

 

Jeg er sååå stresset, og samtidig skal jeg gå igjennom angstbehandlingen...

 

Er dette urealistisk? krever jeg for mye av meg selv?

[Anonym bruker]

Ut fra det du skriver så høres det ut som om du har litt mye akkurat nå, men det er bare du som vet hvor dine grenser går og hva du takler.

 

Jeg slet selv med angst i flere år, myepga altfor høye forventninger til meg selv og jeg sammenlignet meg kun med de som jeg mente var mer "vellykket" enn meg.

 

Jeg ble frisk av å hoppe av studiene for et par år og ble kjent med meg selv på nytt. Jeg brukte ikke medisiner, men gikk i psykomotorisk terapi. Måtte jobbe knallhardt med å akseptere angsten. Det ble nøkkelen for min bedring. Når jeg aksepterte angsten så ble den mindre og mindre. Jeg kan ennå få litt tilløp til angst av og til, men nå tenker jeg: "ok, der er du angst. Javel, det er greit det, du får bare være der" Samtidig fortsetter jeg å gjøre det jeg holder på med.

Hvis angsten retter seg mot spesielle situasjoner eller ting, er det kjempeviktig at du konfronterer dette. Begynner du først å unngå det som er angstfremmende, så vil angsten bare øke. Det er knalltøft, men du vil klare det

Klem

[Anonym bruker]

Ja. Har i hvertfall ikke hatt noen anfall på flere år. Kjenner igjen det du skriver om å få angst for å få angst, hadde det slik selv.

 

For min del gikk angsten bort den dagen jeg klarte å akseptere dette som en del av livet mitt. Kjente det kom et anfall og si stede for å bli redd og prøve å gjøre ting som kunne stoppe eller dempe det så sa jeg trassig høyt til meg selv: "Javel da, bare kom angst, bare kom og bli ferdig med det slik at jeg kan fortsette med det jeg vil etterpå", så satt jeg med ned og ventet og anfallet uteble helt. Hva jeg sa var nok ikke så viktig, mer at jeg ved hjelp av psykriateren endelig hadde forstått, akkurat der og da, at angst er noe man må lære seg å leve med og ikke prøve å finne mirakelkurer for å bli kvitt. Siden den gangen for snart 8 år siden har jeg ikke hatt et eneste angstanfall :-)

[Anonym bruker]

Ja, ikke sant!

Du har destruktive og negative mennesker rundt deg. Kvitt deg med disse. Du er ikke avhengig av de,du bare tror det. Du klarer utmerket fint å stå på egne ben:-)

Jeg lover deg det, du må bryte opp og gjøre det som er best for deg!

 

Jeg uroet meg også unødig for ting og tang rundt meg. Men det er jo en del av hele angstproblematikken. Nå uroer jeg meg ikke unødig lengre.

 

Synes du skal ta livet ditt opp til vurdering. Det er skummelt å ta det første skrittet, men så er det gjort!! :-)

[Anonym bruker]

Ja! Jeg har blitt frisk av panikkangst!!! Har ikke hatt et eneste anfall siden jeg var ferdig i behandling og det er over 5 år siden. Jeg var kjempedårlig da jeg startet i terapi.

 

Jeg fikk kognitiv terapi som jeg synes fungerte kjempebra. I tillegg jobbet jeg masse med meg selv. Det var slitsomt og tøft, men absolutt verdt det. Jeg brukte ingen beroligende tabletter mens jeg gikk i terapi, da det tar bort litt av effekten av terapien.

 

Du kan få det bra igjen, jeg lover deg det. Ikke mist motet, du er tøff og sterk.

 

Klem

[Anonym bruker]

Regner med at du har sjekket ut alt det fysiske? Stoffskifte, osv.

Mange mangler og sykdommer som virker på nervesystemet. Jeg ble frisk av panikkangst og generelle nerver etter en intensivkur med B12, sprøyter. "Nervevitaminet".

Ellers anbefaler jeg å sjekke ut tankefeltterapi. tft.no.

[Anonym bruker]

 

sist jeg sjekket vitamin manglet mitt var jeg på grensen til for lite b12 vitaminer, har vært gravid etter det og mistet et barn MA, og hadde for lite blod en lang periode men slapp blodoverføring, men jeg har ikke gjort noe med vitamin mangelet mitt, så burde kanskje ta en tur til legen og sjekke?

 

 

kan mangel på b12 vitaminer evt påvirke meg og gjøre meg værre?

[Anonym bruker]

Ikke bare kan det gjøre deg verre, det kan være hele årsaken.

Legen min fortalte også at leger vurderer verdiene noe ulikt + at Norge generelt har strammere nedre grenser enn andre land. Dvs. at mens verdiene dine i Norge kan bli oppfattet som "på grensen", kan de i Danmark bli oppfattet som for lave.

I tillegg kan en "på grensen" verdi være helt ok for meg, men ikke for deg, fordi vi har ulike kropper.

Min verdi var i følge norsk målestokk på grensen, men legen min registrerte at jeg hadde alle de klassiske symptomene på B12 mangel, innkludert "nerver" og panikkangst med jevne mellomrom. Og som sagt, etter en intensivkur ble jeg helt fin.

De fleste av oss har utfordrende hverdager. Jeg har hatt atskillig mer utfordrende dager enn jeg hadde akkurat i den perioden. Men systemet mitt takler det annerledes nå når jeg gir kroppen riktig "bensin".

Kjenner en ernæringsfysiolog som pleier å si: "Folk skulle bare visst hvor mange psykiske problemer som kunne vært løst med riktig kosthold".

Mitt råd: Få en helsjekk, og få i deg det du trenger av vitaminer og mineraler! Så kan du vurdere tilstanden.

Lykke til!