Tålmodighet er en dyd når det gjelder menn...

[tikkende_bombe]

Det har vært mye frem og tilbake, en del snakk om barn, og "skal ha en gang", mange omstendigheter rundt som har vært vanskelige, men stort sett har det vært jeg som har mest lyst på, og savner og blir trist når jeg ser store mager. I kveld sa han at det begynte å bli på tide med planlegging, og lurte på hvordan vi skal gjøre det med medisinene mine! Jeg står på noe jeg ikke klarer meg så godt uten men som ikke skal brukes under graviditet/amming, så det er et problem. Men tydeligvis det eneste problemet, for nå var han klar for å planlegge!

 

Attpåtil spurte jeg om vi ikke skulle gifte oss først likevel (igjen, mye snakk om hvordan ting skal foregå "i fremtiden"), og da var svaret "jo, det synes jeg".

 

Jeg har gjort mitt beste for ikke å direkte mase, men har heller ikke lagt skjul på hva jeg vil. Trodde jeg kanskje var gravid denne mnd og nevnte at jeg synes det var litt trist at det ikke var noen inni der, men har latt det ligge utover det. Kanskje han fikk tenkt litt?

 

*håper å hoppe inn i prøverforumet snart*

[ravnejenta]

Gratulerer! Flott å høra om at det funker- inspirasjon for oss andre utålmodige!

 

*biter tenna sammen litt til*

[Sesilia]

Gratulerer!!

 

Frykter selv at tålmodighet kanskje ikke er en dyd, bare en utsetting av sorgen...

 

*må også bite tenna veldig hardt sammen*

[tikkende_bombe]

Det har vært tider der barneønsket har vært så stort at jeg seriøst har lurt på om jeg måtte velge mellom mann og barn. Nå har vi vært sammen i seks år, og man holder jo sammen for en grunn også, så å måtte velge ville jo ikke gått.

 

Tror et lurt spørsmål å stille er "hva kan jeg/vi gjøre for å få deg til å forstå at det faktisk er trygt med barn nå?". Og: "Om ikke nå, når?" Helt konkret, hva er det som gjør at han vil vente? Ofte er det nok litt udefinerbart, en generell usikkerhet/redsel for "hva hvis". Det viktigste er vel å ta det opp på en ordentlig måte, uten noen form for fiendtlighet eller krav, men likevel gjøre det tydelig at dette ER viktig.

 

Det er vanskelig å ikke mase!

[Sesilia]

Takk for råd...

Ekstra vanskelig fordi vi har ett barn på nesten fire fra før av, så føler klokka tikker veldig i forhold til søsken...

Men skal prøve å ta opp temaet fra den vinkelen! Vi har avtalt tider når vi skal snakke om det, tror det er lurt, så blir det mindre "masing"...

Men han vet i alle fall 100% hvor jeg står...

 

Takk!