Jeg har angstanfall! Hjelp meg! :(

[Anonym bruker]

Med en gang jeg er på tur å falle i søvn ser jeg for meg fæle ting, bilulykker og sånt. Våknet isted med en ekkel smerte i armen og tåkesyn, før det var det hodet.

Vet jo at det bare er angst! Men blir så irrasjonelt redd! Tenker på at hvis jeg dauer nå er det ingen som blir å merke det på flere dager! Jeg er helt alene her med ungen min! Faen! Trodde jeg var kvitt dette nå!

Hva skal jeg gjøre??? Er bedre nå som jeg kom meg ut av senga, men tør ikke gå å legge meg igjen!

[Anonym bruker]

dette var jo ikke noe godt å lese om,,klarer du å styre tankene,altså når du er på nippet til å sove,klarer du å si til deg selv at det er bare en drøm? jeg klrer det selv innimellom når jeg har mareritt om natta..

ellers ta en kopp med noe varmt å drikke og en varmeflaske/rispose/varmepute i nakken...kan gjøre underverker for å bli døsig på en god måte...men jeg vet ikke om det virker på deg. skulle så gjerne hjulpet deg!det er ikke godt med angst!

 

[Anonym bruker]

Gå rundt litt i huset. Beveg deg. Og legg deg et sted du ikke bruker å sove. Bare sov der.

 

fokus på å puste med magen. Kjenne etter for hvert pust at magen beveger seg skikkelig ut av det.

 

Jeg vet godt at bevegelse hjelper, har det slik selv til tider.

 

Blir det for galt, så må du få tatt noe som roer det nå. Har du medisin i krisetilfelle? Det har jeg, og bare å vite at jeg har det kan gjøre at jeg holder ut til det er over.

 

Jeg har ikke angst slik kanskje du har, men panikkangst som av og til varer mange døgn. Men vanligvis kun i 20-30 minutter. Det bare henger seg fast av og til, og da er det pusten som får lide hos meg. Musklene rundt brystkassen kramper eller noe, så da sliter jeg lenge. Jeg har ikke slike tanker som du forteller om. Det er kun pusten, og panikken der.

[Anonym bruker]

Har bevegd meg litt rundt, gikk ut og fikk litt frisk luft, tok en røyk. Har ikke medisin, men tenkte jeg skulle hatt det, bare for å vite at jeg kan ta noe som gjør at det går over.

Klarer ikke å finne noen typiske trekk, for det er lenge siden jeg var plaget med dette sist, og det var i en periode jeg hadde det litt tøft. Nå har jeg det jo bra, så dette kom så overraskende på meg!

Kjennes også ut som om jeg ikke får puste, men jeg puster jo, har vont i brystet!

[Anonym bruker]

Har du barnet ditt der med deg, eller er du gravid? Hvis barnet ditt er der, kanskje det kan sove sammen med deg og i en trygghet?! Du får noen andre å tenke på?

[Anonym bruker]

Det som har hjulpet meg, er å rett og slett la det komme. Jeg lå i sengen en natt og kjente angsten komme og tenkte: Ok, kom igjen, få se hvor ille du kan bli. Gi meg alt du har, jeg kan ta det!

 

Jeg tenkte at jeg ville møte angsten, være i den, kjenne på den. Så kunne jeg etterpå bare gå videre.

 

Jeg visste jo at man ikke dør av angst, og at selv om det er jævlig blir det bedre etterpå. Og jeg tenkte at det er verre å være redd for angsten en å bare hoppe i det.

 

Og det viste seg at det var mindre ille en jeg var redd for. Jeg lå der til slutt og tenkte: Åh, ikke verre? Er det alt du har, dumme angst?

 

Vet ikke om dette passer for deg, men.

 

Lykke til! Du står den av!

[Anonym bruker]

Treåringen sover på eget rom. Kan vel nesten ikke vekke henne og ta henne inn til meg, tenk om hun våkner, men det er jo sikkert bra for meg da...

Det er så jævlig! Har lyst å kakke meg selv i hodet!

[Anonym bruker]

Har også tenkt den tanken, å bare la det komme. Men tenk om jeg blir så redd at jeg får hjerteinfarkt?

Teit tanke det også, hvis jeg skulle fått hjerteinfarkt hadde jeg fått det på spinninga i formiddag...

[Anonym bruker]

Takk for gode råd alle sammen. Dib er godt å ha!

[Anonym bruker]

Jeg har også angst, og det som hjelper meg er å fokusere på noe helt annet. Jeg ser for meg at angsten er mursteiner som sitter på skulderene mine, og at jeg tar mursteinene av skulderene mine og kaster de bort.Da blir jeg mer fokusert på å tenke på de og at angsten ligger ved siden av meg, og at jeg kan tenke på det en annen gang. Høres sprøtt ut, men er veldig greit å finne en måte og få tankene bort og avlede det hele på.

 

Håper du får sove etterhvert, angst er ikke noe godt..

 

Lykke til!! =)

[Anonym bruker]

Vet at det kjennes ut som om du kan få hjerteinfarkt, men du får jo ikke det. Husk at du snart er ferdig! Litt som fødsel, egentlig. For hver rie er det færre igjen....

 

Mursteinsrådet er også lurt, synes jeg. Egentlig handler det vel om kognitiv mestring: Ikke rømme mentalt fra angsten, du er sterkere en den. Du klarer dette!

 

Jeg heier på deg!

[Anonym bruker]

Jeg leser meg i søvn, eller ser på TV til jeg sovner av meg selv.

Er heldigvis lenge siden sist, men jeg kunne ikke "bare la det komme"

Jeg ble presset ned i madrassen, kramper i hele kroppen så jeg ikke kunne bevege meg en smule eller trekke pusten. Forferdelige greier.

 

Jeg måtte kontrollere tankene, og gjør det best ved feks å lese meg i søvn... Lite søvn til tider da....

 

Søke hjelp om dette skjer ofte er sikkert lurt.