Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2009 #1 Skrevet 31. oktober 2009 Innrømmer at jeg har et anstrengt forhold til svigermor. Hun er en relativt spesiell dame som får de fleste til å løfte på øyenbrynene, det er greit nok. Det jeg sliter med å tolerere er at hun bruker sykdom som unnskyldning for å slippe unna alt hun ikke ønsker å gjøre. Hun vil ikke gå i konfirmasjoner etc, og er alltid syk i disse sammenhenger. Hun vil helst ikke hjelpe til med henting i barnehage eller pass av barn, da er hun dårlig. Men er det et loppemarked å gå på, eller noe annet hun liker å drive med, er hun aldri syk. Ingen har stillt krav til henne på sikkert 20 år. Hun har ikke jobbet, eller hatt andre forpliktelser, og jeg mener at hun har blitt for vant til å gjøre bare det hun selv gidder/ønsker. Kan noen hjelpe meg med tips til hvordan jeg kan ha tolleranse og tålmodighet med henne? At jeg ikke helt klarer henne, ødelegger også en del i forholdet til mannen min, og vil smitte over på barnas følelser for henne.
Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2009 #2 Skrevet 31. oktober 2009 Ha ha, Svigermor skulle det stå. Guri malla for en feil
prekæs Skrevet 31. oktober 2009 #3 Skrevet 31. oktober 2009 Mulig hun har en form for sosial angst. I konfimasjoner, ved henting i barnehage etc, er man langt mer i fokus som person, enn som en tilfeldig kunde på ett loppemarked. Er temmelig vanlig å bli folkesky og å få problemer med psyken, hvis man går rundt og ikke gjør noe som helst nyttig over så lang tid, skulle jeg tro. Ellers så går det vel an å spørre direkte om hvorfor hun kan både det og det, men ikke det. Slik at hun føler at hun blir stilt krav til og at ting forventes av henne. "Ala, "jeg regner med at du kommer, vi kan hente deg og kjøre deg hjem hvis du vil" Vanskelig det der.
Anonym bruker Skrevet 31. oktober 2009 #4 Skrevet 31. oktober 2009 Takk for svar. Ja, hun har litt sosial angst, det vet jeg jo, men dette strekker seg til alt hun ikke gidder, gjelder selv om hun slipper å forlate huset. Hun har fått lov til å holde på sånn alt for lenge, og folk bare duller med henne. Klarer ikke ta henne seriøst. Det er så mye fjas med henne. Det forventes at alt skal foregå på hennes premisser hele tiden...lei av det.
prekæs Skrevet 31. oktober 2009 #5 Skrevet 31. oktober 2009 Kanskje hun må dras med ut. Har ikke så veldig peiling på angst, men kanskje hun trenger å øve seg litt i trygge omgivelser. Er enig i at det kan bli noe slitsomt når det hele tiden forventes at andre må ta hensyn. Spesielt om man føler at noen bruker sykdom som unnskyldning for å slippe kjedelige ting som også forplikter. Foreslå støttekontakt for henne. Jeg vet at noen med angst får det for å komme seg ut litt. Alle mennesker har vel angst i enkelte situasjoner. Alle (nesten) har vel kjent skrekken av å måtte ta ordet i forsamlinger for første gang, og det må være helt forferdeilig å føle slik hver gang man må ut blant folk og gjøre vanlige, hverdagslige ting som å hente i barnehage.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå