Har angst for å måtte gå på overtid.....=/

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Er 10 uker på vei og har fødselsangst etter sist fødsel.... Endte med vakuum pga veldig høy fosterlyd og ruptur grad 3-4...=/

Gruer meg veldig til fødsel pga denne rupturen og klippinga! Det gjorde at jeg ikke husker at Iris var en sånn bitteliten baby! Denne tiden vill jeg gjerne huske denne gangen..

Har masse jeg er redd for til fødsel, men trenger ikke ramse opp alt her.. Men overtid er jeg sinnsykt redd for.. Vet om mange som har mistet babyen sin når de har gått på overtid (inne i magen da..)

 

Skal egentlig på samtale på sykehuset nå på fredag, men kan ikke dra på den da jeg har fått meg jobb.. Er bare et ukesoppdrag i første omgang men mulig det blir lenger. Man vet ikke ennå...

Men når jeg er så redd for alt mulig med fødsel og gjøre (er like red for KS) er de da så snille at de kan sette meg igang på termin eller noe??

Er ikke ventetiden jeg er redd for. Er rett og slett det at babyen kan dø i magen. =(

Vi holdt nemlig på å miste Iris under fødsel pga hjertet hennes. Viste seg etter at hun ble født at hun hadde 2 hull i hjertet. De så ikke dette på noen av UL'ene jeg var på.

Skal få ekstra oppfølging denne gang, men vet ikke om dette hjelper iom at de ikke så hjertefeilen til Iris heller...=/

 

[NormaJean]

huff, ikke greit dette her =/

Jeg skjønner deg kjempe godt, jeg var veldig redd forrige gang og fødselen endte i akutt ks. Jeg var svært redd for å gå overtid og hadde en kjempegod dialog med overlegen og "min" JM på sykehuset. På overtidskontrollen ved 6 dager over termin bare så legen på meg og sa : ja, da setter vi i gang da;) hun skjønte at det var lite poeng for meg å gå noe lenger. Desverre var igangsettingen ikke så effektiv og det viste seg at babyen lå feil i bekkenet mitt og kom seg ikke ut. Så da ble det KS.

 

Jeg har allerede snakket med "min" JM på sykehuset (er 13 uker), hatt en god lang samtale med henne om planen for dette svangerskapet. Og det innebærer muligheten for å bli igangsatt før tiden, planlagt KS, eller se om jeg tørr å la naturen gå sin gang.

Hun er så super, lytter og forstår meg kjempe godt.

 

Så jeg tenker at får du snakket med sykehuset og sånn så burde det ikke være noe i veien for at de kan hjelpe deg med å få den oppfølgingen og hjelpen du trenger. Vet om flere her inne som har blitt igangsatt før termin pga angst. Jeg fikk og får iallefall kjempegod oppfølging.

 

stor klem

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Så bra at du fikk god oppfølging!

Er faktisk livredd for alt som har med fødsel å gjøre. Sist var jeg redd for lystgassen og epiduralen også... Lystgassen pga at den maska så så stor og skummel ut, og epiduralen fordi den skulle inn i ryggen.

En ting er sikkert denne gang; at jeg skal be om epidural FØR jeg blir utslitt... Hadde hatt rier hvert 2-3 minutt i 22 timer da jeg fikk den sist.

Og etter jeg hadde fått den tok det 2 timer før snuppa var ute.

 

Det som er problemet er at de har helt feil innstilling for alle typer pasienter på St.Olavs! De tar seg virkelig ikke av folk. Synes det virker som de er der bare pga å få lønn...

Har egentlig ikke lyst å føde der, men vil heller ikke på Orkanger eller Levanger. HVERTFALL ikke sistnevnte! Fysj...

 

Vet ikke om oppfølging i svangerskapet hjelper på angsten min altså.. Hva skal det hjelpe på da? Det jeg er redd for er å føde, at ungen skal ut. Å revne, bli klippet, at det ender i KS. Og at ungen min skal dø under fødsel.

Fikk ikke noe informasjon om hva som skjedde når Iris skulle ut. Hadde hatt pressrier i 3 kvarter, som de sa at IKKE var pressrier. Må bare si at akkurat om det er pressrier eller ikke MERKER du!! Veldig veldig godt... Så lå i 3 kvarter og holdt de tilbake før hjertelyden va på 210, 199, 180, 200 osv... Fikk ikke beskjed om noenting da rommet rydde fult av leger jordmødre og barneleger. Snakket bak forhenget om å "trille meg ned" som da er på operasjonsstua. Men de skulle bare sjekke åpning først,... Jordmor utbryter når hun sjekker at "her er det faktisk 10 cm" og halvparten forsvinner ut.....

Vakuum blir satt på plass og jeg fikk beskjed om å presse.Da var jeg så redd at pressriene hadde forsvunnet.....

 

Ungen kom jo ut, blå/grå men med apgar på 8,8,9 =) Så det er jo ikke så værst!! =)

Men jeg er redd for å ikke få den informasjonen jeg trenger. De sjekket ikke åpning før jeg fikk epidural.. Den fikk jeg 23.30. De sjekket åpning da jeg kom inn 21.15 da var den på 4-5 cm. Og når det hastet med å få henne ut. 01.15... Hun var ute 01.35.

 

Så det vil si at hvis jeg åpnet meg 1 cm i timen, hadde jeg 8 cm når jeg fikk epidural! Hadde jeg fått den beskjeden hadde jeg kanskje sluppet epidural, og dermed kjent pressriene enda tidligere. Og kanskje sluppet å bli klippet osv!!!

 

Men pga dårlige jordmødre så ble det et hellvette...

Fatter ikke at det er mulig..

På barsel ble jeg ikke hørt da hun ikke ville spise på 2 døgn. Sa til dem at hun kom til å bli slappere og slappere. Men det var vanlig at de ikke spiste første døgnet.. Greit nok.. 2.5 døgn etterpå ble de stresset da de så at jeg hadde rett og ungen måtte tvangsfores med sprøyte! De ga henne heldigvis flaske til slutt, og hun fikk i seg litt melk og ble kvikk nok til å ta puppen da hun var 3.5 døgn...

 

Rett og slett føler jeg meg utrolig dårlig behandlet!! Og det gjør angsten skikkelig ille.....

[vi har verdens fineste gull]

Alle er jo redde for dette. Dersom alle kunne få det som de ville, er det nok MANGE som vil bli satt i gang. MEN, det er mye negativt med det også. Ekstremt lang fødsel er bare en av de...

 

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Nei, alle er ikke redde for dette!

Mange av mine venninner gruer seg ikke/ er ikke redde...

Når man har vært igjennom det en gang, så vet man hvordan det er, og hvilket smertehellvette det er.

Det sliter på en person sinnsykt psykisk å være gjennom en sånn fødsel.

Jeg føler jeg ble fratatt hele barselstide pga at jeg rett og slett ikke klarte å gå! Jeg kom meg ingen vei. Klarte å komme meg på do selv. Men spiste eller drakk nesten ingenting for å slippe å gå på do!!

 

Den kommentaren der tror jeg faktisk du kunne spart deg for "vi har verdens fineste gull"

Du har tydeligvis hatt en fin fødsel! Noe ikke alle har.

Mange dødfødsler kunne vært unngått dersom de ble satt igang rett over termin også. Det er jeg helt sikker på! Det er ikke bra for en baby å ligge i magen i 14 dager+ over termin. Og særlig ikke hvis man blir satt tilbake 14 dager på UL når man vet når man hadde mens sist. Da går man 28 dager over tiden og dermed er det ikke rart ungen dør.

 

Tanken på abort er inne i bildet ennå, SÅ ille er det! Jeg er totalt motstander av abort, og trodde jeg skulle være den siste som skulle vurdere det. Men her sitter jeg...

 

[vi har verdens fineste gull]

Spart meg for? Hvorfor det? Jeg mener det jo...

Jada, kan ikke si min fødsel var av de verste, gjort på 12 timer og overlevde det gjorde både jeg og babyen:)

Revne derimot, det gjorde jeg til de grader, så barseltiden den første tiden var ikke all verdens her heller.

Men herlighet, jeg nekter å tenke på dette enda. Nå gleder jeg meg over at vi skal få en herlig liten skatt til, og at jenta vår endelig skal bli storesøster.

 

 

 

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Det er bare 13 mnd siden dette skjedde, så henger friskt i minnet ennå. Klarer ikke å glede meg til dette om det skal skje igjen.

[Huldretussa ' en av hver sort']

Har lest de andre inleggene i denne tråden. Vil bare si at jeg tror du bør komme deg på samtale på sykehuset så fort som mulig. Du får fri fra jobb en time eller to for å dra på sykehuset. De behøver ikke si hva det dreier seg om, bare at du må på "kontroll" og hvor lenge du blir borte. Er ikke godt for deg å ha det slik. Skulle heller kose deg med den nye spiren og ikke gå her og engste deg for overtid og fødsel nå.

[NormaJean]

kjære HI, ignorer det svaret du får fra hun ene her. Hun viser veldig lite empati og har tydeligvis lite forståelse for at andre kan føle ting annerledes enn henne selv.

 

Jeg syns du skal skrive ned hvordan du opplvede forrige fødsel, allt som gjorde deg redd og usikker. Fortell din opplevelse av den behandlingen du fikk og hva det har gjort med deg i ettertid. Sørg for at du får deg en JM samtale og ta med deg det brevet slik at JM kan lese hvordan du opplever hele situasjonen og du slipper og fortelle det gang på gang.....

 

 

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Har ikke hatt tid denne uke til å fått svare=/ Hadde time på torsdag men måtte ringe og avbestille den. Fikk time neste torsdag.

 

Lurt det med å skrive ned historien.. Har jo allerede gjort det.. Som en klage da, som jeg skulle sende til fylkeslegen. Det ble ikke gjort. Men etter denne fødsel blir den sendt, uansett..