Vanskelig å overlate liten baby til barnevakt?

[Mamma og lille M]

Veslejenta er nå tre måneder gammel, og jeg begynner å lengte etter en tur ut om kvelden. Har prøvd en gang med besteforeldre som barnevakt, og det gikk fint. Men siden vi ikke har noen besteforeldre som bor i nærheten må vi nå finne en barnevakt utenom familien. Synes følelsesmessig dette er vanskelig, vet ikke om jeg er klar for å overlate henne til noen andre en hel kveld...

 

Er det flere som har det sånn? Rasjonelt sett vet jeg jo at det kommer til å gå bra og at hun ikke lider noen nød uten oss i noen timer. Men det river i hjerteroten å tenke på at hun kan våkne og være redd hvis vi ikke er der!

 

Noen som også har/hadde det sånn? Råd til å komme seg gjennom det?

[Rampongi]

Åh, Mamma og lille M.

Jeg har det helt likt. Det river i hjerteroten min også når jeg tenker på at hun kan bli redd og at ting ikke skjer likt hos barnevakt som når vi er hjemme osv.. min jente er bare 7 uker enda, men jeg regner jo med at far og jeg har lyst til å finne på noe sammen en kveld om ikke lenge.

uff, det e vel bare å hoppe i det i etterhvert her..

[ifie]

Vent til du føler deg komfortabel med det, da! Eller så kan du dra ut med venner og la pappan være hjemme?

 

Jeg kjenner godt til følelsen, nemlig!

[Gjest eelis+guttespire *har født*]

Blir man noen gang komfortabel med det da, hehe? Jeg levner han ikke med andre for å gå på do engang, hvis det er noen utenom familien og den aller nærmeste vennekretsen...

[magica og lille tryll ♡]

Hehe... dette hørtes veldig kjent ut!

 

Jeg har begynt å øve meg jeg nå. Slipper henne avgårde på en liten trilletur eller lar tante passe henne en time nå og da. Tenker kun på henne og alt som kan gå galt, men har så lyst at hun skal ha gleden av å være sammen med andre enn oss. Man må jo være klar for det såklart, men jeg "tvinger" meg selv til å gi slipp. Håper da det blir lettere å overlate henne til noen en helaftens etterhvert. )

Hun er 4 mnd