Ang. psykopater

[Anonym bruker]

Noen som har vært sammen med en psykopat, eller som har noen erfaringer med en, som kan fortelle litt om forholdet, hvordan personen var o.s.v.

 

Blir veldig takknemmlig for svar.

[Anonym bruker]

Dytter litt...

[Anonym bruker]

Møtte en når jeg var 16.

 

Klarer ikke finne ut nøyaktig når det begynte å "gå galt", men..jeg får prøve å fortelle litt

 

Som sagt, møttes når jeg var 16, han var 19. Etter et par måneder så gjorde han det slutt, og ble selvfølgelig veldig lei meg! Men han "tok" meg tilbake etter noen uker. Jeg var jo veldig ung og veeldig forelsket!!

 

Etter dette gikk det bare utenfor egentlig. For all del. Vi hadde mye morro. Jeg begynte å bli deprimert. Om dette var tidlige tegn på at han behandla meg veldig dårlig, eller ikke kan jeg ikke svare på den dag i dag. Men uansett, han utnytta det at jeg følte meg sårbar. Begynte først å bli drittsur og skjelle meg ut hvis jeg snakka i telefonen med ei venninne mer enn å si "Har besøk. Snakkes." Så snakka mindre og mindre med venninnene mine.. Klarte å sette meg mot mine foreldre og resten av familien og, på et vis. Skjønner ikke helt hva som skjedde der.

 

Men han næra og fyra opp under usikkerheten min og ensomhetsfølelsen. Han gjorde meg sakte men sikkert avhengig av han. Så begynte det som satte værste spor tror jeg. "Hva faen spiser du det der for da? Er du ikke feit nok fra før??" hvis jeg prøvde å spise en liten sjokolade, mer enn ei halv potet til middag o.s.v. Fikk meg til å føle at ingen andre ville ha meg! Så begynte han på sex'en. Hvis han ikke fikk akkruat når HAN ville, så ble det et helvete. Skjellordene hagla.

 

Det bare ble værre og værre ettersom tiden gikk. Og så forlova vi oss. Han turte ikke si det til foreldrene mine, så jeg måtte si det alene..på familietur til syden!! Han rømte til rommet. Så det på min mor at hun ikke var glad for dette her!

 

Jeg var da blitt 18. Men jeg hadde det jo ikke bra. Og det ble mye festing når han var på jobb (jobbet på fiskebåt og var borte 2 uker og hjemme 2 uker). Det hele endte jo med at jeg var utro. Flere ganger. Og jeg angrer ikke ett sekund!! Forelsket meg til slutt i en jeg hadde hatt noen møter med. Og klarte å gjøre det slutt med han som hadde holdt meg nede i dritten i snart 3 år. Takket være den forelskesen min til han andre, klarte jeg og å la være å falle for triksene hans. Han kom på døra hjemme hos foreldrene mine og prøvde å overbevise dem om at jeg var syk i hodet og trengte hjelp. Og fortalte om utroskapene mine, og forventa at de skulle syns synd på han!! MEN! Han var tydeligvis ikke klar over kjærligheten mellom pappa og datter... så han nærma seg ikke huset vårt lengre. (bodde hjemme hele tiden)

 

Noen måneder senere, så traff jeg på han igjen. Vi begge dumpa de vi hadde hatt et kort forhold med for å prøve igjen. Det varte i 4 dager. Da reiste jeg på tur med ei venninne jeg jobba med. Meldingene jeg fikk når jeg ikke svara på telefonen (som jeg ikke hørte fordi musikken var på full guff døgnet rundt! Fest jo!!), var helt grusomme. "Hva i helvete er det tror du gjør nå? Du må svare meg når jeg ringer, eller PULER du noen andre nå? Faen for ei hore du er!!" o.s.v. Jeg plukka opp telefonen, ringte han opp igjen og sa: "Hvis du tror at du har noe makt over meg fremdeles, så tar du skremmende feil! Dra til helvete!! Du er ikke verdt en kalori, jævla psykopat jævel!!"

 

Og det var det siste jeg sa til han... inntil for et par år etter det. Sleit lenge med følgene av sånn han hadde behandla meg. Og fant ut jeg hadde noe usagt, og sendte en laaaang melding til han. Den slutta med " Gud forby at du noen gang igjen kommer til å behandle noen sånn som du behandla meg!!!"

 

Da, var jeg ferdig med han.